Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet til samferdselsministeren:

Miljøvernministeren ønsker å legge avgift på søppelinnlevering for å stimulere til kildesortering og gjenbruk. Samtidig planlegger blant annet Tromsø kommune å investere store beløp i forbrenningsanlegg, og dermed gjøre kildesortering vanskeligere og mindre lønnsom.

Anbefaler miljøvernministeren kommunene å satse på kildesortering eller forbrenningsanlegg?

Statsråd Sissel Rønbeck: I tråd med Regjeringens politikk på avfallsfeltet anbefaler jeg selvsagt kommunene å satse på kildesortering av avfallet. Selv med omfattende kildesortering vil det imidlertid alltid oppstå noe restavfall som ikke gjenvinnes. For dette avfallet vil det være behov for en sluttbehandlingsløsning, og da er forbrenning og deponering likestilte alternativer.

I prinsippet er det ikke noe motsetningsforhold mellom satsing på kildesortering og investering i et forbrenningsanlegg. For kommuner som ønsker å investere i slike anlegg, blir det imidlertid viktig å gi anlegget en riktig dimensjonering i forhold til gjenvinningspotensialet for avfallet. I alle konsesjonene fra SFT for avfallsforbrenningsanlegg blir det stilt krav om at det kun er restavfall som skal brennes. Dessuten legger vi vekt på at forbrenningsanlegg for avfall i størst mulig grad skal utnytte energien som oppstår i anlegget.

I tråd med St.meld.nr.44 (1991-1992) om avfallspolitikken er det iverksatt en rekke tiltak for å fremme gjenvinning av avfall der dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Blant annet er det etablert særskilte returordninger for flere avfallstyper. Fra 1995 har kommunene plikt til å ta full kostnadsdekning ved fastsettelse av avfallsgebyrene, og de er gjennom loven oppfordret til å differensiere avfallsgebyrene for å stimulere til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Også konsesjonskravene til forbrenningsanlegg og fyllplasser er de siste årene blitt betydelig skjerpet.

Til tross for alt dette fører avfallshåndteringen fortsatt til vesentlige miljøvirkninger som ikke inngår i avfallsgebyrene. Dette medfører samfunnsøkonomisk ulønnsomme tilpasninger, idet det er for billigå sluttbehandle avfall i forhold til å gjenvinne det. Regjeringen vurderer derfor å innføre en avgift på sluttbehandling av avfall, og en arbeidsgrupperapport om dette er nå sendt på høring.

Selv om utviklingen er positiv og gjenvinningen av avfallet er økende, ansees det å være et betydelig urealisert potensial for økt gjenvinning av det kommunale avfallet. De nevnte gjennomførte og planlagte virkemidlene vil kunne bidra til å utløse dette potensialet.

Erik Solheim (SV): Det er alltid litt vanskeligere å stille oppfølgingsspørsmål til en annen statsråd, men i dette tilfellet er det jo noe så sjeldent som en statsråd som har betydelig innsikt i det andre fagfeltet som hun skal svare for.

Jeg oppfatter det svaret jeg nå fikk, som forholdsvis positivt. SV vil støtte en søppelavgift som miljøvernministeren har foreslått, under forutsetning av at midlene brukes til kildesortering. Hvis ikke, er det ikke et forslag vi kan støtte, da får ikke folk i praksis noen mulighet. Men det er en litt annen debatt. Det viktigste nå er at statsråden sier at det kun er restavfall som skal brennes. Jeg ber statsråden bekrefte at Regjeringens politikk er at man ikke anbefaler noen kommuner å bygge noen form for forbrenningsanlegg som forutsetter - av økonomiske grunner bl.a. - at man tar inn i disse forbrenningsanleggene noe av det som kan gjenvinnes. Parolen er altså: maksimal gjenvinning og maksimal gjenbruk, og at kun det som da er til overs, eventuelt kan forbrennes.

Statsråd Sissel Rønbeck: Som jeg sa i mitt første svar, er det slik at utgangspunktet for konsesjonene fra SFTs side er at forbrenningsanleggene skal behandle utelukkende restavfall. Det bør legges til at i vurderingen av dette både fra kommunenes side og forurensningsmyndighetenes side er det slik å forstå at maksimal gjenvinning ikke bare knytter seg til tekniske muligheter, men til hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Og det er ikke bare enkelt å foreta disse vurderingene. Men for ytterlige å stimulere til kildesortering og gjenvinning har vi altså, som jeg sa, under vurdering - noen konklusjon på det punktet er ikke trukket - også å stimulere ved hjelp av en avgift på sluttbehandling.

Erik Solheim (SV): Jeg velger fortsatt å se dette positivt på den måten at Regjeringen faktisk har tenkt å sette i gang en offensiv for å gjøre det mulig å gjenvinne og gjenbruke mer av alt avfallet i Norge. Jeg vil be om at statsråden bekrefter det og samtidig den erfaring at det internasjonalt viser seg mulig å gjenbruke og gjenvinne stadig mer, bl.a. av en omfattende maskinpark. I Tyskland og Nederland gjenvinner man store deler av kontormaskiner. Biler kan man gjenvinne i en helt annen grad enn man trodde tidligere. Dette er den internasjonale trenden.

I forlengelsen av det resonnementet ber jeg statsråden også bekrefte at departementet vil anbefale kommunene ikke å satse på forbrenningsanlegg som er slik dimensjonert at man ikke tar høyde for at det vil kunne bli stadig mindre avfall som er såkalt restavfall, til deponier eller forbrenning, at man ikke gjør noen store økonomiske investeringer nå som tvinger en til å ta inn mye avfall i fremtiden i forbrenningsanlegget for slik å få nedbetalt hele anlegget.

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg er helt enig med miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i et utsagn han kom med for en tid tilbake, og som lød som følger: Ingen har gjort så mye med søpla som Berntsen! Det skal han ha. Derfor vil jeg også si det slik at vi ikke nå setter i gang noen offensiv, men det arbeidet som foregår i forbindelse med avgiftsspørsmålet, er et eksempel på at denne regjeringen viderefører Berntsens offensiv på dette området.

Når det gjelder spørsmålet om dimensjonering av forbrenningsanlegg, deler jeg de synspunktene Solheim her gav uttrykk for. Jeg ser det slik at det er interessant å vurdere avgift også som et virkemiddel for å bidra til at kommunene ikke setter seg i en så håpløs situasjon som han nettopp beskrev, at en må ha lite kildesortering for å få lønnsomhet i et forbrenningsanlegg.