Kaci Kullmann Five (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

På en miljøkonferanse i Brussel 7. mai 1997 i regi av Globe International uttrykte parlamentarikere fra Europa, USA og Japan dyp bekymring over hormonhermende kjemikaliers innvirkning på mennesker og dyr. En rekke fagfolk frykter virkningene av slike stoffer.

Hvilke tiltak for å redusere denne faren går miljøvernministeren inn for, og inngår et initiativ til uavhengig og målrettet forskningsinnsats i miljøvernministerens tiltak?

Statsråd Sissel Rønbeck: En rekke miljøgifter er kjent for å ha negative virkninger på helse og miljø. Noen av disse, de såkalte hormonhermerne, har hormonliknende effekter. Hormonforstyrrende effekter er følgelig en av mange skadelige virkninger som miljøgifter kan forårsake.

Regjeringen jobber bredt for å redusere faren slike stoffer medfører, og føre var-prinsippet er og kommer fortsatt til å være et rådende prinsipp i dette arbeidet.

Forsknings- og utredningsarbeidet om kjemikalier med hormonliknende effekter er i de siste årene vesentlig styrket og vil fortsatt bli gitt høy prioritet. Temaet prioriteres bl.a. i aktuelle norske forskningsprogrammer, og Norge deltar i et betydelig nordisk samarbeid om forskning på dette området. Samlet sett ligger Norden langt fremme også i arbeidet med å bekjempe disse kjemikaliene.

Det er særlig en gruppe kjemikalier som brukes i rengjøringsmidler og i maling og lakk, som utgjør et potensielt helse- og miljøproblem i Norge. Myndighetene har derfor bestemt at bruken av disse kjemikaliene skal stanses innen år 2000. I tillegg er flere av kjemikaliene som mistenkes for å ha hormonliknende effekter, allerede strengt regulert fordi de også forårsaker andre typer effekter. SFTs kontrollvirksomhet har dessuten fokusert spesielt på såkalte hormonhermere.

Jeg ser det som viktig å bedre allmennhetens tilgang til informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier. For å få til det bygger vi bl.a. opp et informasjonssenter under Stiftelsen GRIP senter, der både forbrukere og næringsliv skal kunne få informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Miljøgiftenes evne til å fraktes over store avstander og den økende handelen med slike stoffer og produkter, gjør at internasjonalt arbeid også på dette området blir stadig viktigere. Miljøvernmyndighetene vil derfor være en pådriver i arbeidet med å nå målet om å stanse utslipp av miljøgifter til Nordsjøen innen en generasjon. Dette arbeidet vil også omfatte hormonhermere. Miljøvernmyndighetene vil også arbeide for å påvirke EU til å foreta en streng regulering av disse stoffene. Norge deltar dessuten aktivt i globalt arbeid for å redusere spredning av miljøgifter.

Så til slutt: Om kort tid kommer Regjeringen til å legge fram en stortingsmelding om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Arbeidet med å redusere faren ved helse- og miljøfarlige kjemikalier generelt, og ved hormonhermere spesielt, vil bli bredt omtalt i denne meldingen.

Kaci Kullmann Five (H): Jeg takker statsråden for svaret, som viser at det fra norsk side er et engasjement i dette svært viktige spørsmålet om disse hormonforstyrrende - for det er jo egentlig det vi snakker om - giftene og kjemikaliene.

Jeg må si at det seminaret jeg var med på, gjorde at jeg satt igjen med gåsehud etterpå, og vel så det, og det var jeg ikke alene om. Også folk som hadde jobbet mye med det, ble meget forskrekket over hvilke fakta som ble lagt på bordet, ikke minst det faktum vi stilles overfor ved at det er 100.000 syntetiske kjemikalier i handelen, og at vi får ca 1.000 nye produkter inn på markedet hvert eneste år, og at analysene for å finne frem til hvilke hormonforstyrrende virkninger som settes inn, er meget vanskelige. Jeg er derfor glad for at det også ligger en rekke forskningstiltak i dette, men vil be om at statsråden spesielt tar med tilbake min bekymring for at man ikke har en god nok internasjonal koordinering av disse forskningstiltakene. Det tror jeg er særdeles viktig.