Ola T Lånke (KrF): Jeg skal tillate meg å stille dagens siste spørsmål til justisministeren:

Foreningen 5 f representerer etnisk blandede familier fra det tidligere Jugoslavia. Som jugoslaver har de mistet land, nasjonal identitet, kultur og språk, og har ikke noe fedreland å vende tilbake til. Noen av dem har ennå ikke etter 4-5 år fått svar på sine asylsøknader.

Vil justisministeren være behjelpelig med å gi disse fedrelandsløse personene et nytt fedreland, nemlig Norge?

Statsråd Gerd-Liv Valla: For at jeg skal være helt sikker på at jeg skal treffe spørsmålet til Ola T Lånke, skal jeg gi noen kommentarer og noen svar som muligens går litt lenger. Men jeg gjør det likevel for å kunne gi et så fyllestgjørende svar som mulig.

Først vil jeg minne om Regjeringens beslutning av 7. november 1996 som innebar at for alle bosniere i Norge skal all retur til hjemlandet være basert på frivillighet. Beslutningen om at ingen av disse bosniere må reise tilbake til Bosnia uten at de selv ønsker det, gjelder også for bosniske borgere av etnisk blandede familier.

Dette betyr at alle disse bosnierne - om de selv ønsker det - kan anse Norge som sitt nye fedreland.

Når det gjelder bosniernes oppholdsgrunnlag, har de helt fra ankomst til Norge hatt beskyttelse her i form av ettårige midlertidige arbeidstillatelser som automatisk er blitt fornyet. De har således hele tiden vært sikret trygt opphold i Norge. Etter tre år med en slik tillatelse kan de bosniere som selv ønsker det, etter loven kreve å få sin søknad om asyl behandlet. Bare et fåtall bosniere har krevd å få sine asylsøknader behandlet. Hittil har 18 bosniere blitt innvilget asyl som resultat av Utlendingsdirektoratets behandling av disse søknadene. De som har fått avslag på sine asylsøknader, har fått opphold på humanitært grunnlag, hvilket de uansett var sikret som følge av Regjeringens beslutning 7. november 1996.

Ellers kan jeg nevne at en person som er statsløs, vil kunne erverve norsk statsborgerskap etter en botid på fem år i Norge, mens det vanlige botidskravet er sju år. Forutsetningen er at vedkommende rent faktisk er statsløs og ellers fyller de ordinære krav til vandel osv. etter statsborgerlovgivningen.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Disse menneskene fra eks-Jugoslavia som er fra blandede familier, er blitt kalt barn av Atlantis, fordi deres hjemland er blitt borte, og de opplever at de har mistet sin nasjonale identitet og har ikke noe å vende tilbake til.

Det er jo slik også for svært mange av dem som har flyktet fra eks-Jugoslavia, at de har det vanskelig, men det er ingen tvil om at mennesker fra blandede familier har en spesiell belastning som går ut over deres familier, og barn ikke minst, og har store påkjenninger og stor slitasje. Derfor er det grunnlag for å se på disse på en spesiell måte. Jeg er klar over at noen har fått opphold og fått innvilget asyl, noen har fått avslag og noen venter. I hvilken grad de ikke har krevd behandling, kan ikke jeg svare på, men jeg håper at det ikke beror på en misforståelse.

Det jeg ønsker å spørre statsråden om som et tilleggsspørsmål, er: Er statsråden enig i at familier med blandet etnisk bakgrunn er i en særstilling, og vil hun sørge for å skjære igjennom nå slik at disse fra blandede familier kan få et positivt svar på sine søknader - i hvert fall de som har den liggende inne?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Hvis jeg nå forstod representanten Lånkes tilleggsspørsmål riktig, så var det spørsmål om ikke alle bosniere og etnisk blandede familier bør ha krav på asyl i Norge, hensett til de spesielle problemer som gjør seg gjeldende for dem. Da er mitt svar at i disse sakene må det i likhet med andre asylsaker foretas en konkret vurdering av om vedkommende søker fyller vilkårene for å kunne anses som flyktning etter Flyktningkonvensjonen. Det forholdet at en søker er av en etnisk blandet familie, vil således være et av flere moment i en helhetsvurdering. I noen tilfeller kan dette få avgjørende betydning for sakens utfall, mens det i andre saker ikke vil kunne bli tillagt avgjørende vekt.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker igjen for svaret og konstaterer vel at statsråden ser et visst problem med blandede ekteskap, men kanskje ikke større enn mange andre problemer. Jeg synes det er viktig å legge vekt på nettopp dette forholdet når man skal behandle disse søknadene.

En annen side av dette er at disse flyktningene ikke har utenlandspass, og derfor ikke kan reise så langt som til Sverige en gang. Mange av dem har fått jobb, noen har startet eget firma, og de har behov for å bevege seg for å kunne drive sin virksomhet, men opplever at de er avstengt fra dette. Så henvises de til bosniske myndigheter, og noen får avslag. Dette føler de også vanskelig, nettopp fordi Bosnia ikke er et land de noen gang kan reise tilbake til.

Mitt spørsmål til slutt til statsråden blir: Går det ikke an å gjøre noe med dette, slik at de mens de venter på å få statsborgerskap eller bli norske, kan få reisepass så de kan bevege seg fritt over landegrensen?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg kan ikke her og nå gi et svar på det Lånke tok opp, men jeg tar med meg det som nå kom til slutt, og vil se på det. Ellers viser jeg til mitt hovedsvar og til mitt første tilleggssvar.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandla.