Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg har fylgjande spørsmål til justisministeren:

I desember 1996 nedsatte Justisdepartementet en kirkeasylkommisjon som skulle gå gjennom sakene til 14 barnefamilier. Bakgrunnen for dette var hensynet til barna, og den påkjenning det var for dem å leve i kirkeasyl. Familiene bor i asylmottak. Kommisjonen skulle avgi innstilling til påske, men fristen er utsatt til 1. juli 1997.

Hva er årsaken til at kommisjonen ikke har klart å holde fristen, og hvordan ser statsråden på den lange saksbehandlingstiden?

Statsråd Gerd-Liv Valla: I henhold til mandatet for kommisjonen fikk hver familie en frist til 1. februar 1997 til å fremlegge tilleggsopplysninger i sine saker. Etter dette skulle kommisjonen gjennomgå sakene og komme med en innstilling innen 1. juni 1997.

I ettertid er denne fristen, etter anmodning fra kommisjonen selv, forlenget med en måned, altså til 1. juli 1997 - dette fordi kommisjonen fant at den angitte tidsfrist var i korteste laget for å kunne foreta en så skikkelig og grundig behandling som den ønsket.

Kommisjonen startet arbeidet med sakene i februar i år, da tilleggsopplysningene var kommet inn. Hensett til mandatet kommisjonen har fått, og at den skal gjennomgå sakene til 15 familier med til sammen 27 barn, finner jeg det vanskelig å karakterisere dette som lang saksbehandlingstid. Jeg er også sikker på at den innstilling kommisjonen skal avgi, vil være basert på et meget grundig forarbeid.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg takkar statsråden for svaret. Då skulle altså ikkje påskefristen vera riktig, og eg er feilinformert. Men det vert i alle fall ikkje fleire utsetjingar.

Eg har ei lita tilleggsbøn: Kan justisministeren tenkje seg å gje dei få som framleis sit i kyrkjeasyl - somme har sete opptil tre år - moglegheita til å få si sak behandla i kyrkjeasylkommisjonen?

I asylmottaka sit det også mange andre med avslag på opphald, men der vedtak ikkje kan iverksetjast. Dette hindrar dei i å ta arbeid eller utdanning. Dette er øydeleggjande for mange menneske, og somme har sete opptil sju år.

I januar i år vedtok vi eit nytt sjette ledd i § 17 utlendingslova. Etter oppmoding kan Utlendingsdirektoratet no gje midlertidig opphaldsog/eller arbeidsløyve til desse. Denne lovendringa er ikkje tatt i bruk. Vil justisministeren sørgje for at denne lovparagrafen vert aktivisert snarast?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Nå var jeg veldig opptatt av kirkeasylkommisjonen og spørsmålene rundt saksbehandlingstiden og grundigheten i det, så jeg er ikke helt sikker på om jeg fikk med meg tilleggsspørsmålet til Apelthun Sæle på en god måte. Men det vi jobber med nå, er en forskrift til den lovendringen som representanten Apelthun Sæle her nevnte, og som skal til for at den loven skal tre i kraft.

Presidenten: Presidenten vil seie at oppfølgingsspørsmålet låg litt på sida av hovudspørsmålet.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Ja, eg er opptatt av kyrkjeasylantane i asylmottak - men av dei andre som er der òg - så eg forstår merknaden.

Men eg takkar i alle fall for svaret no. Det betyr at forskriftene kan verta endra slik at dei menneska som i dag ikkje har lov å arbeida, og som blir apatiske, kanskje kan få arbeida i nær framtid. Det sit ca 300 personar som vert kalla « lenge ventande », mange av desse er faktisk høgt utdanna. Og dette er eit siste spørsmål: Pressa fortalde nyleg at vi var avhengige av å importera arbeidskraft i framtida. « Jens på jentejakt » var ei overskrift. Det sit tannlegar, medisinarar, ingeniørar, handverkarar, til og med ein skreddar, veit eg, i asylmottaket, og der blir dei apatiske. Er det logisk å importera arbeidskraft, samtidig som vi sender ut dei som ynskjer å vera her?

Presidenten: Presidenten vil gjenta sin merknad om at spørsmålet låg litt på sida av hovudspørsmålet.

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg tar presidentens merknader. Jeg skal ikke svare på dette på noen annen måte enn at jeg kan forsikre representanten Apelthun Sæle om at regjeringen Jagland og mitt departement ikke er interessert i at noen skal sitte apatisk på noe sted. Det vi kom med før jul når det gjelder kirkeasyl, ble positivt mottatt. Vi har gjort en del grep i forhold til bosniere som har blitt positivt mottatt. Blant annet kom jeg selv i april med at man kunne ha retur til Bosnia og en to års angrefrist. Selv om jeg nå har satt rekord, så vidt jeg har skjønt, med ti spørsmål i Stortingets spørretime til én statsråd, er jeg likevel glad for at denne debatten nå kommer, og at vi kan få fram at vi faktisk er interessert i å være humane og rause - uten å gjøre de helt store endringer, for det er ikke det som er planen. Men vi følger opp det som er programfestet på Arbeiderpartiets landsmøte. Det er det jeg jobber etter.