Jorunn Hageler (SV): Jeg vil få stille justisministeren følgende spørsmål:

Europarådets parlamentarikerforsamling har vedtatt å oppfordre sine medlemsland til å iverksette en rekke tiltak for å styrke menneskerettighetene til flyktninger/asylsøkere. Blant de foreslåtte lovendringer er forslag om å gi oppsettende virkning mens en sak er til behandling i rettsapparatet, samt å sette en maksimumsgrense for varetektsfengsling av asylsøkere.

Hva vil Regjeringa gjøre for å etterkomme disse oppfordringene?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Europarådets parlamentarikerforsamlings anbefaling av 24. april 1997 inneholder en rekke forslag som skal styrke beskyttelsen av flyktninger og asylsøkere. Komiteen av faste representanter har på sitt møte den 12. - 14. mai på vegne av Ministerkomiteen besluttet å sende anbefalingen over til forskjellige ekspertkomiteer til uttalelse. Komiteen av faste representanter vil komme tilbake til denne saken etter at disse uttalelser er innhentet.

Departementet vil gjennomgå Europarådets anbefalinger og på bakgrunn av dette vurdere om det foreligger grunnlag for å foreslå justeringer av utlendingslovgivningen på enkelte punkter.

Når det gjelder dagens regler og praksis rundt de forhold representanten Hageler tar opp, nemlig spørsmålet om oppsettende virkning mens en sak er til behandling i rettsapparatet, og spørsmålet om varetektsfengsling av asylsøkere, har jeg lyst til bare kort å kommentere det, selv om det kanskje strengt tatt ikke er nødvendig ut fra det spørsmålet representanten Hageler stilte.

Først til dette med oppsettende virkning: Langt de fleste asylsøkere som anlegger rettssak, gis i dag anledning til å oppholde seg i Norge fram til eventuell begjæring om midlertidig forføyning er behandlet i første instans i domstolen - dette enten fordi departementet selv samtykker, eller fordi retten anmoder om det. I de svært få sakene der asylsøkeren ikke får oppholde seg i landet til saken er behandlet i første instans, skjer utsendelse fordi retten ikke finner grunnlag for å anmode om at utsendelsen stanses til saken er behandlet. Denne vurderingen foretar retten på bakgrunn av de opplysninger som asylsøkeren selv gir. Rettens kompetanse tilå foreta denne vurdering følger av de alminnelige regler for domstolene, regler som gjelder for så vel utlendingssaker som andre saker.

Så noen ord om dette med varetektsfengsling: Med virkning fra 1. august 1992 ble fengslingsadgangen etter utlendingsloven § 37 utvidet fra to uker til tolv uker, med adgang til ytterligere fengsling dersom det foreligger « særlige grunner ». To uker hadde i praksis vist seg helt utilstrekkelig for å få fastslått identiteten til utlendinger som ikke vil fortelle hvem de er, og som er hensikten med dette fengslingsinstituttet. Departementets begrunnelse for forslaget ble tiltrådt av flertallet i justiskomiteen - så vidt jeg husker alle unntatt SV - som uttalte følgende:

Kunnskap om identitet er helt grunnleggende for å kunne treffe riktige avgjørelser i asylsaker eller andre saker hvor det søkes om en tillatelse. Flertallet ser det også som et sikkerhetsmessig problem at en ikke vet identiteten til en del utlendinger som oppholder seg her i landet.

Departementet gjennomgår nå saker fra 1995 til 1996 vedrørende varetektsfengsling etter utlendingsloven § 37 femte ledd for å se på fengslingenes antall og varighet og hvordan bruken av fengsling har utviklet seg fra lovendringen i 1992 til i dag. Denne gjennomgangen vil bl.a. gi grunnlag for å vurdere eventuelle endringer av loven med sikte på begrensninger i adgangen til varetektsfengsling, f.eks. fastsetting av en maksimumsgrense for fengsling.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Det er riktig som det ble nevnt, at det i 1991 ble gjort vedtak i Stortinget - mot SVs stemmer - hvor maksimumsgrensen for varetektsfengsling ble utvida fra to uker til tolv uker. Det ble også vedtatt at man i særskilte tilfeller kan bestemme fengsling utover tolv uker.

I dag tolkes denne bestemmelsen slik at den som ikke samarbeider om å gi opplysninger om navn eller statsborgerskap, slik myndighetene ønsker, kan gå inn under bestemmelsen om « særlige grunner ».

Vi har fått kjennskap til en rekke grove tilfeller av varetektsfengsling av asylsøkere, hvor de sitter fengslet i ett og opp til to år. Den varetektsfengslede Mohammed Scheresi, som brant inne og døde i cellen sin i Bergen kretsfengsel, hadde sittet varetektsfengslet i ti måneder. Denne varetekten skulle forlenges med ytterligere to måneder. Er justisministeren innstilt på å innskjerpe vilkårene og sette en absolutt maksimumsgrense for varetektsfengsling av asylsøkere?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg viser til det jeg sa i mitt første svar. Vi gjennomgår nå saker fra 1995 til 1996. Vi ser på antallet fengslinger, på varighet og på hvordan bruken av fengsling har utviklet seg fra det tidspunktet et klart flertall i Stortinget vedtok den loven vi har i dag.

Vi følger selvfølgelig også med i det som er kommet fra Europarådets parlamentarikerforsamling, som jeg sa skal behandles i ekspertkomiteer, og som igjen kommer med en endelig anbefaling. Og på begge disse grunnlagene vil vi vurdere dette spørsmålet.

Jorunn Hageler (SV): Jeg syns det er positivt at justisministeren og Regjeringa nå vil se på utviklinga med hensyn til varetektsfengsling, og at man også skal se nærmere på det Europarådet nå har kommet fram til. Dette er positivt. Men jeg fikk ikke noe svar på om statsråden kan tenke seg å fastsette en maksimumsgrense for fengsling. Hva bør den være? Det er mitt spørsmål til statsråden.

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg kan vanskelig gå inn og gi en konklusjon før vi har gjort disse vurderingene og bl.a. hørt hva som kommer fra Europarådet. Å skulle gi et svari dag vil bli litt merkelig, så det kan jeg ikke gjøre. Men vi gjør denne undersøkelsen. Vi ser på den endelige anbefalingen fra Europarådet, og så kommer vi til en konklusjon. Men den kommer vi ikke til i dag.