Lars Sponheim (V): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

FNs høykommissariat for flyktninger kom for et år siden med en rekke spørsmål angående norsk praksis når det gjelder den lave innvilgelsesprosenten for politisk asyl.

Hva har departementet foretatt seg for å følge opp den kritikken som ble fremmet, hvilke endringer er foretatt eller vurderes, og når og i hvilken form vil Stortinget få seg forelagt en oppfølging av de spørsmål som ble tatt opp av høykommissariatet?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Under et møte i Oslo i oktober 1995 drøftet daværende justisminister Grete Faremo og lederen for Høykommissærens avdeling for internasjonal beskyttelse, Dennis McNamara, spørsmålet om de norske tallene for innvilget asyl. Fra norsk side ble det gitt uttrykk for at vi ville foreta en gjennomgang av gjeldende norsk asylpraksis med sikte på å foreta en oppmyking av denne. Som en av flere problemstillinger det i denne sammenhengen har vært aktuelt å se nærmere på, og som også har vært særskilt nevnt av Høykommissæren, er spørsmålet om også forfølgelse fra andre enn et lands myndigheter skal gi grunnlag for status som flyktning etter Flyktningkonvensjonen.

Jeg finner grunn til å understreke at de problemstillingene som her er aktuelle, ikke gjelder spørsmålet om den reelle beskyttelse mot forfølgelse, men hvilken rettslig status personer som også etter gjeldende praksis gis beskyttelse, skal ha. Spørsmålet om beskyttelse er i denne sammenhengen det klart viktigste, både for Regjeringen og for Høykommissæren. Norge er, sammen med de øvrige nordiske landene, blant de land i Europa som gir beskyttelse til den største andelen ankomne asylsøkere, noe også Høykommissæren har uttrykt stor tilfredshet med.

Justisdepartementets gjennomgang av asylpraksis skjer i samråd med FNs høykommisær og forutsettes sluttført om kort tid. I den grad dette vil innebære lovendringer, vil Stortinget selvsagt få seg forelagt dette på vanlig måte.

Lars Sponheim (V): Jeg takker for at jeg fikk svar, og jeg takker også delvis for svaret, fordi statsråden ikke imøtegikk det som lå i mitt spørsmål, nemlig at det lå en kritikk i dette brevet fra Høykommissæren, og også at det fra norsk side ble gitt uttrykk for en oppmyking. For tallenes tale er ganske klar, og her ligger kritikken. Og det var selvsagt også det som lå på Høykommissærens bord, nemlig at Norge innvilget 0,5 % av søknadene om politisk asyl, til sammenligning innvilget Sverige 4,2 %, Danmark 9,7 % og Finland 2,3 %, og det er ingen grunn til at vi har noen annen type søkere på et så stort tallgrunnlag enn det våre naboland har.

På en måte er Norge dårligst i klassen i et spørsmål som mer enn noe går på nasjonens anstendighet. På bakgrunn av svarene og behovet for en oppmyking, regner jeg med at statsråden klart vil bekrefte at når svaret kommer til Høykommissæren, vil det der ligge en klar innrømmelse av at det trengs en oppmyking av norsk praksis på dette området.

Statsråd Gerd-Liv Valla: Tallenes tale tror jeg nok kan diskuteres. Det viktigste for meg er at vi nå er i gang med et arbeid som skal myke opp kriteriene, at dette kommer i nær framtid, og at det er et arbeid som foregår i samråd med FNs høykommisær.

Jeg har lyst til å benytte anledningen til å si at det har vært uttalelser i avisene de siste dagene om at man nå går inn i en istid i forhold til asyl- og flyktningpolitikken i regjeringen Jagland. Det er ikke tilfellet! Som jeg sa i mitt hovedsvar: Jeg og Regjeringen jobber ut fra et klart vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte i høst, hvor det ble sagt at man på et helhetlig grunnlag skal gjennomgå praksis og erfaringer fra flyktningpolitikken de senere år. Hensikten med en slik gjennomgang er å se om det kan være grunnlag for en liberalisert praksis.

Lars Sponheim (V): Om min medkollega Folkvord gikk sint ned fra talerstolen, må jeg kunne ha lov til å glede meg over at det kom en smule solskinn inn i Stortinget ved dette svaret.

Jeg slår fast at statsråden bekrefter at det skal skje en oppmyking. Det er en alminnelig oppfatning, i alle fall blant det som populært blir kalt for flyktningopposisjonen i Stortinget, at den forrige regjering var for streng på dette området. Vi husker alle fjernsynsbildene som kom inn i stuene våre rett før jul i fjor fra Arbeiderpartiets landsmøte, og hvordan tårene rant fordi det kom klare signaler om at den nye arbeiderpartiregjeringen ønsket en mer liberal praksis på dette område. Mange av oss gledet seg over det.

Denne statsrådens forgjenger gav også klart slike signaler. Dessverre fikk hun bare sjanse til å prøve sittestillingen i ovarennet og ikke gjennomføre noe hopp. Nå får vi signaler om at denne statsråden faktisk har tenkt å gjennomføre en mer liberal flyktningpolitikk, og det er jeg sikker på at mange - ikke bare i Stortinget, men utenfor Stortinget - kommer til å sette pris på.

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg takker representanten Sponheim for kommentaren.

Jeg er opptatt av at vi skal ha en ordentlig debatt og en skikkelig håndtering av dette. Jeg har vært bekymret over det som har kommet fram nå de siste dagene. Jeg synes det er positivt at et engasjement gir seg uttrykk, men jeg tror man skal være forsiktig med å bruke enkeltsaker som eksempel på en annen retning i asyl- og flyktningpolitikken.

Jeg kommer i løpet av meget kort tid til å legge fram endringer i forskrifter som bl.a. går på bedre muligheter for familiegjenforening. Og så kommer jeg om litt lengre tid til å gå inn på kriteriene for å få asylstatus, men begge deler kommer før Stortinget har avsluttet sin sesjon.