Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal få stille fylgjande spørsmål til justisministeren:

Dei siste månadene har Noreg sendt eit lite tal tamilar tilbake til Sri Lanka.

Kva rapportar støttar departementet seg til som tilseier at situasjonen på Sri Lanka er slik at tilbakesending er forsvarleg?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Justisdepartementet besluttet i mars 1996 å normalisere saksbehandlingen av søknader om asyl og oppholdstillatelse fra srilankiske tamiler. Beslutningen innebar at tamiler med avslag på sine asylsøknader ville kunne bli tilbakesendt til hjemlandet. Denne beslutningen står fremdeles ved lag, og den er i tråd med FNs høykommissærs anbefalinger og også andre europeiske lands praksis.

Begrunnelsen for dette er at Justisdepartementet mener at det finnes trygge områder i hjemlandet for denne gruppen. I de områdene som er berørt av krigshandlinger øst og nord i landet, er situasjonen for lokalbefolkningen åpenbart dramatisk. Samtidig mener Justisdepartementet at tamiler som ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold i Norge, kan returnere til de regjeringskontrollerte områder i sør som ikke er eller har vært berørt av krigshandlinger. Den generelle menneskerettighets- og sikkerhetssituasjonen for etniske tamiler i disse områder er etter vårt syn ikke slik at utlendingslovens utvidede vern mot utsendelse kan kommetil anvendelse.

Norsk praksis er basert på en grundig vurdering av den generelle menneskerettighets- og sikkerhetssituasjonen for etniske tamiler i regjeringskontrollerte områder i sør på Sri Lanka. Norske utlendingsmyndigheter har fortløpende jevnlig kontakt med et bredt spekter av ekspertise, bl.a. enkeltpersoner, lokale og internasjonale bistands- og menneskerettighetsorganisasjoner, Den Internasjonale Røde Kors Komité, Høykommissæren for flyktninger og Amnesty International, samt andre vestlige lands representasjoner. Med ulike innfallsvinkler og vurderinger gir disse kildene et informasjonstilfang som danner et forsvarlig grunnlag for departementets vurderinger av den generelle menneskerettighets- og sikkerhetssituasjonen for tamiler i de nevnte områdene. I tillegg er det knyttet en utlendingsattaché til ambassaden i Colombo, som har et spesielt ansvar for å følge utviklingen på menneskerettighetsfronten.

Norske myndigheter er bekymret for den tragiske etniske konflikten som i særlig grad etter 1983 har rammet Sri Lanka og landets befolkning. Jeg kan forsikre om at vi også i tiden som kommer, vil følge utviklingen på Sri Lanka nøye. Dette gjelder spesielt med henblikk på om den generelle sikkerhetssituasjonen i Colombo og i sør utvikler seg i en retning som tilsier at Norge generelt bør avstå fra å returnere tamiler til hjemlandet.

Departementet mener at det pr. i dag ikke foreligger grunnlag for å endre dagens praksis. Den er som nevnt i tråd med andre europeiske lands praksis samt anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger.

Avslutningsvis ønsker jeg å presisere at de vurderinger det kort er redegjort for her, ikke på noen måte innebærer at norske myndigheter anser den generelle menneskerettighetssituasjonen som tilfredsstillende eller er ubekymret for den seneste utviklingen i den militære konflikten på Sri Lanka.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg vil få takke for svaret, men eg må dessverre òg seie at eg var lite nøgd med innhaldet i det som blei sagt.

Justisministeren viste til anbefalingar frå Høgkommissæren og til at norsk politikk er i tråd med den politikken andre land fører. Men Noreg har vel òg eit sjølvstendig ansvar for å vurdere og gjere opp si eiga meining. Høgkommissæren for flyktningar gjev ikkje svaret på korleis norsk politikk skal vere. Den norske regjeringa har eit eige ansvar for å gjere sin politikk gjeldande.

Eg vil òg vise til rapportar som er komne frå organisasjonar som har vore på Sri Lanka, seinast NOAS, som i går hadde ein pressekonferanse der dei viser til at situasjonen slett ikkje er så positiv som det ein kan få inntrykk av når ein høyrer på justisministeren.

Eg vil spørje justisministeren: Gjer dei ikkje inntrykk dei rapportane som er komne, rapporten frå NOAS og òg den som har kome frå det britiske flyktningrådet, som laga ein omfattande rapport i desember 1996 med eit heilt anna innhald enn det ein kan få inntrykk av er situasjonen etter å ha høyrt på justisministeren?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg skjønner at bruken av FNs høykommissær for flyktninger kan gå i mange ulike retninger. Jeg synes det er nokså betryggende at Høykommissæren har det synet som Høykommissæren har i denne saken. Vi har foretatt en selvstendig vurdering - det gjør vi i alle slike tilfeller - og vi foretar en fortløpende vurdering.

Jeg er kjent med den rapporten som er kommet fra NOAS. Jeg konstaterer at NOAS sier at man ikke prinsipielt vil avvise enhver retur til Sri Lanka der en tilknytning til de trygge områdene foreligger. Det er en forskjell mellom NOAS og myndighetene og også FNs høykommissær i akkurat dette med tilknytning til trygge områder, men vi mener dette er en praksis som fullt ut kan forsvares. Og med all respekt for NOAS: Vi kan ikke opphøye den organisasjonen til en organisasjon som skal bestemme denne politikken i Norge.

Jorunn Ringstad (Sp): Justisministeren seier at ho er kjend med rapporten frå NOAS. Då er justisministeren òg kjend med at tamilar i dei regjeringskontrollerte områda er gjenstand for hyppige tryggleikskontrollar. Blir dei kontrollerte og pågripne, resulterer det svært ofte i fengsling i alt frå nokre timar til fleire månader.

Justisministeren seier at dersom tamilane har tilknyting til trygge område, kan det vere forsvarleg å sende dei tilbake. Men då er spørsmålet: Kva er tilknyting til trygge område eller til regjeringskontrollerte område? Er det at dei har vore der nokre dagar, nokre veker, eller set Regjeringa litt større krav til tilknyting, slik at ikkje tamilar blir returnerte til eit område der dei korkje har slektningar, vener, kjende eller anna tilknyting?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg leste opp fra denne rapporten fra NOAS med hensyn til dette med tilknytning til de trygge områdene. Vi vurderer det slik at det er trygge områder på Sri Lanka. På samme måte som andre land og som Høykommissæren vurderer vi det slik at det er forsvarlig å sende dem tilbake til disse områdene.