Øystein Djupedal (SV): Jeg tillater meg å stille justisministeren følgende spørsmål:

FNs flyktningkonvensjon definerer en flyktning som en person som med rette frykter forfølgelse i hjemland på grunn av blant annet medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. Norske myndigheter gir kun flyktningstatus til personer som sannsynliggjør at vedkommende er individuelt forfulgt.

Hvordan kan Regjeringa praktisere flyktningkonvensjonen i strid med dens innhold og intensjon?

Statsråd Gerd-Liv Valla: FNs konvensjon om flyktningers rettsstilling av 28. juli 1951 definerer i artikkel 1A (2) hvem som er å anse som flyktning. Utlendingsloven henviser til flyktningkonvensjonens definisjon. Definisjonen omfatter den som

med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning

Det er helt klart at definisjonen likestiller den som forfølges alene på grunn av sin etniske eller religiøse tilknytning, med den som eksempelvis driver aktiv politisk opposisjonsvirksomhet som enkeltindivid og av den grunn havner i hjemlandets myndigheters søkelys. Det er heller ingen tvil om at hele grupper i prinsippet kan være i en slik situasjon i hjemlandet at de på rent kollektivt grunnlag er å anse som flyktninger i forhold til konvensjonens og utlendingslovens flyktningdefinisjon, uten at man i tillegg krever at hver enkelt søker skal ha utvist individuelle aktiviteter i form av politisk opposisjonsvirksomhet eller lignende.

Det er ingen motstrid mellom gjeldende norsk asylpraksis og de rettslige utgangspunktene jeg nå nevnte. Jeg kan derfor på ingen måte si meg enig i at Regjeringen praktiserer flyktningkonvensjonen i strid med dens innhold og intensjon.

La meg til slutt bemerke til representanten Djupedals spørsmål, for det kan oppstå en liten misforståelse her: Slik spørsmålet til representanten Djupedal er formet, kan det se ut som Djupedal mener norske myndigheter legger til grunn at en person allerede må være forfulgt, for at det skal være aktuelt å innvilge asyl. Det er feil. Det gis asyl dersom vedkommende vil kunne bli forfulgt ved en eventuell utsendelse.

Øystein Djupedal (SV): Det er norske myndigheters praktisering av lovverket og forskjellen på norsk lovverk og konvensjonen som gjør at det er nødvendig å ta dette spørsmålet opp i spørretimen. Jeg synes ikke statsråden i sitt svar har rettferdiggjort den forskjell i praksis som ligger i norske myndigheters håndtering, i forhold til det som er Høykommissærens og andre instansers oppfatning av hvordan artikkel 1A er å forstå. Det norske kravet som viser til individuell forfølgelse hvis man tilhører en bestemt gruppe, selv om gruppen som sådan forfølges, er noe norske myndigheter så langt ikke synes å akseptere.

Vil norske myndigheter endre praksis i og med den forskjell i praksis som i dag ligger i norske myndigheters håndtering i forhold til Høykommissærens oppfatning?

Jørgen Holte hadde her tatt over presidentplassen.

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg er litt usikker på tilleggsspørsmålet til representanten Djupedal. Det jeg var opptatt av og sa i mitt svar, er at jeg ikke ser at norsk praksis er i motstrid til FNs flyktningkonvensjon og til den lovgivningen vi har, som er i tråd med den. Men i enkelte situasjoner kan ulike aktører i den norske debatt ha ulike oppfatninger om dette. Jeg kan imidlertid ikke se at det rettslige grunnlaget er ulikt, eller at vi har en praksis i strid med det.

Øystein Djupedal (SV): Høykommissæren ønsker å granske den norske praksisen. Hvis jeg ikke husker helt feil, var det bare seks personer som i fjor fikk innvilget flyktningstatus. Betyr det at justisministeren mener at det bare var seks mennesker som rent faktisk hadde grunn til frykt for forfølgelse, eller betyr det at norske myndigheter etter all sannsynlighet har en mye mer rigid og streng definisjon av flyktningkonvensjonen enn det Høykommissæren har hatt som intensjon? Når Høykommissæren ønsker en gransking, har jo detårsak i at det er et helt uvanlig og usannsynlig lavt tall. Jeg vil gjerne be justisministeren svare klart på dette: Mener justisministeren virkelig at det kun var seks mennesker som søkte flyktningopphold i Norge i fjor, som faktisk tilfredsstiller de strenge krav som norske myndigheter stiller, som helt åpenbart er strengere enn Høykommissærens intensjon?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Det er helt klart at det er umulig for meg å svare på det spørsmålet representanten Djupedal nå tok opp. Det som var utgangspunktet, var grunnlaget vi praktiserer disse bestemmelsene på. Jeg kan ikke gå inn på at det var så og så mange - det var seks - og hvor mange det egentlig skulle ha vært. Det tror jeg det vil være forståelse for. Det som jeg framover vil være opptatt av i disse sakene, er at vi i samråd med FNs høykommissær ser på vår praktisering, herunder kriteriet for å innvilge asylsøkerstatus. Resultatet av det kommer vi med i løpet av forsommeren.