Morten Lund (Sp): Jeg har stilt følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Den sterke sentralisering på eiersiden i havbruksnæringen fortsetter ved at kapitalsterke konsern betaler 7-10 mill. kroner for de konsesjonspapirer som oppdretterne har fått gratis. Hydro Seafood fører an i disse oppkjøp, og er nå helt dominerende i deler av landet.

Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at havbruksnæringa beholder sitt preg som en distriktsnæring med lokale, aktive eiere som sikrer at verdiskaping og sysselsetting beholdes i den kommune der konsesjonen er gitt?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det er riktig at det over tid har skjedd en endring av næringsstrukturen i oppdrettsnæringen. Det er derimot ikke riktig at det har vært en geografisk sentralisering av oppdrettsnæringen i den forstand at verdiskapningen og sysselsettingen blir flyttet ut av distriktene. Havbruksnæringen er en distriktsnæring, og oppdrett av laks og ørret vil naturlig nok foregå i distriktene.

I 1991 ble oppdrettsloven endret gjennom Ot.prp.nr.55 (1990-1991), slik at det da ble åpnet adgang for at én eier kunne inneha flere matfiskanlegg. Kravet til lokal tilknytning for majoritetsinteressene ble opphevet, mens eierinteressene fortsatt skal ha lokal tilknytning. Kriteriet om lokal tilknytning blir benyttet ved retildeling etter konkurs og dersom myndighetene gir nye konsesjoner for laks og ørret.

I St.meld.nr.48 (1994-1995) om havbruk vises det til forvaltningspraksisen ved retildeling etter konkurs. Her heter det at det skal legges vekt på at eierinteressene i anlegget så vidt mulig skal ha lokal tilknytning. I Finnmark ble det retildelt ni konsesjoner for laks og ørret tidligere i år, og kriteriet om lokal tilknytning ble i dette tilfellet vektlagt ved retildelingen.

Imidlertid er det ingen særlige regler for overtakelse av eierandeler i oppdrettsselskaper, men selskapet er pliktig til å melde fra til fiskerimyndighetene om eventuelle endringer av majoritetsinteressene i et anlegg.

Det er et uttalt mål å unngå at konsesjoner som sådanne gis verdi ved omsetting av anlegget, og jeg vil gjerne presisere at konsesjonsdokumentet som sådant ikke er omsettelig.

Vi har i dag en variert næringsstruktur i oppdrettsnæringen med både små og store bedrifter. I dag er det fortsatt slik at de mindre selskapene med færre enn fem konsesjoner utgjør majoriteten i oppdrettsnæringen. Det er fortsatt et mål at havbruksnæringen har en variert næringsstruktur, både med hensyn til eierskap og integrasjon.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.

Min erfaring og min kunnskap tilsier at det ikke gjøres noen ting for å nå de målene statsråden nevner ved salg av konsesjoner. Ved retildeling er det noe annet, men det varer ikke så lang tid før de igjen er på salg.

Det er dramatisk når det satses så hardt fra landets mektigste konsern på å legge under seg flest mulig konsesjoner i en distriktsnæring. Det er ingen som har råd til å si nei til de skyhøye tilbudene som nå gis. Dermed blir det en fjernstyring av flere og flere anlegg. Hydro Seafood har nå nesten 90 konsesjoner, og det fører til at verdier trekkes ut av distriktene for å betjene en kunstig høy kapitalinnsats. I neste omgang jaktes det intenst på stordriftsfordeler, mindre slakterier legges ned og arbeidsplasser forsvinner.

Jeg vil spørre om det ikke finnes noen grenser for hvor stor én aktør i havbruksnæringen får lov til å bli, og jeg spør også om det er noen som følger med på hva som nå skjer - hva det fører til av sentralisering av arbeidsplasser og makt.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må igjen få lov til å vise til hva jeg sa i mitt første svar om hva som har vært praksis ved retildeling av konsesjoner, der nettopp hensynet til lokal tilhørighet på eiersiden har vært vektlagt i stort omfang.

Så til spørsmålet om noen følger med på hva som foregår. Formålet med at overtakelse av eierandeler skal meldes fra til fiskerimyndighetene, er jo nettopp at myndighetene skal kunne ha en løpende kontroll og oversikt over det som skjer. Så fiskerimyndighetene har i dag anledning til å følge dette tett i og med at det her må gis slike rapporter.

Så er det også, som jeg sa, ikke noen særlige regler for overtakelse av eierandeler i dag, men myndighetene må bruke de virkemidlene som ligger i konsesjonsbestemmelsene i dag knyttet til særlig å legge til rette for lokalt eierskap ved nye konsesjoner og ved retildelinger.

Morten Lund (Sp): Jeg takker på nytt for svaret, og stort mer passive går det vel ikke an å være for myndighetene. Å registrere hvem som blir eiere uten å gjøre noen verdens ting med det, og ikke registrere hva som skjer med sysselsettingen og hvor makten er i en slik næring, det synes jeg er passivt.

Senterpartiet er urolig for det som skjer. Vi vil ha en grense på tre konsesjoner for hver eier i de vanlige tilfellene, og vi vil ha lokale aktive eiere. Vi vet det er mange som er urolig rundt omkring i landet, mange som er redd for jobben sin når så mye dirigeres fra de store kontorene.

Det står 18 linjer i meldingen om distriktspolitikken om havbruksnæringen. Det dreier seg om 14.000 personer i dag.

Vi vet at det er foretatt registreringer som viser at det er de minste aktørene som er mest lønnsomme - to-tre konsesjoner er mest lønnsomt, stod det i havbruksmeldingen. Og det synes også å være slik at de største konsernene har minst netto.

Jeg vil stille følgende siste spørsmål: Hvilken sikkerhet har vi for at Hydro Seafood ikke skal bli børsnotert og bli overtatt av utlendinger?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må be om forståelse for at jeg ikke har nok kunnskap om Hydro Seafood til å kunne komme med noen utlegninger om deres muligheter på børsen. Det finner jeg det lite aktuelt å si noe om.

La meg få understreke for det første at når representanten Lund peker på hva som er sagt i regionalmeldingen om havbruk, kjenner selvfølgelig representanten Lund godt til at det er lagt fram for Stortinget en egen melding, St.meld.nr.48 (1994-1995), om havbruk. Næringen har fått en egen melding.

La meg videre igjen få lov til å understreke at det faktisk er slik i dag at det er de mindre selskapene som har færre enn fem konsesjoner, som fortsatt utgjør majoriteten i oppdrettsnæringen i Norge.