Carl I Hagen (Frp): På vegne av John Alvheim har jeg dette spørsmålet til sosialministeren:

Staten vant en sak i Høyesterett om tolkningen av Grunnloven vedrørende Stortingets rett til å foreta endringer i løpende pensjoner og tillegg. Dette har medført et forslag til endring av Grunnloven slik at personers pensjonsrettigheter gis et grunnlovsvern mot endringer som er negative for pensjonistene.

Vil Regjeringen støtte eller avvise det foreliggende grunnlovsforslag?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg går ut fra at representanten Hagen sikter til et grunnlovsforslag som representanten selv fremmet 30. september 1996, vel en måned før dommene i Høyesterett. Ifølge forslaget skal myndighetene respektere og sikre opparbeidede rettigheter.

Det nærmere innholdet av forslaget må fastlegges gjennom en juridisk tolkning. Blant annet må uttrykket « opparbeidede rettigheter » defineres. Dette blir vesentlig, idet det kan se ut som at det legges opp til et skille mellom opparbeidede og ikke-opparbeidede ytelser. De siste skal slik man må forstå det, ikke ha noe grunnlovsvern.

Ved sin vurdering la Høyesterett til grunn at trygderettigheter i prinsippet har et grunnlovsvern. Man var imidlertid ikke villig til å sette opparbeidede rettigheter i en særstilling, men la til grunn en vurdering av den konkrete endringens virkning for pensjonistene. Spørsmålet var om endringen gjennomgående gav slike virkninger for pensjonistene at den måtte betraktes som urimelig eller urettferdig.

Representanten Hagens grunnlovsforslag synes på denne bakgrunn å gi en endring av rettstilstanden, for så vidt som det synes å fjerne grunnlovsvernet for ikke-opparbeidede rettigheter. Det er på den annen side tenkelig at grunnlovsvernet for opparbeidede rettigheter kan styrkes.

Det er ikke min mening å gi et endelig svar på dette vanskelige spørsmålet i en spørretime. Det vil kreve langt bredere vurderinger enn det er rom for her. Jeg håper likevel å ha pekt på forhold som reiser spørsmål om betydningen av det foreliggende grunnlovsforslaget.

I forbindelse med behandlingen av ny folketrygdlov bad sosialkomiteen om en ny vurdering av spørsmålet om å ta inn i folketrygdloven en regel om å sikreopparbeidede rettigheter. En lovendring vil imidlertid ikke ha avgjørende betydning i forhold til grunnlovsvernet, men vil under enhver omstendighet kunne føre til en avklaring av begrepet opparbeidede rettigheter.

Det knytter seg mange og vanskelige spørsmål til en slik lovregulering, og departementet vil arbeide videre med saken med sikte på en avklaring.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg greide ikke å oppfatte om Regjeringens holdning til det foreliggende grunnlovsforslaget er at man vil gi det sin støtte eller at man ikke vil gi det sin støtte. Det er jo slik at når grunnlovsforslag blir behandlet, kan man kun si ja eller nei til selve forslaget og ikke foreta endringer. Men det er jo åpenbart av begrunnelsen for forslaget at det tar sikte på å styrke og bedre grunnlovsvernet, og da er det helt unødvendig å prøve å legge en tolkning om det motsatte til grunn, slik statsråden nå gjorde.

Nå kan jeg jo ikke spørre nestlederen i Arbeiderpartiet om hvordan Arbeiderpartiet vil stille seg til det, men jeg vil gjenta mitt spørsmål: Vil man kunne påregne Regjeringens anbefaling av dette forslaget forå styrke grunnlovsvernet, eller vil det være Regjeringens forslag å avvise det? Foreligger det noen planer i departementet om, og kunne sosialministeren tenke seg å foreta en fjerning av den eksplisitte bestemmelse i folketrygdloven som sier at man skal kunne redusere folketrygdens ytelser fordi det i realiteten ikke er noen rettigheter?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Som jeg sa i mitt første svar, fastholder jeg at dette er et meget komplisert spørsmål, som det vil være bortimot meningsløst av meg å forsøke å gi et utfyllende svar på i en spørretimerunde. Det er et spørsmål som krever ganske inngående juridiske vurderinger. De vurderinger kommer til å bli gjort i forhold til at det faktisk foreligger et grunnlovsforslag. Det er riktig som Hagen sier, det er ikke anledning til å endre på grunnlovsforslag, men jeg har i dag også pekt på at det er sider ved dette forslaget som er ganske kompliserte, nettopp fordi forslaget knytter seg til opparbeidede rettigheter og ikke til en hvilken som helst rettighet i vår folketrygdlovgivning.

For øvrig har vi nylig hatt en gjennomgang, en stor revisjon, og vedtatt en revidert folketrygdlov, så det foreligger ikke noen planer i Regjeringen om store endringer i folketrygden i nær framtid.

Carl I Hagen (Frp): Jeg takker for svaret og ønsker egentlig ikke å delta i en juridisk debatt, fordi Grunnloven først og fremst gir uttrykk for politiske holdninger som skal være grunnleggende i det norske samfunn. De senere grunnlovsendringer har hatt den typen målsettinger.

Da vil jeg stille spørsmålet på denne måten: Kan vi forvente at Regjeringens politiske linje er at trygdemottakere og pensjonsmottakere for fremtiden ikke vil få en reduksjon i de ytelser de har basert sitt liv på, og at Regjeringen for fremtiden vil la være å føre den type rettssaker som ble ført i Thunheim- og Borthen-sakene, slik at Regjeringen i fremtiden aldri mer vil foreslå å redusere trygde- og pensjonsytelser?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det vil naturligvis ikke være aktuelt overhodet å gi noen form for garantier for all framtid på noe som helst politisk område. Det norske politiske system er faktisk slik at vårt storting har anledning til å gjøre vedtak, og det vil også komme til å bli gjort på dette området i tiden framover.

Men jeg vil trekke fram et forhold som jeg syns Carl I Hagen bidrar til å skyve i bakgrunnen, nemlig at den høyesterettsdommen som falt, slo fast at pensjoner har grunnlovsvern. Etter min oppfatning har det dessverre vært slik at fokuseringen på den saken etterpå i det alt vesentlige har gått på andre forhold. Men det er faktisk slik at Høyesterett slo fast at det foreligger et grunnlovsvern. Og det jeg kan gi en politisk bekreftelse på, er at det også for Regjeringen vil være meget viktig å trygge de rettigheter som ligger i folketrygdens bestemmelser.