Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

Gjennom Den norske Bank er staten, sammen med Lorentzen-gruppen, involvert i selskapet Aracruz Celulose i Brasil, som ligger i konflikt med tupinikim- og guarani-indianerne. Indianerne krever tilbake deler av sine tradisjonelle landområder. Brasilianske myndigheter anerkjente i januar indianernes krav, men Aracruz nekter i gi tilbake landområdene.

Hva vil statsråden foreta seg overfor Aracruz, sett i lys av det statlige eierskapet og Norges signering av ILO-konvensjonen om urbefolkninger og stammefolks rettigheter?

Statsråd Grete Knudsen: Den norske Bank er indirekte involvert i selskapet Aracruz Celulose. Den norske Bank har ingen direkte eierandel i selskapet, men har små minoritetsposter i andre selskaper som er inne på eiersiden i Aracruz Celulose. Gjennom disse selskapene har Den norske Bank en indirekte eierandel på 2,6 %. Denne lille indirekte eierandelen gir ingen direkte innflytelse på selskapets drift.

Det er også riktig at det brasilianske selskapet Lorentzen Empreedimentos S.A. er involvert i selskapet Aracruz Celulose med en eierandel på 28 % av A-aksjene - men jeg gjentar: det brasilianske selskapet. Øvrige eiere i selskapet er andre brasilianske og internasjonale investorer.

Gitt det meget begrensede indirekte engasjement fra Den norske Bank i selskapet Aracruz Celulose er det lite man fra den norske eiersiden kan gjøre i denne saken. Vi følger imidlertid med i saken, som først og fremst gjelder en konflikt mellom et brasiliansk selskap og brasilianske urbefolkningsgrupperinger.

Som et ledd i dette tok representanter for Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forrige uke imot en delegasjon bestående av representanter for guarani-indianerne, tupinikim-indianerne og CIMI, som er urbefolkningsorganisasjonen til den katolske kirke i Brasil. Den brasilianske delegasjonen var i Norge og andre europeiske land for å samle støtte til sine landkrav. Videre fremover vil vi følge denne situasjonen gjennom vår utenriksstasjon i Brasil.

Det er ikke korrekt slik representanten Arnstad sier, at brasilianske myndigheter i januar i år anerkjente indianernes krav. En teknisk arbeidsgruppe nedsatt av FUNAI, det brasilianske indianerdirektoratet, er det organ som har anbefalt at indianernes krav om utvidelse av sine områder støttes, men avgjørelse i landkonflikten er ikke tatt. Arbeidsgruppens anbefaling blir nå vurdert i FUNAI, som igjen vil komme med en innstilling til Justisdepartementet. En avgjørelse i saken vil muligens bli tatt av den brasilianske justisminister i sommer.

Representanten Arnstad henviser i sitt spørsmål også til ILO-konvensjon nr. 169 om ur- og stammefolk i selvstendige stater. Dette er en konvensjon som Norge har ratifisert. Det avgjørende i denne konkrete saken er imidlertid ikke at Norge har ratifisert den, men at Brasil ikke har ratifisert den. I og med at denne konkrete saken er en konflikt mellom grupper og selskaper i Brasil, er det brasiliansk lov som gjelder. Brasil vil ikke være bundet av bestemmelsene i ILO-konvensjon 169 så lenge de dessverre ikke har ratifisert den.

Marit Arnstad (Sp): Jeg forstår det slik at fordi dette er en begrenset og liten statlig eierandel fra norsk side, ønsker en ikke å gjøre noe i forhold til eierskapet. Det kan jo være en vurderingssak. Men jeg har lyst til å peke på at dette prinsipielt sett er en sak som selv om det dreier seg om en begrenset eierandel, føyer seg inn i rekken av engasjementer der staten direkte eller indirekte er involvert, og som grenser opp mot både menneskerettighetsmessige problemstillinger og urbefolkningens rettigheter. Og det er all grunn til å tro at den type problemstillinger kommer til å bli stadig viktigere i tiden framover.

Kravene til indianerne baserer seg på retten til de tradisjonelle landområdene. Det er riktig som statsråden sa, at den endelige avgjørelsen i denne saken vil bli tatt i Brasil i løpet av forholdsvis kort tid. Spørsmålet mitt er: (presidenten klubber) Vil norske myndigheter, etter at en tok imot representanter for indianerne, ta kontakt med føderale brasilianske (presidenten klubber igjen) myndigheter for å ta opp spørsmålet bl.a. basert på de forpliktelsene Norge tar på seg gjennom å ratifisere ILO-konvensjonen?

Presidenten: Presidenten vil minne om taletida på tilleggsspørsmål.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg svarte allerede i mitt første innlegg at norske myndigheter er i dialog med brasilianske myndigheter og vil fortsette det arbeidet gjennom vår utenriksstasjon i Brasil. Vi har ratifisert konvensjonen, vi mener at det er riktig å ratifisere den, men pr. i dag har Brasil ikke ratifisert den. Når det gjelder eierandelene, sa jeg også at den indirekte eierandelen på 2,6 % gir ingen innflytelse på selskapets drift. Når Marit Arnstad her på prinsipielt grunnlag snakker om statlige engasjementer i utlandet der man kanskje har til dels også andre styreformer enn vår, vil det bli anledning for Stortinget til å drøfte det når vi også legger frem en bredere melding om eierskap. Vi forventer samme moral hjemme som ute for våre bedrifter.

Marit Arnstad (Sp): Det medfører visse forpliktelser når en sjøl har ratifisert en konvensjon om urbefolkningenes rettigheter - ikke bare overfor sin egen urbefolkning, men også når det gjelder urbefolkningene i andre deler av verden. Sjøl om Brasil ikke har ratifisert konvensjonen, syns jeg det er en viktig bakgrunn fra norsk side og for norsk engasjement i saken. Jeg forstår det slik at Regjeringa er i dialog med brasilianske myndigheter gjennom vår utenriksstasjon i Brasil. Mitt spørsmål er da: Hva er innholdet i den dialogen? Er det slik at norske myndigheter oppfordrer brasilianske myndigheter til å støtte de krav indianerne her prøver å få anerkjent?

Statsråd Grete Knudsen: Til det er å si at vi vil ved enhver anledning gjøre kjent vår prinsipielle holdning og realitetene bak vår begrunnelse for å ratifisere konvensjonen. Men hvis Marit Arnstad mener at vi skal intervenere - direkte intervenere - i en prosess som foregår i Brasil mellom brasilianske myndigheter og urbefolkningen der, så er svaret nei.