Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille dette spørsmålet til olje- og energiministeren:

Ifølge Arbeiderbladet 22. mai 1997 redegjør Naturkraft i søknad til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for planer om å bygge enda et gasskraftverk i Øygarden av samme dimensjoner som de nå har søkt konsesjon for. Dette er ikke omtalt i St.meld.nr.38 (1995-1996), og mulighetene for fordobling av utslippene har dermed ikke vært framme i den offentlige debatten.

Hvorfor har ikke Naturkrafts planer om et tredje gasskraftverk vært lagt fram for Stortinget, og hvordan stiller Regjeringen seg til dem?

Marit Tingelstad hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ranveig Frøiland: Naturkraft har i dag ingen konkrete planar om utviding av gasskraftverka på Kårstø og Kollsnes. Selskapet er òg klar over at ei utviding med eit nytt byggjetrinn vil bli handsama på same måten som den konsesjonssaka som no vert avslutta. Før ein ny søknad kan handsamast av NVE og departementet, må Regjeringa koma attende til Stortinget med saka for ei avklaring av om saka kan handsamast.

Regjeringa bad i stortingsmeldinga om gasskraftverk i Noreg om at Stortinget tok standpunkt til konsesjonshandsaming av den føreliggjande søknaden frå Naturkraft om eit gasskraftverk på Kollsnes og eit gasskraftverk på Kårstø, båe på 350 MW. Andre prosjekt er det ikkje søkt om konsesjon for. Olje- og energidepartementet kan likevel ikkje hindra Naturkraft i å greia ut slike prosjekt.

Det er Naturkraft sitt ansvar dersom selskapet i ein søknad til Direktoratet for brann og eksplosjonsvern vil leggja forholda på Kollsnes til rette slik at det skal vera mogeleg ein gong i framtida å byggja eit nytt kraftverk.

Regjeringa har i langtidsprogrammet uttala at ein vil venta med å ta standpunkt til ytterlegare utbygging av gasskraftverk i Noreg, og at den teknologiske utviklinga, utviklinga i andre land og energiutreiinga saman med omsynet til internasjonale klimaforpliktingar vil danna grunnlaget for Regjeringa si avgjerd om vidare nytting av naturgass til elektrisitetsproduksjon.

Erik Solheim (SV): Gasskraftskandalen ruller videre. Allerede denne uke er det kommet fram nye opplysninger som jeg dessverre ikke får anledning til å stille spørsmål om i dag, men som jeg kan love at enten statsråd Ranveig Frøiland eller statsministeren vil få rik anledning til å komme tilbake og svare på i Stortinget ved neste høve.

Det vi nå ser, er jo direkte bevisste manipulasjoner - jeg bruker et så sterkt uttrykk - med forskningsrapporter fra departementets side og en rekke vesentlige informasjoner som ikke er framlagt på en naturlig måte. Man får stadig sterkere inntrykk av at det er Naturkraft som styrer Regjeringen, og ikke motsatt. Da Jagland i sin tid gikk ut og antydet at man burde utsette saken, var Naturkrafts første reaksjon at de ville bygge ut uansett hva statsministeren sa. Siden har vi nå fått vite at det eksisterer planer om et tredje gasskraftverk. Jeg viser til den saken som står i Dagens Næringsliv i dag, der en av Hydros direktører framstiller det Regjeringen hele tiden har sagt med hensyn til disse spørsmålene, som et pedagogisk spørsmål - altså ikke som noe som er realiteter.

Mitt spørsmål til statsråden er: Ville det ikke i rimelighetens navn vært naturlig at Regjeringen la denne informasjonen om at det eksisterer en slik mulighet, fram for Stortinget?

Statsråd Ranveig Frøiland: Det vart jo eit høve for Solheim til å ta opp andre ting enn det han spurde om, men det skal eg ikkje kommentera no, for eg held meg til det spørsmålet som er reist.

Vi har fått til departementet to søknader frå Naturkraft om gasskraftverk. Det er dei vi har behandla i forhold til Stortinget, for vi skal ikkje behandla andre konsesjonssøknader enn dei vi har fått. Eg har gjort greie for at dersom nokon ønskjer å søkja om ytterlegare gasskraftverk, skal vi ha den same runden om igjen, for Stortinget har sagt at før ein byggjer nye gasskraftverk, skal Stortinget handtera dette i forhold til det nordiske miljøutsleppet. Ein skal òg handtera det i forhold til teknologiutviklinga. Det er derfor berre dei to konsesjonssøknadene som det er snakk om i dag, som skal behandlast no, ikkje fleire. Det er ulike folk som har vore i avisene og presentert at dei ønskjer å byggja gasskraftverk, men vi held oss til dei søknadene som er lagde fram for departementet.

Erik Solheim (SV): Det som er litt underlig, er at statsråden ikke forstår at det er et problem at opplysningene i denne saken må hales ut fra departementet, en for en, av en nå heldigvis aktiv og pågående presse og en sterk opposisjon i Stortinget - at Regjeringen ikke selv ser seg tjent med å legge mest mulig av informasjonen fram. Man har drevet bevisst manipulasjon med informasjon i denne såkalte forskningsrapportsaken - det kommer vi tilbake til. Men det jeg anfører i dette spørsmålet, er ikke at Regjeringen formelt sett var forpliktet til å legge denne informasjonen fram for Stortinget. Det finnes helt sikkert juridiske betraktninger til støtte for å kunne si at det er i orden at man ikke la det fram. Men ville det ikke være naturlig at Regjeringen la fram maksimal informasjon og sørget for at alt kom på bordet, og at en såpass interessant opplysning som at man ønsker å skaffe seg mulighet for ytterligere et gasskraftverk i Øygarden, kom fram? Det er jo sannelig av interesse for innbyggerne i Øygarden at en slik informasjon blir framlagt for Stortinget!

Statsråd Ranveig Frøiland: Eg er einig i at alt skal leggjast fram for offentlegheita når det gjeld både søknad om konsesjon og dei ulike forholda som har vore vurderte. Både når det gjeld den konsesjonssøknaden, og når anken er ferdigbehandla, skal sjølvsagt alt leggjast fram for offentlegheita.

Fleirtalet i Stortinget har sagt at konsesjonen for gasskraftverk kan behandlast etter energilova, og dermed treng ein ikkje ta den til Stortinget. Men Regjeringa har vore oppteken av at Stortinget skal ha dette på bordet før ei eventuell konsesjonsbehandling. Derfor la vi fram saka om gasskraftverk i ei stortingsmelding og omtalte CO2-utsleppa frå desse to gasskraftverka som det vart søkt om konsesjon for. Vi har omtalt alt som det er mogleg å omtala, på førehand, før konsesjonen vart gjeven. Eg er einig i at dette skal fram, men det er klart at vi må behandla saka på ein ordentleg måte. Vi kan ikkje driva saksbehandling i avisene frå departementet si side. Det går ikkje!

Presidenten: Vi tar nå opp spørsmål 20.