Erling Folkvord (RV): Det er vel for så vidt heilt greitt at forsvarsministeren svarar på det spørsmålet ettersom det gjeld ein del av den militære utanrikspolitikken vår.

Spørsmålet til forsvarsministeren blir da følgjande:

Norges NATO-allierte Tyrkia har igjen sendt militære styrker i krigsoppdrag over grensa til Irak. Dette skjer sjøl om flere og flere innser at Tyrkia ikke kan løse kurderspørsmålet militært. Samtidig vurderer blant annet Statoil å kjøpe ett eller flere selskaper i Tyrkia.

Vil Regjeringa stanse eksporten av militærmateriell, eller på annen effektiv måte protestere mot den nye tyrkiske opptrappingaav krigen mot den kurdiske frigjøringshæren?

Statsråd Jørgen Kosmo: Tyrkiske styrker innledet sist onsdag en betydelig militær intervensjon i Nord-Irak. Området er avstengt, og det er vanskelig å få pålitelige, uavhengige meldinger om den faktiske situasjonen.

Regjeringen uttrykker sterk bekymring over situasjonen og har instruert vår ambassade i Ankara om å protestere overfor tyrkiske myndigheter. Det er uakseptabelt at et land med militærmakt tar seg over en internasjonalt anerkjent grense. Vi oppfordrer Tyrkia til å respektere menneskerettighetene og ikke sette sivile liv i fare, og å trekke sine styrker ut av Nord-Irak snarest mulig.

Regjeringen anerkjenner Tyrkias rett til å forsvare seg mot terrorisme. Dette må imidlertid skje med midler som er forenlige med menneskerettighetene og folkeretten. De politiske utfordringene kurderspørsmålet representerer i regionen, må løses med politiske virkemidler.

En liknende tyrkisk aksjon inn på irakisk område fant sted våren 1995. Daværende handelsminister Grete Knudsen uttalte i Stortinget 2. mai 1995 at slik situasjonen da var i Tyrkia, ville det ikke være aktuelt for Norge å innvilge nye søknader om eksport av våpen og annet militært materiell til Tyrkia. Denne linjen har siden vært fulgt fra norsk side.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for eit svar som gav lite konkret. Dersom ein skal få brote ned det sterke inntrykket av at NATO har gitt eit ope eller stillteiande samtykke til invasjon i Tyrkia sitt naboland, må saka bli reist på høgste nivå i NATOs organ, og det må forsvarsministeren ta initiativet til.

Det er slik at den norske regjeringa har moglegheit til å sette ein absolutt stopp for Statoil sine planar om å etablere seg økonomisk i Tyrkia gjennom selskapsoppkjøp. Det er også slik at det går an å stanse salet av militærmateriell. Det har ikkje skjedd, trass i erklæringa frå to år tilbake, som statsråden refererte til.

Eg vil nemne eit eksempel: Den 16. mai vart 14 pasientar på det kurdiske Raude Kors sitt sjukehus i Irbil drepne av tyrkiske soldatar eller av deira medhjelparar. Vil statsråden sørgje for ein spesiell norsk protest mot den massakren?

Statsråd Jørgen Kosmo: Når vi møter våre kollegaer fra Tyrkia, vil både utenriksministeren og forsvarsministeren på bilateral basis ganske sterkt fremheve de norske synspunkter, at en tar avstand fra denne måten å søke å løse et politisk problem på. Men jeg tror ikke, ja, jeg er ganske sikker på at dette ikke er noen sak som bør tas opp og diskuteres i NATO som organisasjon. Jeg kan forsikre representanten Folkvord at dette spørsmålet ikke har vært behandlet i NATO, så NATO har verken stilltiende eller på annen måte gitt uttrykk for at de støtter Tyrkias atferd.

Når det gjelder den spesielle situasjonen med at 14 pasienter ved et sykehus skal ha blitt drept av tyrkiske soldater, er det helt umulig å få avkreftet eller bekreftet den. Det er lite sannsynlig at tyrkiske soldater har vært så langt inne på irakisk territorium, men dette vil vi altså bruke tid på og forsøke å finne ut av.

Erling Folkvord (RV): Eg synest det er skremmande at ein statsråd argumenterer for at eit NATO-lands omfattande krig inne på eit nabolands territorium er noko ein kanskje kan snakke om på bilateral basis når ein treffer sin kjære forsvarsministerkollega frå Tyrkia. Det er klart at om eit einaste NATO-land ønskjer å protestere mot at eit anna NATO-land går til krig mot sin nabo, da tar ein opp det i NATOs organ. Da må det vere forsvarsministerens og utanriksministerens felles ansvar at det skjer. Om ikkje, om det er slik at titusenvistopp utstyrte soldatar kan rykkje inn i nabolandet utan noen NATO-protest av verdi, er det ei klar melding om at NATOs leiing gir samtykke. Eg avventar undersøkingane om massakren på sjukehuset i Irbil.

Men eg har ennå ikkje fått noko svar på det som står i det innleverte spørsmålet om Statoil. Skal Statoil få lov til å kjøpe seg inn og overta eitt eller fleire oljeselskap i Tyrkia?

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg gjentar at norske myndigheter ganske sterkt har protestert overfor tyrkiske myndigheter når det gjelder denne aksjonen. Men også representanten Folkvord er jo klar over at det er et problem i dette området som både er av militær og politisk karakter. Irak er ikke akkurat kjent for å være det landet som tar kampen mot terrorisme på alvor, så jeg har ikke lyst til å stå her på Stortingets talerstol og renvaske irakiske myndigheter for deres holdning til de ulike militære manøvrer som foretas i den nordlige delen av landet.

Det som imidlertid representanten Folkvord og jeg kan være helt enige om, er at det kurdiske problemet ikke løses med militær makt, det er kun gjennom politiske virkemidler og politisk dialog og ved å skape en demokratisk organisasjon at man på politisk nivå kan løse problemet for den kurdiske befolkningen for fremtiden.

Hvordan Regjeringen skal håndtere spørsmålet i forhold til Statoil, vil bli løpende vurdert.