Syver Berge (Sp): Eg vil stille fylgjande spørsmål til finansministeren:

Oppland fylkesskattekontor arbeider for samlokalisering av likningskontora i kommunane Dovre og Lesja i Oppland.

Er dette i tråd med det Regjeringa la opp til i St.prp.nr.44 (1993-1994), som òg Stortinget slutta seg til, at det skal vere eit statleg likningskontor i kvar kommune, mellom anna for å sikre nærleik for skattytarane?

Statsråd Jens Stoltenberg: St.prp.nr.44 (1993-1994), En felles skatte-, avgifts- og tolletat, omhandlet en sammenslåing av de tre etatene på sentralt og regionalt nivå. Det ble imidlertid uttalt:

Styrbarhet peker i retning av færre enheter på region- og lokalnivå enn fylkes- og kommuneinndelingen tilsier.

Departementet la i den proposisjonen til grunn at skatteetaten på lokalt nivå fortsatt skulle følge kommuneinndelingen.

Det er riktig at Oppland fylkesskattekontor og Skattedirektoratet har vurdert en eventuell samlokalisering av likningskontorene i kommunene Dovre og Lesja. Det er ennå ikke fattet noen endelig beslutning om eventuell samlokalisering av likningskontorene i Dovre og Lesja kommuner.

Jeg vil for øvrig vise til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens Dok.nr.3:07 av i år, så sent som 22. april i år, bl.a. debatterte den problemstilling som representanten Syver Berge nå tar opp. I brev av 9. april 1997 til kontroll- og konstitusjonskomiteen har jeg gitt en fyldig beskrivelse av en rekke utviklingstrekk skatteetaten står overfor, og som har betydning for organiseringen av likningsforvaltningen. Jeg skisserte videre aktuelle tiltak for å møte de utfordringene etaten står overfor. En samlet kontrollkomite uttalte at Finansdepartementet bør arbeide videre med de problemstillinger som ble omtalt i brevet. Brevet er i sin helhet tatt inn som vedlegg til komiteens innstilling.

Ligningsloven bestemmer at det skal være et likningskontor for hver kommune og et fylkesskattekontor for hvert fylke. Loven bestemmer imidlertid ikke hvor kontoret skal ligge. Skatteetaten står overfor en rekke utviklingstrekk som etter min og kontrollkomiteens vurdering gjør det nødvendig å vurdere organiseringen av hele likningsforvaltningen. Som tilkjennegitt i mitt brev av 9. april, vil departementet i samarbeid med Skattedirektoratet vurdere ulike samordningstiltak med sikte på å utnytte ressursene og løse oppgavene bedre. I dette ligger både krav til resultater i form av materielt riktige og vel begrunnede likningsavgjørelser, og krav til behandling i form av servicefunksjoner, kompetent og tillitvekkende håndtering av henvendelser, likebehandling og lave ventetider overfor skattebetalere og oppgavegivere.

Finansdepartementet er innstilt på at skatteetaten bør ha betydelig frihet til å utprøve og utnytte samordningstiltak innenfor den ramme som gjeldende lov gir. En slik frihet er i samsvar med moderne prinsipper for mål- og resultatstyring av statsetater. Spørsmålet om samordning i form av slik samlokalisering som vurderes for Dovre og Lesja, ligger i hovedsak innenfor den handlefrihet etaten bør ha.

Stortinget vil bli forelagt eventuelle budsjettmessige eller lovgivningsmessige konsekvenser av vurderingene.

Syver Berge (Sp): Eg takkar statsråden for svaret.

Eg ser på spørsmålet mitt som prinsipielt, og dette var òg grunnen til det svaret som statsråden gav. Dette kan vere starten på ei regionalisering av likningsetaten. Det har vore politisk semje her i Stortinget om at ein skal ha likningskontor i kvar kommune, og dette er ein del av sjølve kommunetanken. Likningskontor som fysisk blir flytte ut frå ein kommune, er eit nytt steg på vegen til å slå saman kommunar. Det blir ei svekking av kompetansemiljøet i den kommunen som misser likningskontoret sitt, like eins ei svekking av servicen for innbyggjarane i kommunen.

Er ikkje statsråden oppteken av at bygder som misser likningskontoret sitt, blir svekte distriktspolitisk, eller er strategien frå Regjeringa at dette er trekk som høver godt inn i ei kommunesamanslåing på eit seinare tidspunkt?

Statsråd Jens Stoltenberg: Som jeg forsøkte å gi uttrykk for i mitt første svar, har jeg sendt et fyldig brev om disse problemstillingene til kontroll- og konstitusjonskomiteen, der alle partier ber meg omå vurdere disse problemstillingene bl.a. fordi det er åpenbart at med den utvikling vi nå ser innenfor informasjonsteknologien, ferdigutfylte selvangivelser, mer kompliserte spørsmål knyttet til beskatningen av et næringsliv som utvikler seg og som blir stadig mer internasjonalt, så er det behov for å se på måten vi organiserer likningsvesenet på.

Utgangspunktet for kontroll- og konstitusjonskomiteen var at vi fortsatt skulle ha et desentralisert system, men det ble pekt på i mine brev at man kunne ha større grad av samordning, bl.a. ved at atskilte kontorer fikk en felles ledelse, at det ble samlokalisering av kontorer helt eller delvis, med kontordag eller skrankefunksjoner i forskjellige kommuner og utlån av personell for å få bedre ekspertise. Det er de tingene jeg nå vurderer, og det er i tråd med det kontrollkomiteen ønsker.

Syver Berge (Sp): Eg vil opplyse om at det òg var eit mindretal i kontrollkomiteen da ein behandla denne saka, som var kritisk til at ein såg på dette med å rasjonalisere bort likningskontoret i dei mindre kommunane. Det eg er redd, er at ein ser isolert på dette med likningsetat som statleg funksjon. Men ein skal vere klar over at i kommunen er det eit samarbeid mellom statsetat, likningskontor og den kommunale kommunekassa. Den samfunksjonen må ein ikkje undervurdere når ein skal ta ei så viktig avgjerd som det er å ta bort eit likningskontor frå ein kommune.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er ikke snakk om å « ta bort » i betydningen legge ned, men det er snakk om å få til en bedre samordning, eventuelt samlokalisering, og det baserer seg bl.a. på at over 60 % av landets 434 likningskontorer har fem ansatte eller færre. Vi er blitt utsatt for kritikk for at likningskontorene ikke harspesialkompetanse innen ganske vanskelige juridiske og økonomiske spørsmål til å foreta en forsvarlig nok behandling, og det er grunnen til at man har sett på måter for likningskontorer å samarbeide på for å gi skattyterne bedre service og en bedre behandling.