Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

I et intervju i NRK-Hedmark sier den svenske forsvarsministeren at en eventuell bruk av Alvdalen er en sak som det nok vil ta tid å avklare, men at svenske myndigheter ikke har fått noen henvendelse fra Norge. Uttalelsen må tolkes som en åpning for samtaler.

Vil forsvarsministeren sørge for en henvendelse til svenske myndigheter?

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg tillater meg å vise til at representanten Hernæs faktisk tok opp et tilsvarende spørsmål om norsk bruk av Alvdalen skyte- og øvingsfelt i spørretimen den 6. mars 1996.

Jeg svarte da at vi i Norge har behov for et skyte- og øvingsfelt lokalisert i rimelig nærhet til Hærens tre hovedbrukere og kompetansesentre som befinner seg på henholdsvis Haslemoen, Terningmoen og i Rena leir. Det er fordi vi må ha vår egen kapasitet til utdanning og trening av eget personell, og det er min prinsipielle sikkerhetspolitiske holdning at dette må skje på eget lands territorium.

Forsvarets bygningstjeneste er i disse dager i ferd med å legge siste hånd på et omfattende utredningsarbeid som vil bli overrakt departementet den 6. juni. Da vil Bygningstjenestens innstilling med forslag til lokalisering av et regionfelt foreligge.

Jeg anså det slik forrige gang dette spørsmålet var oppe, på samme måte som jeg ser det i dag, at det er uaktuelt for det norske forsvar i framtida å være avhengig av å gjennomføre store og viktigeøvelser på fremmed lands territorium.

Jeg er også kjent med at bruken av Alvdalen har vært drøftet i den svenske riksdagen i en interpellasjon den 22. april 1997, hvor forsvarsminister Björn von Sydow uttalte at det er en prinsipiell svensk holdning at utenlandske tropper ikke tillates på Sveriges territorium. Selv om økende internasjonalt materiellsamarbeid og utprøvningsvirksomhet er interessant ut fra kostnadseffektivisering og kompetanseutvikling, er det en rekke prinsipielle og praktiske forhold som er uavklart, bl.a. forholdet til miljø og utslippskonsesjoner. Saken er således på ingen måte avklart på svensk side.

Uavhengig av mitt prinsipielle standpunkt kan jeg ikke se at det vil være mulig å koordinere opp til 40 ukers bruk i året for både svenske og norske avdelinger i Alvdalen. De lange transportavstandene medfører også betydelige ekstra transportomkostninger og et uakseptabelt tap av øvingstid.

Disse forhold hver for seg, og samlet, gjør at det ikke vil være hensiktsmessig for det norske forsvar å bruke Alvdalen til jevnlige øvelser, og det er således ikke aktuelt å utrede dette som et alternativ til etablering av et eget regionalt skyte- og øvingsfelt for våre avdelinger på Østlandet.

Siden en slik utredning både for svenske og norske myndigheter vil være tidkrevende, kostbar og helt unødvendig, er det bare et eksplisitt vedtak i Stortinget som direkte pålegger Regjeringen å foreta en slik utredning, som vil kunne få meg til å rette en slik henvendelse til svenske myndigheter som representanten Hernæs etterlyser.

Det standpunkt som relaterer seg til bruken av Alvdalen i stedet for et regionfelt på Østlandet, er imidlertid etter mitt syn ikke til hinder for at det samarbeid som er etablert med svenske militære myndigheter om deltakelse i kurs- og utviklingssamarbeid i Alvdalen, kan fortsette eller utvides.

Jeg finner også grunn til å nevne at Stortinget den 8. april i år samtykket i at det blir opprettet en sammenbindingskorridor mellom Mauken og Blåtind skytefelter i Troms. Dette gir grunnlag for nye og bedre øvingsmuligheter for våre avdelinger i Nord-Norge. Det er nå nødvendig - det skulle ellers bare mangle - at vi også gir våre avdelinger på Østlandet tilfredsstillende øvingsforhold.

Bjørn Hernæs (H): Statsråden er i hvert fall svært klargjørende i sitt svar, så listen er lagt der han nå har lagt den. Vi er selvfølgelig helt enig i at norske styrker på Østlandet må få anledning til å øve.

I forbindelse med det spørsmålet som statsråden henviste til fra juni 1996, refereres det bl.a. til den forskningsrapporten som nå foreligger fra Erik Strøm ved NUPI, hvor han nettopp henviser til statsrådens måte å argumentere på. Han sier i rapporten:

Hans ordvalg, » - altså statsrådens - « dette landet, vi, norsk jord og fremmed lands territorium, markerer ... at saken tilføres symbolsk mening.

Det forbauser meg at statsråden ikke er villig til å høre noe på alle dem som hevder at dette kan ha noe for seg, hvis det går an. Jeg har ikke bedt om noe annet enn en utredning, og jeg vil for sikkerhets skyld spørre enda en gang: Er det slik at statsråden avviser å få saken utredet? Og: Hva er det han er redd for å få vite i en slik utredning?

Statsråd Jørgen Kosmo: Kompetansesentrene for Infanteriet, Artilleriet og Kavaleriet i indre østlandsområde utgjør på mange måter kjernen i Brigade S, altså Brigaden i Sør-Norge. Brigaden i Sør-Norge vil ha hovedansvaret for å forsvare viktige samfunnsinstitusjoner i Oslo-området i tilfelle krise eller krig, eller ved terroranslag.

Hvis jeg som forsvarsminister skulle være med og manøvrere det norske forsvar inn i en slik situasjon at det skulle være avhengig av fremmed lands territorium for å kunne øve disse avdelingene som utgjør en så viktig del av vårt forsvar, gjorde jeg etter min oppfatning en meget dårlig jobb. Derfor har jeg en prinsipiell og en praktisk tilnærming til disse spørsmål. Og det forbauser meg virkelig at representanten Hernæs fra Høyre har en oppfatning om dette som tyder på at vi skulle bruke tid og penger på å utrede et helt unødvendig konsept.

Bjørn Hernæs (H): Statsrådens prinsipielle standpunkt hører jeg tydelig. Den praktiske tilnærmingen er det aldeles umulig for meg å øyne noe sted.

Det er mange gode grunner til at Alvdalen bør kunne brukes og utredes. Vi foretar ellers en etablering som vil være Forsvarets største arealinngrep noensinne. Forsvaret har møtt sterk lokal motstand mot sine planer. Alternativet Alvdalen burde derfor være interessant både ut fra hensynet til lokalsamfunnet og samfunnets ressurser. De viktigste argumentene for Alvdalen er at det er stort, det er nært nok, og det har kapasitet til å dekke de oppgaver Regionfelt Østlandet er dimensjonert for. I tillegg kan samarbeid mellom Norge og Sverige om praktiske forsvarspolitiske tiltak ses på som et bidrag til økt samarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikken i Norden.

Dermed blir min siste kommentar at statsråden ikke burde forsøke med denne følelsesmessige argumentasjonen - det har han prøvd på før. Jeg har lyst til å minne om et slagord fra en tidligere sak: Du må' kke komme her og være Hær!

Statsråd Jørgen Kosmo: Hvis Stortinget skulle ha en annen oppfatning av dette spørsmålet enn jeg har, retter jeg meg selvsagt etter det, men jeg ser fram til den diskusjonen. Jeg ser virkelig fram til den diskusjonen i denne salen - at Stortinget skulle inviteres til å gjøre vedtak om at norske hærstyrker skulle være avhengig av øvelsesareal i utlandet for å bli kvalifisert til å gjøre den jobben de skal gjøre.

Representanten Hernæs unnskylder seg med at dette bare er en utredning. Men hvorfor skal vi bruke - ikke bare på norsk side, men også på svensk side - tid, krefter og betydelige penger på å utrede et spørsmål som er uaktuelt? Dessuten må jeg si at når beslutningen ble fattet i denne salen om å legge kompetansesenter for Infanteriet, Kavaleriet og Artilleriet til denne regionen, måtte det være opplagt for enhver at soldatene ikke skulle sitte musestille på brakka, de skulle ha en mulighet til å øve sine ferdigheter.