Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Den nesten 6 km lange Tosentunnelen i Nordland mangler både brannslukningsutstyr og telefoner.

Kan statsråden gjøre noe for at disse sikkerhetsinstallasjonene kommer på plass?

Statsråd Sissel Rønbeck: Tosentunnelen er en eldre tunnel. Etter den normalen som gjelder for nye vegtunneler, ville den blitt plassert i sikkerhetsklasse A, som er den laveste sikkerhetsklassen. Nye tunneler i klasse A skal i henhold til « Statens vegvesens normaler for sikring av tunneler » være utrustet med brannslokningsapparat og nødskilt. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om tunnelen skal ha nødtelefon.

De nye normalene for utrustning av tunneler ble tatt i bruk i 1991-92. De har ikke tilbakevirkende kraft. De eldre tunnelene, deriblant Tosentunnelen, mangler derfor brannslokningsutstyr m.v. Men nødvendig opprustning også av slike tunneler blir selvfølgelig foretatt. Dette arbeidet skjer etter en faglig vurdering og prioritering i Statens vegvesen, bl.a. ut fra kriterier som trafikkmengde og tunnelens lengde.

Sammen med Kommunal- og arbeidsdepartementet nedsatte for øvrig Samferdselsdepartementet sommeren 1996 en arbeidsgruppe for å utrede ulike spørsmål knyttet til sikring av tunneler. I denne sammenhengen vurderes også nye kriterier for sikringen. I NVVP for perioden 1998-2007 er det for øvrig satt av 160 mill. kr til brannsikring av eldre tunneler.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for et klargjørende svar.

Jeg ser at Tosentunnelen egentlig er litt uheldig, for den er bare akkurat så vidt for gammel. Den ble ferdig sist på 1980-tallet. Det ble sagt at den tilhører laveste sikkerhetsklasse. Jeg synes det virker litt rart. Det vises til trafikkmengde og tunnellengde. Denne tunnelen er 5,9 km lang. Det er sagt at det er lav årstrafikk, men der er svært stor sommertrafikk, og deter et sentralt trafikknutepunkt som binder sammen indre og ytre distrikt av Helgeland, og den binder sammen kysten med E6.

Jeg viser også til mitt tidligere spørsmål i dag, der jeg pekte på den store frakten av drivstoff som foregår etter veien, så også i denne tunnelen. Det er svært langt til bebyggelse på begge sidene. En øvelse for en tid siden konkluderte med at tunnelen er særdeles farlig ved ulykker. Det var store mangler ved sikkerheten, og viftene måtte slås på manuelt av Vegvesenet. Mener statsråden at en sånn situasjon kan fortsette?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg er helt sikker på at vegsjefen i Nordland er fullt ut i stand til å vurdere forsvarlig om denne situasjonen kan fortsette eller ikke. Dersom svaret er nei, er jeg også sikker på at Vegkontoret i Nordland vil sørge for at noe blir gjort. Jeg er for øvrig klar over at dette er en lang tunnel, men at den i forhold til andre tunneler har relativt liten trafikk.

Inga Kvalbukt (Sp): Alt er relativt. Jeg vil si at i forhold til vegstandarden er det egentlig stor trafikk. Det er også stor rasfare på begge sidene. En vinter for et par år siden gikk det snøras på begge sidene av tunnelen. Flere folk ble sittende fast inne i tunnelen hele natten uten mulighet til å varsle, og noen satt fast utenfor. I ett tilfelle ble noen så vidt berget fra eksosforgiftning. Jeg mener at vi kan ikke bare overlate dette til vegsjefen i fylket. Da føler jeg at alt flyter. Jeg synes dette er en uholdbar situasjon. En ulykke her ville kunne medføre katastrofe når det ikke er mulighet til varsling. Jeg mener det må være mulighet for departementet til å komme med et påtrykk, selv om det nye lovverket ikke har tilbakevirkende kraft, sånn at en kan få endret denne fullstendig uholdbare situasjonen.

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg mener kort og godt at dette åpenbart er et saksforhold som det tilligger Vegkontoret å ta ansvaret for, og at de er minst like godt kvalifisert for å gjøre det som departementet er. Det som er viktig for departementet og Stortinget i denne sammenheng, er å bidra til at det er så mye midler til drift og vedlikehold at det er mulig for vegkontorene å sikre forsvarlig drift og vedlikehold bl.a. av tunneler.