Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Det har i de senere årene vært stor oppmerksomhet omkring relativt nye broer med til dels alvorlige rustskader i flere kystfylker.

I hvor stor grad er det foretatt en kartlegging av omfanget på disse problemene, og hva mener statsråden kan gjøres for å finansiere utbedring og fornying av slike skadde broer?

Statsråd Sissel Rønbeck: Omfanget av problemet med saltutsatte kystbruer er sist kartlagt pr. januar 1995. Denne kartleggingen viste at vi har ca 270 bruer med lengde større enn 30 m på både riks- og fylkesveg som er saltutsatte. Godt over halvparten av disse ble undersøkt spesielt. De bruene som ikke ble undersøkt, er de som er minst utsatt for miljøets påvirkninger, eller de som er konstruert med grunnlag i forbedret regelverk.

Ifølge den nevnte kartleggingen ble 25 bruer reparert i perioden 1989-94, mens 52 bruer hadde skader som var delvis reparert eller planlagt reparert. 23 bruer hadde høyt saltinnhold uten rust av betydning. Resten av de undersøkte bruene hadde lavt saltinnhold, og tilstanden var god.

I 1995 var det foretatt reparasjoner for ca 150 mill. kr på saltutsatte riks- og fylkesvegbruer. Etterslepet ble da anslått til vel 300 mill. kr for riksvegbruene og ca 100 mill. kr for fylkesvegbruene.

Vegdirektoratet arbeider nå med å ajourføre status for de saltutsatte kystbruene. I den sammenheng vil det også bli tatt kontakt med fylkeskommunene for å kartlegge situasjonen og prioriteringene når det gjelder bruene i fylkesvegnettet.

I årene framover legger Regjeringen opp til å øke innsatsen når det gjelder drift og vedlikehold av vegnettet, herunder også utbedringsarbeidet på bruene. På grunn av de store investeringsbindingene de aller nærmeste årene vil vedlikeholdet særlig bli trappet opp de siste seks årene i planperioden 1998-2007.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker for svaret og merket meg at det er et engasjement i saken.

Det bekymringsfulle er at et stort antall broer på kysten som ikke er eldre enn 15-30 år, er bygd på en slik måte at rustskader gjør at disse må fornyes innen svært kort tid. Om dette ikke skjer, er alternativet å stenge broene, noe som vil få helt uakseptable konsekvenser for bosetting og næringsliv.

Ett eksempel kan være en fylkesbro i Møre og Romsdal, i mitt eget fylke, Langøybroen i Averøy kommune, hvor det daglig passerer ca 1.000 biler, og den har en årlig transport av eksportvarer til innpå 1 milliard kr. Kostnadene ved broen er så store at det er bortimot uhåndterlig for fylkeskommunen.

Mitt tilleggsspørsmål blir da: Hvilke statlige støtteordninger er det mulig for en fylkeskommune å benytte seg av når en fylkeskommune prioriterer fornying av slike fylkesveibroer?

Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg er helt enig i at dette er et godt eksempel på hvor viktig det er at en har en tilstrekkelig prioritering av arbeidet med vedlikehold av vegnettet, det være seg riksvegnettet eller fylkesvegnettet.

Når det gjelder fylkesvegnettet, er det i utgangspunktet fylkeskommunenes ansvar. La meg nevne at vi i Norsk veg- og vegtrafikkplan tar til orde for at det bør utarbeides standardkrav til vedlikehold av fylkesvegnettet, på samme måte som vi har på riksvegnettet, for å sikre at en har en akseptabel standard også på den delen av vegnettet vårt.

Som sagt: Når det gjelder fylkesvegnettet, er dette i utgangspunktet fylkeskommunenes ansvar. Men i de situasjonene hvor en har å gjøre med ekstraordinært store investeringer, f.eks. i forhold til bruene, fins det muligheter for å få statlig støtte. Hvis jeg ikke tar helt feil, gjelder det det såkalte forsterkningsprogrammet, som kommer til å bli videreført også i årene framover.