Valgerd Svarstad Haugland (KrF): « I budsjettet for 1997 fulgte ikkje Regjeringa opp løyving til forsking om krybbedød og spedbarnsdød. Ein samla sosialkomite uttrykte seg positivt til at denne forskinga skulle halda fram.

Kva konkrete planar har statsråden til at forsking på krybbedød skal halda fram i tråd med sosialkomiteen sin budsjettmerknad? »

Dette er eit spørsmål som eg stiller til helseministeren.

Statsråd Gudmund Hernes: Som ledd i Regjeringens handlingsplan for redusert spedbarnsdødelighet har Sosial- og helsedepartementet i perioden 1992-96 finansiert et forskningsprogram om krybbedød og spedbarnsdødelighet med i alt 12 mill. kr. Programmet er administrert av Området for medisin og helse i Forskningsrådet.

Etter anmodning fra Sosial- og helsedepartementet ble det gjennomført en ekstern evaluering av programmet høsten 1994. De to nordiske evaluatørene gav hver sin uttalelse om prosjektene, og disse var overveiende meget positive:

• Det ble framholdt at selve begrunnelsen for igangsetting av programmet ikke lenger var til stede, i og med at krybbedødeligheten hadde sunket drastisk i perioden fra 1989-92.
• Det ble også trukket fram at kvaliteten på flere av forskningsprosjektene var så høy at disse sannsynligvis ville hevde seg i konkurransen om frie, programuavhengige midler fra KUF.

Departementet legger avgjørende vekt på at forskning på krybbedød og forskning på mer generell spedbarnsmedisin må ses i sammenheng. Det foregår klinisk forskning og helsetjenesteforskning på flere områder som har relevans for krybbedød og spedbarnsdødelighet:

• Det er i inneværende år avsatt midler i størrelsesorden 1,5 mill. kr til videreføring i 1997-98 av pågående prosjekter som ble satt i gang i 1996.
• I søknadsbehandlingen for 1996 oppnådde fire nye prosjekter en faglig vurdering som kvalifiserte for bevilgning under frie, programuavhengige midler.
• Statens institutt for folkehelse har videre under planlegging et større prosjekt, «Nyfødt kohort-prosjektet». Dette prosjektet vil omfatte studier av to års kull av gravide kvinner som følges gjennom svangerskapet og fram til fødsel. Barna vil bli fulgt opp gjennom oppveksten og inn i voksen alder. Prosjektet planlegges gjennomført i tidsrommet 1998-2000 og er kostnadsberegnet til 42 mill. kr, i tillegg til at det gjøres bruk av forskerkrefter bl.a. ved Universitetet i Bergen og Folkehelsa. Dette prosjektet vil være relevant også som sammenlikningsmateriale for krybbedød så vel som for generell spedbarnsmedisin.

Som oppfølging av sosialkomiteens budsjettmerknad har departementet i brev av 14. mars 1997 bedt Norges forskningsråd om å sørge for at forskningsprosjekter på dette feltet også vurderes med hensyn til mulig relevans for bredt anlagte programmer, som f.eks. Program for anvendt klinisk forskning. Forskningsrådet har opplyst at de vurderer å arrangere en konsensuskonferanse om nyfødtmedisin. Departementet har videre bedt Forskningsrådet om å vurdere en eventuell videreføring av forskningsprogrammet om krybbedød og spedbarnsdødelighet. Det vil bli avholdt et møte mellom departementet og Forskningrådet for å diskutere dette nærmere.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg takkar statsråden for svaret, men eg er vel ikkje heilt nøgd med det svaret eg fekk. Eg føler at det ikkje fangar opp ein del av dei problema som ligg her. Statsråden foreslår m.a. at ein kan søka på forskingsmidlar utover dei vanlege forskingsprosjekta, men dersom ein skal søka på desse forskingsmidlane, er ein ikkje sikra at ein får halda fram med vidare forsking på krybbedød.

Det er sant som statsråden seier, at talet på dei som dør i krybbedød, er langt lågare no enn det var for nokre år sia. Likevel er det om lag 40 born som dør i krybbedød årleg, og det er eit høgt tal. Ein har ikkje funne løysing på gåta, og det er hovudproblemstillinga mi. Ein må forska vidare, ein er nær ved å finna løysing på gåta, og korleis skal ein gjera det? Ein konsensuskonferanse vil heller ikkje fanga opp viktige grupper som bør vera gjenstand for vidare forsking, dersom det er eit av alternativa. Så mitt svar til statsråden er: Dersom desse alternativa som statsråden nemner i sitt svar, ikkje fører fram til at ein får halda fram med forsking på dette området, kva vil statsråden då gjera for at ein samrøystes sosialkomite sin komitemerknad skal kunna gjennomførast?

Statsråd Gudmund Hernes: Når representanten sa « mitt svar til statsråden », går jeg ut fra at hun mente « mitt spørsmål til statsråden ». Når det gjelder inneværende år, er det altså avsatt 1,5 mill. kr til videreføring i 1997-98 av pågående prosjekter som blir iverksatt i 1996, så det betyr at det er videreført. Jeg nevnte også at nye prosjekter er kommet inn etter en rent faglig vurdering som kvalifiserte for bevilgning under de frie, programuavhengige områdene, og jeg nevnte også « Nyfødt kohort-prosjektet ». Jeg nevnte også at vi har tatt kontakt med Forskningsrådet pr. brev, og at de skal ha et møte med departementet. Så får vi da avvente hva utfallet av dette møtet blir, før vi går videre.

La meg også legge til at jeg tror nok at man både fra Regjeringens side og fra Stortingets side i en del sammenhenger bør være varsom med å gå inn i for detaljerte beslutninger om bruk av forskningsmidler, fordi vi aldri har den samlede oversikt over settene av prosjekter, også prosjekter som har store konsekvenser når det gjelder å redde liv på andre områder.