Arne Haukvik (Uavh): « Landsforeningen for hestesentra viser til at rideskolane i landet har eit stort behov for ponniar og hestar til drifta si. Desse dyra kan ikkje på langt nær skaffast fram i Noreg, og skolane er avhengige av import, særleg frå Danmark. Tollsatsen fører til at rideskolane ikkje maktar å skaffe seg nok dyr.

Vil landbruksministeren derfor sjå på dette med sikte på å fjerne eller sterkt redusere tollen på ponniar og hestar til rideskolane, eller sjå på andre ordningar som vil lette på denne situasjonen? »

Statsråd Dag Terje Andersen: Det norske importvernet for landbruksprodukter ble lagt om i forbindelse med gjennomføringen av WTO-avtalen fra 1. januar 1995. I dag kan det importeres ponnier og hester hvis det betales toll og gjeldende veterinærbestemmelser er oppfylt. Ved utformingen og praktiseringen av importsystemene er det lagt vekt på at tollvernet skal gi grunnlag for norsk produksjon innenfor de forpliktelser som ligger i WTO-avtalen.

Når det gjelder tollsatsen for hest, ble den avtalefestede, maksimale tollsatsen inn til Norge for levende hester i GATT-avtalen fastsatt til 43,14 kr pr. kg for året 1995. Denne tollsatsen skulle gradvis reduseres til 37,61 kr pr. kg fram til år 2000. Våren 1995 ble dette forenklet ved at tollsatsen ble satt til maksimum 5.000 kr pr. dyr. Tollsatsen på 5.000 kr ble fastsatt etter en avveiing mellom hensynet til en rimelig importmulighet og hensynet til norsk oppdrett, som bl.a. har høyere fôrkostnader. Det ble også lagt vekt på hensynet til norsk avl. Oppdrett av hest, både ponni og annen hest, er en viktig distriktsnæring i landbruket.

Tollsatsen på 5.000 kr ligger for de aller fleste hester klart lavere enn det som er tillatt for Norge å ha etter WTO-avtalen. For å ta hensyn til importen av små hester er det åpnet for at tollsatsen for hester med vekt under 133 kg beregnes ut fra den nevnte satsen på 37,61 kr. Søknad om dette rettes til Statens Kornforretning før importen skjer.

Landbruksdepartementet mener dagens tollsats for levende hester ivaretar hensynet til norsk oppdrett uten å stenge for import. Jeg mener ut fra dette at det ikke er grunnlag for ensidig nedsetting av tollsatsen på ponni og hest. Eventuelle vurderinger om redusert toll må derfor bygge på en gjensidig avtale med våre handelsparter som sikrer eksportmuligheter for norsk jordbruk.

Arne Haukvik (Uavh): Eg takkar for svaret.

Det blir stadig vanskelegare å drive rideskole, særleg for dei som driv med terapiriding for funksjonshemma og andre som har dårleg økonomi, og det er vanskeleg å skaffe hestar til slik drift i Noreg. Og det er blitt endå verre etter at GATT-avtalen tro i kraft. At det skal vere same tollsats for hestar som kan trave eller galoppere inn millionbeløp som for dei som skal brukast til terapiriding for funksjonshemma, synest for meg nokså urimeleg. Me må tenkje på den sosiale delen av det arbeidet som rideskolane utfører, og landets rideskolar gjer eit godt sosialt arbeid. Og så lenge det ikkje finst eigna hestar og ponniar i Noreg, må det kunne gå an for departementet å finne ein vri, slik at Statens Kornforretning kan selje meir havre til fleire ponniar ved rideskolane.

Vil statsråden hjelpe til med å finne unntaksreglar som kan rette på situasjonen?

Statsråd Dag Terje Andersen: Jeg syns nok det ville være vanskelig å lage et regelverk som skulle være avhengig av hvor mye den enkelte hest eventuelt klarte å trave inn på travbanen. Som kjent er det også mange av de hestene som går på travbanen, som etter hvert har en verdi som stort sett bare tilsvarer slaktevekten, så det tror jeg er et vanskelig kriterium å gå inn på. Men jeg har forståelse for den problemstillingen som Haukvik reiser. Dagens regelverk er også sånn at det ikke gis mulighet for dispensasjon når det gjelder import av hest. Jeg skal gjerne gå inn og se nok en gang på grunnlaget for at vi ikke har den type unntaksbestemmelser. Det jeg imidlertid mener er viktig å holde fast ved, er at i den grad vi skal gi generelle tollettelser, må disse tollettelsene skje etter avtale med andre land og med mulighet for tilsvarende tollettelser for eksport av norske produkter - på samme måte som den type forhandlinger med naboland eller andre land vanligvis skjer.

Arne Haukvik (Uavh): Eg takkar statsråden for svaret, som var positivt til å sjå om det kan finnast unntaksordningar slik at det er håp om at ponniar og ridehestar som blir brukte til terapiriding for funksjonshemma og sosialt arbeid blant ungdom med atferdsvanskar eller fysiske vanskar, skal sleppe unna denne tollen. For det er klart at sjølv om ein ikkje, som statsråden sa, på førehand kan seie om ein hest kan trave inn millionbeløp, så veit me jo at formålet med import av travhestar og galopphestar er noko anna enn terapiriding på rideskolar. Så eg håpar statsråden kan vere positiv her og finne ei smidig ordning.

Statsråd Dag Terje Andersen: Som jeg sa når det gjelder å gi generell tollnedsettelse av hensyn til formål, vil det sannsynligvis være upraktikabelt i den daglige forvaltning av et regelverk. Det som jeg har sagt meg villig til å se på, er eventuelt de unntaksbestemmelsene som vi har for en rekke tollsatser, men som vi altså ikke har når det gjelder import av hest. Og uten å gi noe løfte om konklusjonen av en slik gjennomgang sier jeg altså at vi skal gjerne se på det om igjen, og se om begrunnelsen for at vi ikke har unntaksbestemmelser, er sterk nok til at vi fortsatt må ha det strenge regelverket, eller om det er mulig å legge inn skjønn i forbindelse med en unntakssøknad, slik det er gjort for hest under 133 kg, som jeg nevnte i min innledning.

Jeg kan altså ikke love hva konklusjonen blir, men skal gjerne gå igjennom saken en gang til.