Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla følgjande spørsmål til forsvarsministeren:

Det kan nå verta aktuelt å byggja opptil seks nye fregattar for Sjøforsvaret. Dette vil kunna medføra ei investering på opp mot 15 mrd. kroner.

Vil forsvarsministeren medverka til at denne viktige kontrakten om bygging av fregattar går til norske verft?

Statsråd Jørgen Kosmo: I Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 1997 har vi uttalt at anskaffelsen av nye eskortefartøyer skal være gjenstand for internasjonal konkurranse, og Stortinget har ikke gitt uttrykk for noen annen oppfatning. Dette betyr i klartekst at det verftet som på den beste og billigste måten kan oppfylle Forsvarets krav, vil få kontrakten uansett om det er norsk eller utenlandsk. Nasjonal anskaffelse vil bare skje dersom norsk industri viser seg konkurransedyktig i forhold til utenlandsk industri.

Det er imidlertid viktig for meg å understreke at uansett valg vil norsk industri få en betydelig andel av de kontrakter det skal konkurreres om. Hvis et utenlandsk verft blir valgt, vil det uansett bli lagt til rette for samarbeid mellom norsk industri og verftet. I valg av gjennomføringsstrategi legges det derfor vekt på å følge de industripolitiske retningslinjer Forsvarsdepartementet har lagt til rette for, og som Stortinget har sluttet seg til. Forsvaret har etablert integrerte prosjektorganisasjoner hvor både Forsvaret, norsk industri og forskningsmiljøene deltar. Disse integrerte prosjektorganisasjonene skal gjennomføre definisjonsfasen i løpet av 1997-98 og skal bidra til å utarbeide de funksjonelle krav som skal lede til spesifikasjoner for skipsteknisk løsning, herunder skrogtype, og integrerte våpensystemer. Norsk industris deltakelse i disse organisasjoner vil kunne bidra til å kvalifisere dem til leveranser til prosjektet.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret. Eg er òg klar over at dersom utanlandske verft nå skal innbydast, har dei til nå berre bygd for sine respektive marinar i eigne land, og me veit at det ikkje finst konkurranseprisar på fregattar. Slikt har i alle år vore politisk bestemt, og det er viktig å vera klar over at det er ingen andre sjøfartsnasjonar med tilsvarande røynsle som Noreg, som set slike forsvarskontraktar ut på tilbod. Vil statsråden arbeida for å staka ut ein kurs for at fregattbygging skal kunna skje i Noreg?

Statsråd Jørgen Kosmo: Vi vet ikke det. Hvordan skal vi vite om det er konkurransedyktige verft og leverandører av integrerte våpensystemer før vi har hatt dette ute på anbud? Det vi vet, er imidlertid at norsk industri ikke er kvalifisert hvis vi ikke gjennom dette samarbeidsprosjektet sørger for at de blir det. Derfor har vi lagt til rette for at norsk industri gjennom programfasen skal få den kompetanse som er nødvendig for at de skal kunne delta fullt ut i prosjektet.

Jeg minner representanten på at vi i Norge har 100 % gjenkjøpsavtaler. Kjøper vi et produkt utenlands til Forsvaret, skal minst en like stor verdi produseres av norsk industri for å få et fullt gjenkjøp.

Jeg må ellers ta avstand fra det representanten sier er forutinntatte meninger om hva som er konkurransedyktige priser. Prisene kjenner vi ikke før vi har hatt dette prosjektet ute på anbud. Og la meg legge til atå gi et klarsignal til at dette skal være reservert for norsk industri, vil bety en betydelig økning av prisen.

Unn Aarrestad (Sp): Det eg etterlyser, er vilje frå statsråden til å prøva å få dette bygt i Noreg. Bygging av fregattar vil kunna gi arbeid til 1.500-2.000 på norske verft i ein 8-10-årsperiode. Eg veit at norske verft kan samla seg i ei gruppe nå - Umoe og Kværner har underteikna ein samarbeidsavtale med sikte på å kvalifisera seg som moglege hovudleverandørar. I tillegg har SFK prekvalifisert to grupper med skipstekniske konsulentar. Elles veit me at dersom det trengst ytterlegare kompetanse, er det mogleg å få dette i utlandet. Nå er det viktig å byggja opp norsk kompetanse på dette på norske verft for at denne industrien skal kunna få ytterlegare bein å stå på, med sikring av mange arbeidsplassar. Eg etterlyser viljen til å få dette norsk. Kan statsråden nå gi noko positivt signal om ei vurdering av norske verft i denne samanhengen? Eg berre spør.

Statsråd Jørgen Kosmo: Som representanten spør, skal representanten også få svar. Viljen ligger i at vi har dratt inn norske verft og norske miljøer som har kompetanse på disse områdene, i det prosjektarbeidet som gjennomføres. De får en betydelig gratis drahjelp for å kvalifisere seg til å kunne delta fullt ut i konkurransen om disse prosjektene. Hvis ikke dette er godt nok for at de skal være konkurransedyktige, er ikke verftene gode nok. Den drahjelpen som skal til, og den viljen som skal til, er på plass.