Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren som vil bli besvart av landbruksministeren:

En del fiskefartøyer, også betegnet som paragrafbåter, er dimensjonert ut fra et regelverk som har ført til at de blir farlige sikkerhetsmessig, med stor risiko for kantringsforlis. Dette er bekrefta gjennom forskning ved Marintek.

Har Fiskeridepartementet vurdert å endre regelverket for å hindre bygging av sjøfarlige båter og å gi et finansielt tilbud for ombygging eller kondemnering av de båter som er i drift, for å styrke sikkerheten for fiskerne?

Statsråd Dag Terje Andersen: Ansvaret når det gjelder sjødyktighet for fartøy ligger i Nærings- og handelsdepartementet og hos sjøfartsmyndighetene. Det gjelder også for fiskefartøy. Når representanten Myrvoll retter spørsmål til fiskeriministeren, legger jeg til grunn at det er konsesjonsregelverket som gjelder utøvelse av enkelte fiskerier det siktes til.

For å sikre at det ikke oppstår et alvorlig misforhold mellom fangstkapasiteten og de tilgjengelige fiskeressursene, har fiskerimyndighetene sett seg nødt til å sette begrensninger for fiskeflåten, både når det gjelder antall fartøyer og fangstkapasiteten til det enkelte fartøy. Hvilke kriterier som er best egnet ved denne type restriksjoner, vil bestandig framstå som et resultat av avveininger mellom ulike hensyn. Sammenhengen mellom fartøyets lengde og fartøyets fangstkapasitet er imidlertid udiskutabel. Derfor er begrensninger på fartøyets lengde brukt som et viktig parameter for å begrense et fartøys fangstkapasitet.

Å bygge et fartøy innenfor en gitt lengdegrense eller innenfor andre konsesjonsgrenser, f.eks. bruttotonnasje, representerer i seg selv ikke noen sikkerhetsrisiko. Risikomomentene framkommer dersom man innenfor gitte lengdegrenser bygger inn en fangst- og lastekapasitet som er i overkant i forhold til det som er tilrådelig ut fra fartøyets sjødyktighet, eller på andre måter søker å tøye grensene for det gitte konsesjonsregelverket. Ansvaret for en ansvarlig avveiing mellom sikkerhet og økt lønnsomhet ligger i første rekke hos fartøyeier og fartøykonstruktør.

La meg likevel få understreke at fiskerimyndighetene er løpende opptatt av å komme fram til reguleringsformer som gjør at fartøyeierne kan ivareta både krav til gode sjøegenskaper og et fartøy med høy fangstevne og lastekapasitet. I den gjennomgangen av konsesjonsregelverket som i disse dager blir foretatt av Fiskeridirektoratet, vil det bli sett nærmere på denne problemstillingen. Det vil også bli drøftet i forbindelse med den planlagte stortingsmelding om fiskeripolitikken. Denne drøftingen vil bl.a. ta sitt utgangspunkt i en gjennomgang foretatt av Sjøfartsdirektoratet, hvor sammenhengen mellom fastsettelse av fartøyparametre og fartøyers sjødyktighet er blitt vurdert.

Når det gjelder virkemidler for å stimulere til eventuelle ombygginger, ivaretas det innenfor våre fiskebåtfinansieringsordninger som nå forvaltes av SND. Hvorvidt slik støtte skal gis, vurderes i hvert enkelt tilfelle på grunnlag av konkret søknad og de retningslinjer som til enhver tid gjelder.

På bakgrunn av det som er sagt foran, er det ikke aktuelt å innføre en egen kondemneringsordning for denne spesielle gruppen.

Inge Myrvoll (SV): Jeg må få takke for et litt unnvikende og til dels negativt svar fra en tidligere skogsarbeider, som nok vet at sikkerhet på arbeidsplassen er meget viktig. De båtene det er snakk om, betegnes som godværsbåter. Det snakkes om linedans på feltet når de er ute.

Statsråden sa at ansvaret må ligge « i første rekke hos fartøyeier og fartøykonstruktør ». Men samtidig er det reist kritikk mot de reglene som ligger til grunn for konstruksjon av fartøyene. Det er også reist kritikk når det gjelder den rapporten som Marintek har laget, hvor man stiller seg kritisk til bruk av fartøylengde og bruttotonnasje for regulering. Det er klart at hvis reglene gir store åpninger for at det bygges usikre båter, bør man se på regelverket. Da bør man også ha en viss raushet overfor dem som har bygd båtene etter et regelverk som kanskje ikke har vært godt nok. Det vises til SND, men jeg ser i et intervju i Lofotposten med lederen for SND i Bodø at han sier at han ikke vet hva han skal gjøre, og at det kanskje kommer til å kreve at saken må tas opp på et bredt plan, noe som betinger bevilgninger. Det er ikke bare å vise til andre.

Statsråd Dag Terje Andersen: Bemerkningen om mitt tidligere yrkesliv er kanskje noe malplassert i forhold til fiskerisektoren, men ikke så malplassert i forhold til sikkerhet på arbeidsplassen. Var det noe jeg lærte i skogen, var det i hvert fall det at jeg i tillegg til det pålagte, lovfastlagte sikkerhetsutstyr jeg skulle ha på meg, hadde et ansvar for å utføre arbeidet på en slik måte at jeg ikke selv utsatte meg for risiko.

Slik sett kan det hende at dette er litt relevant. Det er fullt mulig å bygge sikre fartøyer innenfor de lengdegrenser som er satt. Men det er klart at hvis en skal prøve å tøye regelverket for å oppnå større kapasitet enn det som kanskje var hensikten for dem som satte metergrensene nettopp for å regulere fiskeriene, kan en altså komme i en situasjon der en ved å tøye regelverket - for å si det forsiktig - veldig langt, kanskje selv bidrar til å bygge usikre båter. Men her er det høstet erfaringer, og hensynet til sikkerhet vil også være grunnlag for vurdering i det arbeidet som nå pågår i Fiskeridepartementet, og som jeg refererte til i mitt første svar.

Inge Myrvoll (SV): Ettersom vi er inne på tidligere yrkespraksis, vet også jeg - som tidligere industriarbeider i tungindustrien - at vi har et personlig ansvar. Men samtidig var vi veldig opptatt av at vi hadde et regelverk og en ramme å jobbe innenfor som gjorde at det var mulig å ha en sikker arbeidsplass.

Når en ser at departementet har reist kritikk mot det regelverket som kanskje har motivert for bygging av dårlige båter, og som har åpnet for det, er det viktig at man også tenker på at regelverket må kunne endres, og at de som kanskje godt innenfor regelverket som er laget, har gjort feil, også må kunne få lov til å sikre sin arbeidsplass i framtida uten at det økonomisk skal bli for kostnadskrevende for dem.

Men jeg håper at statsråden tar disse signalene med tilbake til departementet - til den jobben som skal gjøres med å se på regelverket - og sørger for at vi får sikre fiskebåter i framtida og får gjort noe med dem som ikke er sikre i dag.

Statsråd Dag Terje Andersen: Det er, som jeg sa, flere arbeider på gang i Fiskeridepartementet, hvorav ett er den planlagte stortingsmeldingen om fiskeripolitikken. De reguleringstiltak som nå er satt inn, vil bli drøftet der, også med utgangspunkt i sikkerhet, og hvorvidt de virker godt nok både i forhold til sitt egentlige formål og i forhold til den sikkerhetsvurdering som er foretatt av Sjøfartsdirektoratet.

Når det gjelder kondemnering - som antagelig var det som førte til at representanten Myrvoll syntes det var et noe negativt svar - er det vel det de etterfølgende kommentarene i stor grad har dreid seg om. Jeg holder fast ved påstanden om at det innenfor det regelverk som gjelder - og som altså er laget for å regulere fiskerienes mulighet til å ta ut fisk - er mulig å bygge trygge båter. Men hvis en strekker og tøyer det regelverket - jeg holdt på å si i bredden eller i høyden - i forhold til sjødyktighet når det gjelder båter, så finner ikke jeg det riktig - i hvert fall ikke fra denne talerstol og med mitt utgangspunkt - å si ja til at vi skal bidra til kondemneringstilskudd i forhold til eventuell strekking og tøying av regelverk som har skjedd tidligere. Men sikkerheten står i fokus og kommer til å bli vektlagt i departementets videre arbeid.