Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

Hvilken sikkerhet har norske forbrukere for at den hunde- og kattemat som selges i forretningene, ikke inneholder slakteavfall med prionsmittestoff, som kan føre til kugalskap?

Statsråd Dag Terje Andersen: Da det på slutten av 1980-tallet ble klart at kugalskap kunne overføres via fôr, ble det raskt truffet tiltak for å ta komponenter fra drøvtyggere ut av fôr- og næringskjeden. Dette gjaldt i første omgang overfor drøvtyggere, men etter hvert også for andre dyrearter, som f.eks. hund og katt. Det ble i Storbritannia i 1990 nedlagt forbud mot bruk av spesielt smittefarlig avfall ved enhver form for produksjon av fôr til dyr, samt innført forbud mot eksport av slikt avfall til andre EU-land og fra og med juli 1991 også til land utenfor EU. I tillegg til dette nedla EU i mars 1996 forbud mot all eksport av så vel levende storfe som kjøtt, andre produkter og avfall fra storfe fra Storbritannia og Nord-Irland.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det ikke importert hunde- og kattemat fra Storbritannia og Nord-Irland siden første halvår 1996. Rulleringstiden på slike varer er kort både hos importør, hos grossist og i butikkene. Fra bransjen opplyses det at tiden som går fra varene blir importert og til de er ute av butikkene, i gjennomsnitt ligger på to-tre måneder og sjelden overstiger et halvt år. Det er derfor lite sannsynlig at det i norske butikker i dag finnes lovlig innført hunde- og kattemat som er produsert med råvarer fra drøvtyggere i Storbritannia.

Det foregår en viss produksjon av hunde- og kattemat i Norge. I denne produksjonen vil det kunne inngå kjøttbenmel fra drøvtyggere etter en varmebehandling ved 133 grader i 20 minutter. Under ingen omstendigheter blir det benyttet råvarer fra besetninger med påvist skrapesyke i slik fôrproduksjon. Dyr fra slike besetninger blir destruert. Muligheten for prionsmitte med hunde- og kattemat som produseres i Norge, skulle dermed være utelukket.

Selv om en har hatt ett sykdomstilfelle på hund i Norge hvor det er funnet forandringer som er forenlig med det en finner ved kugalskap og skrapesyke, er det på ingen måte sikkert at dette sykdomstilfellet skyldes prionsmitte. Ytterligere undersøkelser pågår for tiden for å søke å finne svaret på dette. Hvis det dreier seg om prionsmitte, stammer dette sannsynligvis fra fôr som ble importert og konsumert sent på 1980-tallet.

Regjeringen vil vurdere denne saken fortløpende i lys av den informasjon og kunnskap som erverves framover. I den grad det vurderes som nødvendig å iverksette ytterligere kontrolltiltak, må det vurderes å pålegge en avgift eller finne andre løsninger for å finansiere disse.

Med dagens strenge regler overfor områder med kugalskap og strenge norske tiltak i forhold til scrapie, har norske forbrukere stor sikkerhet mot prionsmittestoff i hunde- og kattemat.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg i grunnen finner både fyldig og tilfredsstillende. Det viser at departementet tar denne saken svært alvorlig.

Nå er det ikke sikkert at de tilfellene vi har hatt i Norge der det ser ut som dyrene har dødd på grunn av kugalskapsmitte, skyldtes dette smittestoffet, men det er mye som tyder på det. Vi må også regne med at det er flere tilfeller enn dem som er påvist, for det er ikke vanlig å obdusere katter og hunder. Det er heller ikke lite uklarhet når det gjelder smitteveiene. Når statsråden viser til at en ved norskprodusert mat til hunder og katter bruker 133 grader , er jo det bra. Samtidig vet vi at ingen med sikkerhet vet hvor høy temperatur som skal til for å drepe prion-smittestoffet. Derfor er det ønskelig atvi har full sikkerhet for at de bestanddelene som brukes i produksjonen av disse varene, overhodet ikke stammer fra besetninger med slik smitte. Det vet vi at vi har sikkerhet for i den norske produksjonen. Men vi vet også at land som Nederland og Tyskland har hatt mange tilfeller. Vil statsråden vurdere et forbud mot import av hunde- og kattemat i alle fall fra disse landene?

Statsråd Dag Terje Andersen: Jeg er litt i tvil om hva hensikten skulle være med å innføre forbud mot import av hunde- og kattefôr fra land som har de samme strenge regler i forhold til områder i Europa der kugalskap fins, som vi har i Norge.

Når det gjelder temperaturgrensen på 133 grader , er det først og fremst et faglig spørsmål, men de som har greie på den slags, mener det skal være tilstrekkelig for å drepe smittestoffer som eventuelt kan finnes i rester. Men hovedpoenget i forhold til spørsmålet om prionsmitte, og det gjelder scrapie i Norge, er at den typen smittestoffer ikke kommer inn i fôrproduksjonen, og dermed skulle ikke den temperaturgrensen først og fremst ha noe med den typen smittestoffer å gjøre. De skal altså i utgangspunktet ikke eksistere i den produksjonen.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg vil bare minne om at de sykdommene en får på grunn av prionsmitte, er svært farlige. Det er først og fremst dyresykdommer, men smitten kan også gå på folk. Det er derfor av særdeles stor viktighet å få utryddet den, og da må alle mulige smitteveier forsøkes fjernet.

Da er det ikke tilfredsstillende at vi bare må stole på uttalelser om at det er forbud mot bruk av spesielt smittefarlig avfall ved importerte matvarer. Vi vet ikke hva som vurderes som spesielt smittefarlig avfall. Vi vet også at det tar lang tid før disse sykdommene bryter ut. Jeg mener at vi i denne virkeligheten vil få bedre kontroll ved å stimulere til mest mulig norsk produksjon av hunde- og kattemat. Jeg vet at de som produserer hunde- og kattemat i Norge i dag, har problemer med å komme inn på markedet fordi kjedene har litt for stor makt. Jeg vil spørre om statsråden kan tenke seg å gjøre noe for å hjelpe produksjonen av den norske hunde- og kattematen, som jeg ser på som den absolutt tryggeste i denne sammenheng.

Statsråd Dag Terje Andersen: Jeg trodde representanten Kvalbukt spurte med utgangspunkt i helsemessig risiko og smittefare. Med det som utgangspunkt er vi enig om at vi, som representanten sa, skal stenge alle mulige smitteveier, noe jeg redegjorde for hvordan vi har angrepet, i mitt første svar.

Representanten er i sin tilleggsmerknad nå inne på å bruke argumentasjon om smittefare som en teknisk handelshindring. Det får hun ikke denne statsråden med på, for skal vi ha troverdighet i forhold til våre helse- og sikkerhetsspørsmål, må det være de rent faglige helsepolitiske spørsmål som ligger til grunn for eventuelle tiltak, og ikke denne typen vikarierende argumenter, som i neste omgang nettopp kan undergrave vår argumentasjon når det er reell fare for helse ved smitte.

For øvrig får Stortinget om ganske kort tid anledning til ytterligere å styrke muligheten for kontroll på importsiden, for hvis vi innfører det nye regelverket for veterinær grensekontroll, vil alle importører av denne typen fôrvarer bli registrert som importører, og muligheten for å utøve aktiv kontroll vil bli ytterligere styrket. Jeg håper at representanten Kvalbukt bidrar til at vi kan få gjennomført de tiltakene, slik at vi kan få styrket kontrollen ytterligere.