Kjellbjørg Lunde (SV): « I forbindelse med HVPU-reformen skulle det også gis et boligtilbud til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Av 250 som i 1994 var registrert som behovstrengende i Bergen, har kun 20 fått tilbud. Hjemmeboende psykisk utviklingshemmede har i mange tilfeller kommet i skyggen av dem som bodde på institusjon, og har ikke fått økonomisk prioritet.

Hva vil sosialministeren gjøre for å løse denne situasjonen? »

Statsråd Hill-Marta Solberg: Reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming ble satt i verk den 1. januar 1991. Da ble det fylkeskommunale HVPU nedlagt, og kommunene overtok primæransvaret for nødvendige tiltak og tjenester til alle psykisk utviklingshemmede, også dem som fram til dette tidspunkt hadde hatt et tilbud i HVPU. Kommunene hadde hele tiden hatt et ansvar for hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Men tilbudet til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede skulle nå bygges ut til å bli på linje med tilbudet til resten av befolkningen med tilsvarende behov for offentlige tjenester.

Det ble allerede i 1989 innført et øremerket tilskudd, såkalte styrkingsmidler, til styrking av tilbudet i kommuner med mange hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Dette tilskuddet har vært økt nesten hvertår, til i dag å utgjøre nærmere 1,2 milliarder kr. Siden 1993 har det dessuten vært bevilget innsatsmidler som i stor grad har vært innrettet mot særlige tiltak for ressurskrevende hjemmeboende utviklingshemmede.

Resultatene fra bl.a. kommunenes årlige rapportering til departementet om status på dette feltet viser at tilbudet til dem som kom fra HVPU, er godt utbygd, mens det fortsatt gjenstår et godt stykke arbeid før kommunene har greid å gi et tilfredsstillende tilbud til alle hjemmeboende. Det er fortsatt for mange voksne utviklingshemmede med behov for en egen bolig som bor hjemme hos etter hvert aldrende foreldre.

Samtidig vil jeg framheve at kommunene gjør en svært stor jobb med å gjennomføre reformen, også for hjemmeboende utviklingshemmede. I 1996 bodde nærmere 9.200 eller 70 % av alle voksne utviklingshemmede i egen bolig. Over 5.100 av disse bodde ikke på HVPU-institusjon før reformen, men har fått det tilbudet i kjølvannet av reformen. Fra 1993 til 1996 flyttet 1.200 hjemmeboende og 800 institusjonsbeboere til egen bolig. Vi må imidlertid huske på at de som ikke har bodd i HVPU-institusjon før reformen, utgjør hele 75 % av alle psykisk utviklingshemmede. Det vil derfor måtte ta noe tid å bygge opp et godt nok tilbud til alle som trenger det.

Departementet har overfor kommunene understreket at utviklingen av alternative botilbud for voksne utviklingshemmede er et av de områdene Regjeringen ønsker å rette størst oppmerksomhet mot i 1997. Det er et mål at 500-600 utviklingshemmede som bor hos foreldre, flytter til egen bolig i løpet av året. Fylkesmennene skal følge opp i forhold til de kommunene som ligger dårligst an. Det pågår således et systematisk arbeid for å skape bedre tilbud til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede.

Jeg er kjent med at Bergen har hatt problemer med å gjennomføre alle sider av reformen. Kommunen selv anfører økonomiske forhold som en hovedgrunn til at gjennomføringen ikke har gått som forutsatt. Jeg vil her gjerne vise til et arbeid som har pågått for å komme fram til et bedre overføringssystem for kommunene på denne sektoren. Regjeringens opplegg for et mer treffsikkert system vil bli vurdert allerede i tilknytning til kommuneøkonomiproposisjonen for 1998.

Kjellbjørg Lunde (SV): Eg skal takke statsråden for svaret.

Det er å vone at det statsråden no varsla i samband med kommuneøkonomiproposisjonen, kan bli så treffsikkert at f.eks. også kravet om ei statleg toppfinansiering for brukarar som er spesielt ressurskrevjande, som også har vore oppe i sosialkomiteen og fått støtte frå ganske mange der, kan vurderast av departementet. For totalt sett er denne reforma, som mykje av det andre vi ser, positiv. Det er sterk støtte til HVPU-reforma i Stortinget og også ute i kommunane, og mange av dei tinga statsråden viser til, er veldig bra. Men dei som er mest ressurskrevjande, må ha ein heilt annan type tilbod enn dei som er best fungerande, fordi dei ser ut til å tape. No er det slik i Bergen òg at svake grupper blir sette opp mot kvarandre. Bergen kommune har gjort ein stor innsats innan eldreomsorga med sjukeheimsutbygging, og no seier dei frå kommunen si side at dette ser ut til å hemme innsatsen deira på dette området.

Statsråd Hill-Marta Solberg: La meg kort tilføye at det arbeidet som har pågått med å komme fram til et kriteriegrunnlag i inntektssystemet for å få dette til å fungere bedre enn dagens ulike ordninger når det gjelder overføring av midler i tilknytning til ansvarsreformen, har vært et vanskelig arbeid. Men vi er altså kommet så langt nå at det er aktuelt å få etablert et slikt kriteriegrunnlag i inntektssystemet. Det vil skape bedre målretting av midlene. Det har både Stortinget og departementet vært opptatt av, og det vil ha betydning for mange kommuner i positiv retning.

La meg i tillegg til det si at både Stortinget og departementet har vært opptatt av nettopp å ha en slags toppfinansiering. Både styrkingsmidlene som en egen øremerket pott på statsbudsjettet og innsatsmidlene er nettopp den type toppfinansiering som etter skjønn tildeles kommuner som har spesielt tunge oppgaver på dette området. Uavhengig av all treffsikkerhet vi måtte klare å etablere i inntektssystemet, tror faktisk også jeg at en del slik toppfinansiering gjennom noen øremerkede midler som tildeles etter skjønn, vil være nødvendig også framover.

Kjellbjørg Lunde (SV): Kan eg tolke det svaret statsråden no gjev, slik at Bergen kommune og dei pårørande, og også den breie aksjonsgruppa som no jobbar for at Bergen kommune skal kunne halde sin lovnad overfor denne gruppa, kan ha håp om at dei skal kunne klare å gjennomføre den planen som er i tråd med eit minimumstilbod til denne gruppa?

SV har varsla at vi i samband med revidert nasjonalbudsjett kjem til å fylgje dette opp. Dersom det no er slik at kommuneøkonomiproposisjonen kjem med forpliktande tilsegner, som eg trur er i tråd med behova f.eks. i Bergen kommune - og ikkje berre i Bergen kommune - er eg tilfreds med det. Men trur statsråden at det ho har sagt no, er tilstrekkeleg for at Bergen kommune kan klare å gjennomføre dette, som altså er ei fastlagd målsetting og ein prioritert plan, som dei no ikkje klarar med dagens midlar?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Man skal ha ganske inngående kunnskap om oppgavene i Bergen for å kunne svare presist på et slikt spørsmål. Jeg tør ikke gi uttrykk for at jeg har så god innsikt, men jeg vet at på mange områder har Bergen kommet litt sent i gang når det gjelder viktige sider av denne ansvarsreformen - det erkjenner vel også kommunen - og i en del sammenhenger følger vi også det opp fra departementets side, spesielt gjennom fylkesmannens arbeid overfor kommunene.

Det som ligger i mitt svar om eventuelle nye kriterier i inntektssystemet knyttet til antall personer med psykisk utviklingshemming, vil som jeg sa, for flere kommuner slå positivt ut. Bergen er én av dem. Så gjenstår det å få lagt dette fram, få etablert et slikt kriteriegrunnlag i inntektssystemet og derigjennom også få til en bedre fordeling av de ressursene vi faktisk har til rådighet i denne sektoren i dag.