Eilef A Meland (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

Sparebank 1-gruppen har innlevert et overtakelsestilbud på Fokus Bank verdsatt til om lag 4,8 mrd. kroner. For to år siden ble Fokus Bank privatisert etter at staten ble majoritetseier under bankkrisen.

Hvor mye hadde staten tjent i verdistigning på sin aksjebeholdning i Fokus Bank, hvis banken ikke var blitt solgt til private interesser?

Statsråd Jens Stoltenberg: I september 1995 solgte Statens Bankinvesteringsfond 63 millioner aksjer i Fokus Bank. Det tilsvarer 95,9 % av det totale antallet aksjer. Prisen pr. aksje ble fastsatt til 29 kr. Bruttosalgsproveny var således i overkant av 1,8 milliarder kr, dvs. om lag 3 milliarder kr mindre enn det banken verdsettes til av Sparebank 1-gruppen. Det er redegjort for salget i kredittmeldingen 1995 i kapitlet om Statens Bankinvesteringsfond.

Beslutningen om å selge statens aksjer i Fokus Bank ble tatt på grunnlag av Stortingets behandling av St.meld.nr.39 (1993-1994), som også blir kalt bankkrisemeldingen. Departementet uttalte her at de nasjonale hensyn ikke tilsa et videre statlig eierskap i Fokus Bank, og at statens salg av aksjer i banken skulle underlegges forretningsmessige vurderinger. Flertallet i finanskomiteen uttalte at de

legger vekt på at Fokus Bank gis mulighet til å opprettholdes og videreutvikle seg som en selvstendig bank, og forutsetter at staten ved sine disposisjoner ikke bidrar til at bankens rolle som selvstendig bank blir beskåret

Salgsopplegget ble utformet i samsvar med dette. Videre måtte det tas hensyn til Stortingets forutsetning om at 25 % av aksjene skulle tilbys tidligere Fokus Bank-aksjonærer, dvs. de som var aksjonærer da bankens aksjer ble nedskrevet til null den 20. desember 1990. Det var således ikke aktuelt å foreta et samlet salg til én investor. Utgangspunktet for statens salg var dermed vesentlig forskjellig fra det overtakelsestilbudet som nå foreligger.

Fokus Bank var ikke børsnotert før det statlige aksjesalget. Prisfastsettelsen tok utgangspunkt i en budgivingsrunde med nasjonale og internasjonale investorer. Budgivingsopplegget var basert på en forutgående verdsetting av banken foretatt av uavhengige rådgivere. På bakgrunn av innleverte bud og ved vedtak i Statens Bankinvesteringsfond og foreleggelse for departementet ble tilbudsprisen satt til 29 kr pr. aksje.

Prisen på 29 kr gjenspeilte om lag det markedet var villig til å betale for Fokus Bank i september 1995. Utviklingen i aksjekursen har etter den tid bl.a. gjenspeilt at det har vært en generell økning i verdien av aksjene på Oslo Børs, og at banken er gjenstand for et forsøk på oppkjøp.

Eilef A Meland (SV): Det er helt korrekt som statsråden opplyser, at høsten 1994 måtte Arbeiderpartiet gå til Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet for å få støtte for å privatisere Fokus Bank. Nå innrømmer statsråd Stoltenberg at staten har gjort en dårlig handel. Staten har gått glipp av en verdistigning på om lag 3 milliarder kr. Man solgte Fokus Bank sent i 1995 for 1,8 milliarder kr, og den nåværende verdsetting er 4,8 milliarder kr. Dette er en dårlig forretning.

Det er en alminnelig leveregel i politisk virksomhet å forsvare sine handlinger. Kan det overhodet spores noen ettertanke, noen selvkritikk, fra statsrådens side? Ville han anbefalt det samme i dag?

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på det siste spørsmålet er ja, i den forstand at vi aldri har lagt opp til at staten skulle bli sittende som nær 100 % eier i alle de bankene staten gikk inn i etter bankkrisen. Det er ut fra den vurdering at statens viktigste oppgave som medeier i noen tunge finansinstitusjoner på lang sikt har vært å bidra til nasjonalt eierskap. Hensikten med det statlige bankeierskapet har ikke vært å forsøke å ta ut spekulasjonsgevinster og kursstigningsgevinster i aksjemarkedet.

Det er alltid lett å være aksjespekulant i ettertid, når man vet hvordan kursene har utviklet seg. Hvis man mener det er åpenbart at kursene vil stige, kan man velge å investere vesentlig mer i aksjer i dag, men den type spekulative pengeplasseringer er ikke hensikten med statens eierskap i finansinstitusjonene.

Eilef A Meland (SV): Jeg reagerer på uttrykket « spekulativ virksomhet ». Hadde staten holdt fast på aksjene i Fokus Bank, hadde det gitt staten 3 milliarder kr mer i midler. Og da vil jeg gjerne konfrontere statsråden med hans senere skriverier, nå sist i Dagbladet, om å opparbeide en formue på statens hånd. Da kan ikke det samme gjelde en oljeformue som annen form for finansiell formue.

Hvorfor har staten, med Arbeiderpartiet i spissen, i dette tilfelle lagt opp til en privatisering som har påført staten minimum 3 milliarder kr i tap?

Statsråd Jens Stoltenberg: Hvis hensikten med statens bankinvesteringer er å ta ut kursgevinster, bør staten kjøpe opp masse aksjer nå - hvis det er slik at representanten Meland eller andre med sikkerhet kan si at om tre år er kursen vesentlig høyere enn i dag. Men det er ikke det som har vært utgangspunktet for statens investeringer i bankene. Det har vært å bidra til å hjelpe bankene ut av en krise, og det har vært på noe lengre sikt å bidra til nasjonalt eierskap. Det var ikke først og fremst vurderingen av kursutviklingen som gjorde at staten solgte seg ut, men en vurdering av hvor stor eierandel staten på sikt skulle ha i banknæringen.

Det er helt greit å argumentere mot salg av Fokus-aksjer, men jeg syns man spesielt fra SVs side burde forsøke å finne andre argumenter enn kursutviklingen som det viktigste argumentet.