Stortinget - Møte onsdag den 23. april 1997
Spørsmål 6
Johanne Gaup (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Ifølge Aftenposten 14. april 1997 vil « noen hundre » personer bli oppsagt i Posten som følge av omstillingene, som blant annet innebærer at ca 1 400 postkontor skal legges ned.
Er det slik Regjeringens intensjonserklæring om omstilling under trygghet skal følges opp?
Statsråd Sissel Rønbeck: I perioden 1996-1998 gjennomfører Posten som kjent en omfattende omstrukturering av ekspedisjonsnettet. Omstruktureringen berører ca 4.000 personer. En stor del av dem er deltidsansatte.
Posten har inngått en omfattende avtale med personalorganisasjonene om virkemidler og prosedyrer i forbindelse med omstruktureringen. Det er et overordnet mål å tilby de overtallige annet arbeid i Posten, eller støtte overgang til arbeid utenfor Posten. I lov om statens postselskap § 63 er det dessuten tatt inn bestemmelser om fortrinnsrett til ny stilling i staten og om ventelønn.
Posten opplyser at mer enn 2.000 ulike stillinger hittil er tilbudt overtallige, og det er funnet løsninger for ca 1.700 personer så langt. Ledige stillinger vil fortsatt bli tilbudt overtallige, og Posten regner med at mange vil benytte seg av tilbudene. Oppsigelse kan imidlertid bli aktuelt i tilfeller der overtallige ikke ønsker å ta den typen arbeid Posten kan tilby. I slike tilfeller håndteres sakene i samsvar med de prosedyrene som er avtalt med personalorganisasjonene.
Jeg vil avslutningsvis påpeke at intensjonserklæringen om omstilling under trygghet, som representanten Gaup viser til, ikke inneholder noen absolutt garanti mot oppsigelser. Det går imidlertid fram både av denne erklæringen og av de sentrale retningslinjene for omstillingsarbeid i staten at andre tiltak skal iverksettes før det kan bli snakk om å gå til oppsigelser. Jeg mener at Posten med de tiltakene jeg har nevnt, holder seg til denne intensjonserklæringen.
Johanne Gaup (Sp): Jeg vil takke statsråden for det svaret som jeg foreløpig har fått. Det er jeg jo også godt kjent med gjennom behandlingen her i Stortinget når det gjelder omleggingen av poststrukturen. I St.meld.nr.41 (1995-1996) er disse tiltakene listet opp, og det står videre:
Forslaget om dette er i samsvar med resultatet av de forhandlinger som har vært ført mellom Postens sentralledelse og arbeidstakerorganisasjonene.
Mitt tilleggsspørsmål blir da: Har man i forhandlingsprotokollen tatt inn at de som ikke vil flytte, kan sies opp? Er det i forhandlingene mellom sentralledelsen og arbeidstakerorganisasjonene tatt høyde for at man kan si opp flere hundre mennesker hvis de ikke tar imot tilbudet om arbeid andre steder i landet?
Statsråd Sissel Rønbeck: Jeg kan ikke denne protokollen i detalj og tør derfor ikke svare et klart ja eller nei på dette tilleggsspørsmålet. Det jeg derimot føler meg trygg på, er at Postens ledelse i sitt arbeid med omstillingene følger de retningslinjene som en er blitt enig med de ansattes organisasjoner om, og at så også vil bli gjort i fortsettelsen.
Johanne Gaup (Sp): Jeg må jo si at jeg føler meg ikke like trygg på Postens sentralledelse som statsråden gjør. Jeg tror det kunne være lurt av oss begge å se litt på den protokollen, for dette ble jo fremstilt overfor Stortinget som en helhetlig pakke - det var « take it or leave it ». Hvis Postens sentralledelse i forhandlingene ikke har lagt opp til at man kan si opp flere hundre mennesker, mener jeg det er brudd på den avtalen som arbeidstakerorganisasjonene og Postens sentralledelse er blitt enig om. Og hvis man først bryter en del av pakken, spørs det jo om det lenger kan betegnes som en helhetlig pakke.
Statsråd Sissel Rønbeck: La meg først for ordens skyld få reservere meg mot at Stortinget under behandlingen av denne omstruktureringssaken har stått overfor noe « take it or leave it », som det blir kalt her. Det regner jeg med at Stortinget vil ha seg frabedt.
I den grad det ellers skulle være uenighet om hvordan den nevnte protokollen er å forstå, føler jeg meg helt sikker på at organisasjonene i Posten, slik jeg kjenner dem, vet å gi beskjed om det, og at de, sammen med ledelsen i Posten, slik jeg kjenner den, greier å finne fram til en felles forståelse av disse sakene.