Svein Ludvigsen (H): « På « Småtinget » i Tromsø ble det hevdet at statlige byggherrer gjennomfører prosjekter med altfor korte tidsfrister for anbudsregning og byggetider. Dette gir økt risiko for skader, feil og økt sykefravær, og arbeidsmiljøet totalt blir skadelidende. Den statlige anbudspraksis resulterer også i at lokale entreprenører ikke kan delta i konkurransen.

Mener statsråden at den statlige praksis stimulerer til økt konkurranse, til regional kompetanseoppbygging og godt arbeidsmiljø? »

Statsråd Bendik Rugaas: I enkelte statlige prosjekter kan det ønskede tidspunkt for ferdigstillelse være styrt av momenter som kommer i tillegg til den faglig sett optimale fremdriftsplan. Det kan være at kravet til ferdigstillelse er understreket i forbindelse med Stortingets bevilgningsvedtak for prosjektet, eller det kan være at oppdragsgiver er spesielt opptatt av dato for ferdigstillelse, f.eks. fordi eksisterende leiekontrakt løper ut til et gitt tidspunkt uten mulighet for forlengelse. Stortinget har for øvrig senest i sin behandling av 1997-budsjettet gitt en betimelig bemerkning vedrørende behovet for å minimalisere statlig tomgangsleie. Da er det avgjørende at prosjekter står ferdig til riktig tid.

Det kan være forhold og tidsforbruk knyttet til reguleringsmessige avklaringer eller avvikling av arkitektkonkurranser som gjør at tid blir en knapphetsfaktor i byggeprosessen.

Kort sagt er det en rekke faktorer som kan være årsak til at også anbudsfasen og tilhørende frister oppfattes som knappe for de aktører som ønsker å legge inn anbud.

Nå er det imidlertid slik at de anbudsfrister som legges til grunn i statlige byggeprosjekter, skal være i tråd med gjeldende EØS-regelverk. Fristene som er lagt til grunn i bygge- og anleggsdirektivet på dette området, er å anse som minimumsfrister. Dersom det er praktisk mulig, ønsker også statlige byggherrer å kunne operere med lengre frister, men dette må altså veies opp mot øvrige krav og betingelser som det enkelte prosjekter underlagt.

Når det gjelder den innvirkning korte anbudsfrister og knappe byggetider måtte ha på risikoen for skader, feil, økt sykefravær og en forringelse av arbeidsmiljøet, må det presiseres at hovedansvaret her ligger på entreprenøren, altså det selskapet som er ansvarlig for at byggearbeidene gjennomføres til avtalt tid. Den statlige byggherren, f.eks. Forsvarets bygningstjeneste eller Statsbygg, må på sin side forsikre seg om at gjeldende regelverk for byggherrens ansvar innenfor helse, miljø og sikkerhet ivaretas på byggeplassen.

Når det gjelder forholdet til økt konkurranse og regional kompetanseoppbygging, er naturlig nok statlige byggherrer opptatt av å velge entrepriseformer som er tilpasset det aktuelle prosjekt og markedssituasjonen, med det for øye at man ønsker størst mulig konkurranse om oppdragene.

Statlige byggherrer kan imidlertid ikke tildele kontrakter til lokale entreprenører ut fra et ønske om å bidra til regional kompetanseoppbygging. Det ville være i strid både med statens interne regelverk og EØS-regelverket. Statlige byggherrer erfarer imidlertid svært ofte at lokale leverandører hevder seg godt i konkurransen, og på denne måten bidrar statlige byggeprosjekter over det ganske land helt klart til regional kompetanseoppbygging i bransjen.

Avslutningsvis vil jeg nevne at det ligger vesentlige økonomiske gevinster i å kunne gjennomføre vedtatte byggeprosjekter til riktig tid og så rakst som det er forsvarlig. Ikke minst i dagens marked er det derfor av avgjørende betydning for staten at statlige byggeprosjekter ikke dras ut i tid. Det vil kunne påføre staten betydelige tap. Det er imidlertid som nevnt en klar forutsetning at gjeldende regelverk til enhver tid legges til grunn i alle faser av en statlig byggesak.

Svein Ludvigsen (H): Jeg takker for svaret, som var interessant og fyllestgjørende. Jeg er enig i mye av det som statsråden her sier. Men på en måte overser man det faktum at mangel på konkurranse, fordi anbudene har et slikt omfang at regionale entreprenører ikke kan delta, kan bidra til at prisene blir presset oppover. Statsråden vet at da Polarmiljøsenteret i Tromsø skulle ut på anbud i første runde, var det bare én anbyder, og det hadde sammenheng med omfanget og tidsfrister. I andre byggerunde var det bare to som deltok. Det syns jeg tilsier at man bør se på hele ordningen med og omfanget av de statlige kontrakter, for jeg syns nok at statsråden tar litt lett på det når han sier at det ikke er statens oppgave å bidra til kompetanseoppbygging regionalt. Det er ett av flere ansvar som jeg syns staten har.

Når det så gjelder de påstandene som er kommet om at kortere byggefrister de facto medfører økt press på de ansatte og dermed økt antall skader og økt sykefravær, syns jeg også det er et ansvar som statlige myndigheter i dette tilfellet har, og jeg vil anmode statsråden og spørre statsråden om han ikke kunne tenke seg å se litt nærmere på det enn svaret hans gav inntrykk av.

Statsråd Bendik Rugaas: Staten som ansvarlig byggherre, som nevnt i mitt første innlegg, vil selvsagt være interessert i å følge opp at de byggearbeider man har i gang, skjer på en forsvarlig måte. Hvis det er slik som det her blir hevdet, at noe av dette slår uheldig ut, er dette en del av - skal vi kalle det - den løpende overvåking som finner sted. Jeg antar at både Statsbygg, Forsvarets bygningstjeneste og andre store aktører vil ha dette for øye. Jeg vet også at mitt eget departement er oppmerksom på dette. Så i så måte er dette noe som blir tatt vare på, og som vi vil komme tilbake til hvis det skulle vise seg å være påkrevd.

Svein Ludvigsen (H): Jeg takker statsråden. Bare for at det ikke skal oppstå en misforståelse mellom oss her og nå, vil jeg gjerne få presisert det statsråden nå sier, at dette har man overvåking av, og dette skal man ta tak i hvis det viser seg påkrevd. Betyr det at det pågår et arbeid knyttet til dette med helse, miljø og statlig kontraktspraksis, slik at vi kan forvente at det ved en eller annen anledning kommer en konklusjon på det?

Statsråd Bendik Rugaas: I mitt svar ligger ikke at vi har et konkret utvalgsarbeid i gang som ser spesifikt på det som er tatt opp her. Det jeg prøvde å si, var at dette er noe som ligger i det oppdraget som er gitt de statlige organene som står for byggevirksomheten. De vet at dette er noe som angår dem som byggherrer, og i den grad de får uheldige utslag, skal dette vurderes. Vi ønsker selvsagt også å få en tilbakemelding om det.