Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla fylgjande spørsmål til finansministeren:

Korleis har Regjeringa fylgt opp UNI Storebrand sine vilkår for konsesjon?

Statsråd Jens Stoltenberg: Konsesjonsvilkårene for fusjonen mellom UNI og Storebrand ble fastsatt i januar 1991. Vilkårene innebar bl.a. krav om kostnadsreduksjoner, forbud mot kryssubsidiering mellom konsernets ulike typer virksomheter, krav om opprettholdelse av et landsomfattende distribusjonsnett og forbud mot prisdiskriminering ut fra geografiske kriterier. Videre ble det forutsatt at selskapet skulle investere størstedelen av sine midler i norske aksjer og i rimelig utstrekning bidra med egenkapital til selskaper i distriktene.

UNI Storebrand redegjorde for oppfølgingen av vilkårene i brev til Finansdepartementet 26. april 1993. Brevet ble oversendt Kredittilsynet for nærmere vurdering. Departementet gjennomgikk på bakgrunn av dette oppfølgingen av fusjonsvilkårene i brev til UNI Storebrand 27. oktober 1994.

Departementet la til grunn at vilkårene om kostnadsreduksjoner, opprettholdelse av et landsomfattende distribusjonsnett og forbudet mot prisdiskriminering ut fra geografiske kriterier var oppfylt. Det ble vist til at Kredittilsynet hadde påpekt visse tilfeller av kryssubsidiering. Videre ble selskapet bedt om å redegjøre for sine rutiner for å sikre egenkapitalmedvirkning i distriktene. I brev av 4. april 1995 opplyste selskapet at en arbeidet med å utarbeide slike rutiner. Selskapet forutsatte også i brevet at vilkåret i konsesjonen om egenkapitalmedvirkning i distriktene ble vurdert i forhold til EØS-regelverket.

Departementet bad Kredittilsynet i brev av 27. oktober 1994 om å følge opp de tilfellene hvor Kredittilsynet mente det forelå kryssubsidiering. Det ble også bedt om en vurdering av behovet for særskilt oppfølging av konsesjonsvilkårene. Kredittilsynet gav en slik vurdering i brev av 20. februar 1995.

I brev til departementet 20. februar 1997 gav Storebrand en oversikt over sammensetningen av Storebrand Livsforsikring AS' distriktsportefølje. Det ble opplyst at distriktsporteføljens markedsverdi pr. 17. februar 1997 utgjorde ca 178 mill. kr.

I brev til Storebrand som går i disse dager, har departementet lagt til grunn at lovforbudet mot kryssubsidiering i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet § 2a-8 vil bli fulgt opp som en del av det løpende tilsynet konsernet er underlagt, og at det særskilte vilkåret om dette ikke krever annen og særskilt oppfølging. Når det gjelder tilfellene av kryssubsidiering som Kredittilsynet tidligere hadde påvist, har Kredittilsynet i brev av 20. februar 1995 lagt til grunn at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å forfølge dette videre. Departementet slutter seg til denne vurderingen.

I departementets brev blir det videre vist til at vilkårene om kostnadsreduksjoner og forbudet mot prisdiskriminering ut fra geografiske kriterier tidligere var ansett for å være oppfylt. De særskilte vilkårene om dette vil derfor ikke bli videreført. Derimot vil vilkåret om opprettholdelse av et landsomfattende distribusjonsnett bli videreført.

Departementet antar at et særskilt vilkår om investering i norske aksjer og distriktsinvesteringer ikke vil være i samsvar med våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Departementet legger derfor til grunn at dette vilkåret ikke vil bli videreført.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eit av dei vilkåra som stod sentralt i debatten då konsesjonen vart gitt, var at ein skulle « i rimelig utstrekning bidra med egenkapital til selskaper i distriktene ». Det går fram av korrespondanse mellom UNI Storebrand og departementet at UNI Storebrand bad om å få sleppa å oppfylla denne delen av vilkåra for konsesjon. I eit svarbrev av 14. mai 1993 opprettheld departementet sitt krav. Eg har då to spørsmål til statsråden:

For det fyrste: Er det ikkje med bakgrunn i den korrespondansen rimeleg å forventa at departementet på ein spesiell måte fylgjer opp at UNI Storebrand oppfyller sine vilkår? Og for det andre: Meiner han at halvannen prosent er i rimeleg utstrekning å « bidra med egenkapital » ?

Statsråd Jens Stoltenberg: Som jeg prøvde å få fram i mitt første svar, er det helt riktig at det i 1991 var utformet et konsesjonskrav om rimelig egenkapitalmedvirkning i selskaper i distriktene. Og i brevet fra april 1993 ble det opprettholdt. Men samtidig gjorde selskapet det klart i sitt brev at dette måtte vurderes i henhold til EØS-avtalen, og, som jeg sa, har vi altså i det siste brevet som er sendt, lagt til grunn at det å ha et særskilt vilkår om investeringer i norske aksjer og egenkapital i distriktsselskaper i Norge ikke vil være i samsvar med EØS-avtalen. Det betyr at kravet om investeringer i norske aksjer må ivaretas på andre måter.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det vilkåret vi no snakkar om, er gitt i 1991. Storebrand har fått sitt svar i 1997. Det går fram av statsråden sitt svar at det er UNI Storebrand som har meint at vilkåret er i strid med EØS-avtalen. Er det då slik å forstå at Regjeringa ikkje har undersøkt dette nærmare, at Regjeringa verkeleg ikkje har noko aktivt engasjement for å undersøkja om vilkår som er gitt, er på tvers av EØS-avtalen? Er dette eit nytt bidrag til Regjeringa si stillteiande godkjenning av ein EØS-avtale som etter kvart blir meir og meir omfattande?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det ble stilt en lang rekke konsesjonsvilkår i 1991, og som jeg redegjorde ganske grundig for i svaret mitt, er de fulgt av selskapet. Regjeringen har også fulgt dem opp og håndtert dem på ulike vis opp gjennom årene siden 1991.

Så er det ett spesielt konsesjonsvilkår - blant flere - som representanten Meltveit Kleppa er opptatt av, og det er kravet om investeringer i norske aksjer og i norske distriktsselskaper, og der er det altså slik at selv om dette var et fullt ut lovlig konsesjonsvilkår i 1991, behøver det ikke nødvendigvis å være et akseptabelt eller praktikabelt konsesjonsvilkår i 1997, simpelthen fordi vi i mellomtiden har inngått en EØS-avtale som bygger på det grunnleggende prinsipp at det skal være ikke-diskriminering. Derfor er departementets vurdering nå at det ikke er i overensstemmelse med EØS-avtalen å ha et slikt konsesjonsvilkår. Det er kort oppsummert vår vurdering i 1997, selv om det nødvendigvis ikke var det i 1991, simpelthen fordi vi da ikke hadde noen EØS-avtale.