Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:

Det har lenge vært kjent at det er stor mangel på spesialister innenfor revmatologi i mange deler av landet. Samtidig tas det sikte på å bygge ned behandlingstilbudet for revmatikere ved det nye Rikshospitalet med lengre ventetid som resultat.

Hva har helseministeren gjort, og hvilke konkrete tiltak er blitt satt i verk for å imøtekomme behandlingsbehovet?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg ser mangelen på revmatologer som problematisk. For å bedre utdanningskapasiteten har det vært bevilget midler til fylkene til utdanningsstillinger. I 1996 ble det bevilget midler til oppretting av ni utdanningsstillinger innenfor dette feltet i Oslo, Buskerud, Telemark, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland. Dette vil kunne bidra noe til at det blir utdannet flere.

Jeg ser det som viktig at tilbudet til revmatikere styrkes i fylkeskommunene. Det er mange som har en revmatologisk lidelse. Derfor bør det være et godt tilbud til revmapasienter i alle fylker. Det har ikke vært forutsatt at en ved nytt Rikshospital skal ivareta de tjenester som fylkeskommunene må ha ansvar for. Tilbud til pasienter med revmatiske lidelser må også være en del av de regionale helseplaner. Den regionale helseplanen må vise hvordan fylkene i regionen skal samarbeide om de ulike tjenester, også innenfor revmaomsorgen.

Tradisjonelt har Oslo og Akershus benyttet tilbudet ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus. Både i Oslo og Akershus har en nå styrket sitt tilbud ved henholdsvis Diakonhjemmet og Martina Hansens Hospital. Ved Rikshospitalet forutsettes det at landsfunksjoner dekkes, dvs. revmakirurgisk tilbud til barn og unge med inflammatorisk revmatisk sykdom og tilbud til voksne når det gjelder revmakirurgisk behandling av særlig krevende art. I tillegg forutsettes avdelingen ved Rikshospitalet å dekke regionfunksjoner for helseregion II. Det nye Rikshospitalet vil samlet behandle om lag samme antall innlagte pasienter med revmatisk sykdom som i dag. En ser for seg en viss økning i behandling av barnerevmatisme og en mindre reduksjon for voksne revmatikere.

For å styrke tilbudet i fylkeskommunene er det bevilget øremerkede midler over kap. 760, post 65 til styrking av fylkeskommunale rehabiliteringstiltak og styrking av tilbudet til revmatikere. Disse midlene fordeles på bakgrunn av søknader fra fylkeskommunene.

Noen færre senger ved Rikshospitalet forutsettes ikke å føre til lenger ventetid for revmapasienter, både fordi nytt Rikshospital tar sikte på å behandle det samme antall pasienter som i dag, og fordi en satser på styrking av tilbudet i fylkene. Dessuten er det også viktig i denne sammenheng å legge forholdene til rette slik at de revmatologer som arbeider ved fylkeskommunale sykehus, fortsatt blir i fylkeskommunene, slik at en kan få til en satsing. En konsentrering av leger og tilbud i Oslo ville neppe samlet gi noe bedre tilbud til revmatikerne.

Annelise Høegh (H): Jeg takker for svaret. Jeg er enig i at en konsentrering av leger og tilbud i Oslo neppe samlet vil gi noe bedre tilbud til revmatikerne. Det var heller ikke hensikten med spørsmålet.

Jeg går ut fra at statsråden er klar over at det er en dramatisk økning i antall revmatologer som vil pensjoneres de nærmeste årene. Derfor er det viktig at vi nå tar på alvor at vi må bygge opp en kapasitet som er stor nok til å dekke det tapet som revmatikere i alle deler av landet vil lide ved denne utviklingen. I den sammenhengen er det kanskje et galt signal å gi å bygge ned kapasiteten ved Rikshospitalet når man ikke har greid å bygge den opp i fylkene. Det er dessverre det som er tilfellet. Det utdannes altfor få revmatologer, og fylkeskommunene bygger ned til tross for at både vi og de sier at man skal prioritere kronikerne og spesielt revmatikerne. Situasjonen er nesten den samme i de andre nordiske land. Der står også mange revmatologer foran pensjonsalder. Jeg vil derfor be helseministeren om han i budsjettet for 1998 vil komme tilbake med en plan og forslag til tiltak for hvordan vi kan møte denne utviklingen slik at vi får et bedre behandlingstilbud.

Statsråd Gudmund Hernes: For det første: La meg gjenta at de endringer som skjer ved Rikshospitalet, ikke er forutsatt å føre til noen reduksjon i antallet behandlede pasienter. Det skal være det samme antallet som i dag. For det andre: Det er helt klart at dette feltet som andre felter står overfor problemer når det gjelder rekruttering til spesialiteter.

Stortinget har nettopp fått oversendt St.meld.nr.24 om spesialisthelsetjenesten, og ett av de temaer vi der tar opp, er spørsmålet om organiseringen av hele spesialistutdanningen på legefeltet. Som representanten vil få anledning til å gå nærmere inn i, foreslår vi også der reorganisering av spesialistutdanningen med henblikk på dels å korte ned tiden den tar, og dels også å effektivisere selve flyten gjennom utdanningen.

Jeg håper at dette er ett av de feltene som nettopp kan bedres ved disse tiltakene som der er foreslått, og jeg imøteser samhandlingen med Stortinget på dette området.