Dag C Weberg (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

En stor del av hovedkartserien for navigasjon langs norskekysten er basert på gamle oppmålinger og derfor mangelfulle. Ved produksjon av nye elektroniske sjøkart overføres feil til det nye satellittbaserte navigasjonssystemet, noe som kan øke muligheten for ulykker.

Hvilke initiativ vil statsråden ta for å bedre infrastrukturen for kyst- og sjøtransport?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Regjeringen prioriterer arbeidet med det som er kalt elektronisk sjøvei langs hovedseilingsleden. Arbeidet ble startet opp i 1994 og er forutsatt å vare fram til 1998. Vi vil da ha elektroniske kart for stort sett hele kysten. Opprinnelig var planen å lage kart bare for en smal korridor langs hovedleden. Underveis viste det seg mulig å dekke hele kystsonen ved å bruke data fra de ordinære papirkartene.

De nye elektroniske sjøkartene er, i motsetning til papirkartene, tilpasset til bruk sammen med moderne satellittnavigasjon. De elektroniske kartene er testet med godt resultat, bl.a. på en av hurtigrutene. Erfarne hurtigruteskippere rapporterer at de elektroniske sjøkartsystemene er et utrolig hopp i utviklingen. De elektroniske kartene vil sammen med øvrige navigasjonshjelpemidler tilby bedre sikkerhet for skipsfarten langs kysten.

Til neste år vil de første sjøkartsystemene kunne typegodkjennes etter reglene til Den internasjonale hydrografiske organisasjon og Den internasjonale maritime organisasjon. Kjenner jeg de norske systemleverandørene rett, vil de være blant de aller første med å tilby godkjente system for verdensmarkedet.

Samtidig vil vår egen kyst - med unntak av Sørlandet, der nyttetrafikken i hovedsak går utenskjærs - være dekket av autoriserte kart. Kartene over Trøndelag, Møre, Jæren, Oslofjorden og noen kartblad i Troms vil være basert på moderne målinger. De øvrige to tredjedeler vil imidlertid være basert på gamle målinger fra før krigen.

Først med tidsmessige målinger kan det sikkerhets- og effektiviseringspotensialet som ligger i elektroniske sjøkart, utnyttes fullt ut. Tidsmessige målinger er også en forutsetning for fullt ut å kunne utnytte kartene til edb-støttet ressurs- og arealplanlegging og analyse i kystsonen, og for at brukerne av de tradisjonelle papirkartene skal få et tidsmessig kartgrunnlag. Men først må altså den elektroniske sjøveien gjøres ferdig til bruk. Jeg vil deretter komme tilbake til utskifting av gamle data når det nåværende programmet avsluttes i løpet av 1998.

Dag C Weberg (H): Jeg takker for svaret og deler selvsagt statsrådens positive vurderinger av de teknologiske muligheter som ligger i de nye systemene. Dette er jo for så vidt understreket både i budsjettproposisjonen og i innstillingen.

Men bakgrunnen for mitt spørsmål var bl.a. en henvendelse fra Maritimt Forum, som peker på at opptil 65 % av kysten i dag faktisk er basert på gamle målinger, dvs. målinger som kan være helt opptil 115år. Problemet er altså ikke elektronikken, men at gammel informasjon overføres til elektronikk og deretter altså kan medføre ulykker som i neste omgang kan føre til store kostnader og konsekvenser. Det er beregnet at kostnadene ved å oppdatere dette kartverket vil dreie seg om ca 400 mill. kr i en periode frem mot år 2006, så det kunne være interessant om statsråden kunne antyde noe om Regjeringen ser for seg at dette vil være et realistisk program for å komme à jour også i henhold til internasjonal standard.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Vi har nå i flere år prioritert ganske kraftig innenfor de rammene vi har hatt, bl.a. i Statens kartverk, for å få opprettet den elektroniske sjøveien langs norskekysten, fordi det er et hovedprioritert område. Det vil vi, som sagt, bli klar med i løpet av neste år, og da vil arbeidet med å erstatte disse gamle papirkartene med oppdaterte kart basert på - jeg holdt på å si - nye målinger, få en høyere prioritet. Vi ligger jo langt framme internasjonalt når det gjelder elektronisk og satellittbasert navigasjon, og det er også selvsagt noe vi bør utnytte for den næringen som arbeider med dette. Så vi vil fortsatt opprettholde prioriteringen på dette området.