Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

Sjølstendig næringsdrivende som blir sykemeldt, får i enkelte kommuner tilsendt et skjema fra trygdekontoret med detaljerte spørsmål om arbeidsevne og hvem som utfører arbeidet under sykeperioden. Dette oppleves av mange som en mistenkeliggjøring og overprøving av legens helsevurdering.

Hva mener statsråden om denne praksis?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det er trygdekontoret som etter loven skal fatte vedtak om rett til sykepenger. Sykemelding fra lege er bare en anbefaling overfor trygdekontoret. For at trygdekontoret skal kunne fatte et riktig vedtak, plikter det å innhente alle opplysninger som kan påvirke utfallet av saken. På den annen side plikter også den som søker eller mottar trygdeytelser, å gi de opplysninger og meldinger som kreves av trygdens organer, og som anses nødvendig for å avgjøre om lovens vilkår er oppfylt. Dette følger av folketrygdloven.

Å avgjøre sykepengesaker og fastsette uføregrad og for så vidt også sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende kan være vanskelig. Det vil ofte være nødvendig å innhente tilleggsopplysninger. Mange selvstendig næringsdrivende er, selv om de har sykemelding fra lege, i stand til å utføre noe arbeid og opprettholde sin pensjonsgivende inntekt i større eller mindre grad. Det vil ofte være det administrative arbeidet som knytter seg til næringsvirksomheten, som fremdeles kan utføres, men det kan også være deler av det praktiske arbeidet. Dette varierer selvsagt med sykemeldingsgrunn.

For at den sykemeldte skal kunne få rett ytelse, er det nødvendig for trygdekontoret å få et bilde avhvor mye av den pensjonsgivende inntekten som opprettholdes under sykdommen og hvilke aktiviteter den sykemeldte fremdeles er i stand til å utføre. Et moment i denne vurderingen kan være om den sykemeldte har innleid hjelp i sykemeldingsperioden. Dette tilsier i tilfelle stor grad av arbeidsuførhet. Foruten den sykemeldtes egen redegjørelse vil opplysninger fra vedkommendes regnskapsfører og likningskontor være av betydning.

Rutinene kan variere fra trygdekontor til trygdekontor. Hensikten er å sikre rett tildeling og utmåling av ytelser, ikke å mistenkeliggjøre den enkelte.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg er rystet. En sånn praksis kan vi ikke gå inn for. Det fører til større forskjeller, og det blir ulik praksis i de forskjellige kommunene. Jeg vil spørre: Er dette en riktig prioritering av tidsbruken på de hardt pressede trygdekontorene?

Statsråden sa at dette ikke var mistenkeliggjøring. I et stort oppslag i Helgeland Arbeiderblad står det at bøndene føler seg svært truffet og svært mistenkeliggjort. Jeg vil spørre: Hva har opplysninger om gårdens areal, antall årsverk, antall dekar fulldyrket mark og antall dekar produktiv skog egentlig med sykdom og sykemelding å gjøre?

Spørsmålene en må svare på, er: Hvilke av dine vanlige arbeidsoppgaver kan du nå utføre? Hvilke av dine vanlige arbeidsoppgaver kan du ikke utføre? Omtrent hvor stor del i prosent utgjør den delen du fortsatt kan utføre av dine vanlige gjøremål? En må sannelig være frisk for å sette seg til å regne ut dette! Hvilken betydning har det for retten til å få sykepenger hvem som utfører arbeidet en ikke klarer?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg skjønner at det som ryster representanten Kvalbukt, faktisk er det regelverket som gjelder i trygdeetaten, og som ligger til grunn for at enkelte trygdekontor faktisk også bruker skjemaer for å innhente de opplysninger som trengs.

Vi må faktisk forholde oss til den kjensgjerning at sykelønn skal være en erstatning for tapt inntekt. For å være sikker på at man utbetaler riktig sykelønn, er det helt nødvendig at trygdekontoret også har opplysninger om hvorvidt inntekten er tapt eller ikke. Det er det som er selve formålet med å stille spørsmålene. Og den som er sykemeldt, har også en plikt til å gi slike opplysninger.

Som jeg sa, er det ulik praksis. Det er ikke alle trygdekontor som bruker skjemaer. Noen tar direkte kontakt med den sykemeldte. Dersom det skulle være slik at noen anvender rutiner som ikke er i tråd med regelverket og bestemmelsene, må vi selvfølgelig kontrollere det, og det er nødvendig. Det vil i så fall være Rikstrygdeverket som skal gjøre det. Men jeg kan ikke se at det som prinsipp er noe galt i at man innhenter opplysninger som er nødvendig for å gi riktig ytelse.