Eva Lian (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseminister Gudmund Hernes:

Som kjent kan det forekomme at en person får stilt en diagnose som i ettertid viser seg å være feil. Det har framkommet i media at det, ifølge journalforskriften, er umulig for personen det gjelder, å få slettet en slik feildiagnose.

Hva kan og vil statsråden gjøre, slik at det blir enklere å rette opp og slette feildiagnose i en journal?

Statsråd Gudmund Hernes: Regler om retting og sletting i journal finnes i journalforskriften § 11 og § 12, som er gitt med hjemmel i legeloven og sykehusloven.

Ifølge forskriften skal journalen rettes når det oppdages feil og mangler. Det står uttrykkelig i forskriftens § 11 at retting ikke kan foretas ved sletting eller fjerning av det som er journalført. Retting skal foretas ved en tilføyelse i journalen. Forarbeider til legeloven sammenholdt med merknader til forskriften kan imidlertid tolkes slik at det i sjeldne tilfeller kan slettes opplysninger.

Journalføringen skal først og fremst være et hjelpemiddel i den medisinskfaglige behandling av den enkelte pasient, men tjener også som dokumentasjon i andre sammenhenger. Adgangen til sletting av journalopplysninger har etter gjeldende rett vært begrenset på grunn av hensynet til behovet for dokumentasjon, også av feil.

Helsetilsynet har i sin praksis lagt til grunn at det er adgang til sletting ved ren feilskrift, f.eks. av fødselsdato eller navn, og hvis journal er opprettet uten at det er et pasientforhold, f.eks. for en person som ikke har vært i kontakt med lege eller sykehus. Videre kan fullstendig irrelevante opplysninger i journalen slettes, f.eks. vurderinger av pasientens klær, eller « utilbørlige utsagn ». Sletting av diagnoser tillates ikke etter dagens praksis, med mindre diagnosen er ren feilskrift.

Legens avslag på pasienters anmodning om retting/sletting kan påklages til fylkeslegen. Fylkeslegens vedtak kan ikke påklages, men Helsetilsynet kan av eget tiltak overprøve fylkeslegens avgjørelse etter forvaltningsloven § 35.

To hensyn gjør seg gjeldende når adgangen til å slette opplysninger i journal skal vurderes. Hensynet til dokumentasjon tilsier at feil og mangler som hovedregel bør rettes ved tilføyelser og overstrykninger, ikke ved sletting. Sletting av feil innebærer at opplysninger om vurdering av pasientens helsetilstand går tapt. Slike opplysninger vil være dokumentasjon i forbindelse med tilsyn med helsetjenesten og søksmål fra pasienten, f.eks. hvis pasienten krever erstatning. De kan også være av historisk betydning, f.eks. i forbindelse med bruk av diagnoser og metoder som i dag ikke anses å være adekvate.

Hensynet til dokumentasjon må imidlertid veies mot hensynet til pasientens personvern, rettssikkerhet og ønsket om å få slettet feilaktige opplysninger om seg selv. Retting ved overstrykning medfører at opplysningene fortsatt er tilgjengelige og vil følge pasienten. Dette kan være en belastning for pasienten, og kan også skape grunnlag for stigmatisering og uberettigede mistanker.Som eksempel kan jeg nevne feilaktige psykiatriske diagnoser eller uriktige opplysninger i forbindelse med mistanke om overgrep fra foreldre/foresatte i barns journal. I dagens praksis kan det synes som om hensynet til pasientens ønske om å få slettet uriktige opplysninger om seg selv ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

I forbindelse med ny lov om helsepersonell og ny lov om pasientrettigheter vil jeg foreslå at det blir større muligheter til å få slettet uriktige opplysninger i journal når pasienten krever det fordi de representerer en belastning. Lovene vil bli fremmet for Stortinget våren 1998.

Eva Lian (Sp): Jeg vil takke statsråden for et veldig grundig svar. Jeg oppfattet også en positiv holdning hos statsråden til å ville se på dette spørsmålet. Det viser seg at det har vært svært vanskelig å slette og rette feildiagnoser, og at det stort sett bare er ved ren feilskrift at dette har blitt gjort.

Jeg er også veldig glad for at statsråden sa at man ville legge større vekt på personens ønske, og at dette i dagens journalforskrift ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Nå sa også statsråden at fylkeslegens avgjørelse, som det ikke er klageadgang på, kan Helsetilsynet overprøve. Grunnen til at jeg har tatt opp dette spørsmålet er, som statsråden sikkert er kjent med, et innslag i Redaksjon 21. Jeg skal ikke gå inn på enkeltspørsmål, men bare si at det er positivt med de signalene som kommer fra statsråden, og jeg vil spørre om han vil se nøyere på den spesielle saken.

Statsråd Gudmund Hernes: Dette er et så typisk politisk spørsmål som man kan få, hvor det er en avveining mellom to ulike hensyn. På den ene side pasientenes ønske om personvern og at uriktige opplysninger ikke skal hefte ved en, og på den annen side de samme pasientenes ønske om å kunne ettergå de første diagnoser som er stilt, og som f.eks. kan ha ført til feilbehandling, og også at tilsynsmyndighetene skal kunne ettergå helsepersonell i den grad de har stilt gale diagnoser. I journalene ligger altså dokumentasjonen for dette. Så det er avveiningen, men vi har tenkt å legge vekten litt annerledes i den loven vi fremmer, slik representanten anførte at jeg hadde gitt uttrykk for.

Når det gjelder denne spesielle saken, har ikke jeg sett programmet. Jeg vet at Helsetilsynet følger nøye med i det som blir sagt i disse spørretimene, og jeg går ut fra de på eget grunnlag kan avveie om det er grunn til å ta opp denne saken fra Helsetilsynets side.