Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til helseministeren:

Det vil være en åpenbar fordel for Norge å gå over til sommertid hele året.

Hva kan Norge gjøre for å få resten av Vest-Europa med på å endre dagens ordning?

Presidenten: Stortinget venter spent på svaret.

Statsråd Gudmund Hernes: Man kunne innledningsvis være fristet til å si at neste gang Solheim får anledning til å stemme over adgangen for Norge til å være representert i EUs besluttende organer, kunne han kanskje endre fortegn på sin avstemning.

Når det ellers gjelder spørsmålet, pekte representanten Solheim her på at sommertiden har en åpenbar fordel for Norge. Det har også vært en overveldende stor tilfredshet med sommertiden i de europeiske land og et sterkt ønske om å fortsette systemet. Sommertid har vært gunstig for sikkerheten på veiene, og lange, lyse ettermiddager stimulerer turisme og utendørsaktiviteter. Av praktiske grunner må sommertid innføres i alle land, særlig av hensyn til sektorene samferdsel og kommunikasjon.

Lov av 29. juni 1894 nr. 1 « um sams normaltid fyr kongeriket Norig » regulerer normaltiden. Jeg kan også nevne at i mitt tidligere liv som forsker studerte jeg dette, og før den tid hadde hver norsk by sin egen tid, og på det tidspunkt valgte vi å legge oss på europeisk middeltid. Med hjemmel i denne loven kan Kongen beslutte avvikende tid for en del av året. Norge har som kjent også før tiltredelsen av EØS-avtalen innført sommertid harmonisert med EUs direktiv om sommertid.

EU-kommisjonen har foreslått sommertid for alle medlemsstater for fire nye år, dvs. for 1998, 1999, 2000 og 2001. Sommertiden foreslås innført fra siste søndag i mars for hvert av disse årene og med varighet til siste søndag i oktober de samme år. Forslaget er nå på høring i medlemslandene. Sommeren 1997 ventes direktivet å bli vedtatt.

Etter tiltredelsen av EØS-avtalen vil Norge være bundet av EUs direktiv om sommertid. Dersom Norge ønsker å endre ordningen ved å gå over til sommertid hele året og få resten av Vest-Europa til å følge, må vi arbeide gjennom våre kanaler i EU for eventuelt å få endret sommertidsdirektivet. Dette synes ikke å være aktuelt akkurat nå, da nytt sommertidsdirektiv snart skal vedtas.

Jeg kan kanskje også legge til at da denne første lov « um sams normaltid fyr kongeriket Norig » ble vedtatt, var det den første lov som ble vedtatt i denne sal som var formulert på nynorsk, og det førte til ikke en tidsdebatt, men en språkdebatt - kanskje ikke så overraskende.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Erik Solheim (SV): Det er åpenbart ut fra statsrådens svar at dette er en sak av stor historisk interesse og betydning, og hvis norsk EU-medlemskap kunne være nok til å endre holdningen til sommertid, får vi andre vurdere om vi skal ta opp det standpunktet til ny vurdering.

Men fleip til side. Dette er faktisk en sak av ganske stor betydning for folkehelse og for noe så enkelt som livsglede - et litt mer avslappet liv. Vi har en tidsordning som egentlig henger igjen fra det gamle bondesamfunnet, hvor det var fornuftig at man visste at sola stod midt på himmelen kl. 12. I dagens samfunn vil det viktigste for folk være å ha noen timer mer lys på ettermiddagen så den kan utnyttes. Det vil til og med kunne tenkes at en minister kunne se sola med en slik ordning, iallfall vil andre arbeidsføre mennesker kunne få litt sol på ettermiddagen, og ikke minst vil barna få mer tid til å leke ute etter skole og barnehage. Jeg vil derfor oppfordre Regjeringen til å ta dette på alvor og overfor EU gå inn for en omlegging - dette er en langsiktig sak, ikke noe vi kan endre på fra det ene året til det andre - slik at vi faktisk får sommertid hele året i Vest-Europa. Jeg utfordrer statsråden til å ta den ballen og sette i gang.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig i den begrunnelsen som representanten Solheim fremfører, om de gunstige virkninger av en slik ordning, men hvis den ikke skal skape uheldige virkninger på andre områder, bør vi ha samme tid som de andre europeiske land. Jeg skal med glede forsøke å fremme dette forslaget gjennom de kanaler hvor vi kan påvirke våre « opposite numbers » i de andre europeiske landene. Jeg er enig i at det er en viktig sak på den måten.

Men hvis jeg skal slutte på samme måte som representanten Solheim innledet, kan jeg love han at hvis Solheim får oss inn i EU, skal jeg få forandret sommertiden.