Lisbeth Holand (SV): Jeg skal stille følgende spørsmål til justisministeren:

I norske asylmottak lever i dag mange flyktninger som har fått avslag på søknad om asyl/oppholdstillatelse, men som det ikke er mulig å returnere til heimlanda enten fordi forholdene er for utrygge eller fordi det opprinnelige heimlandet nekter å ta imot dem. Disse har i dag verken arbeidstillatelse eller rett til skolegang/studier. Mange har levd i en slik passiviserende, usikker tilværelse i mange år.

Hva vil justisministeren gjøre for å unngå slike forhold?

Statsråd Gerd-Liv Valla: De fleste av de personene representanten Holand her refererer til, kommer fra Den føderale republikken Jugoslavia. Siden slutten av 1994 / begynnelsen av 1995 har jugoslaviske myndigheter kun i svært få tilfeller akseptert å ta tilbake sine egne borgere. De aller fleste jugoslaviske borgere med avslag på asyl og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag har derfor blitt værende i Norge i påvente av at returhindringene skal opphøre. Inntil nylig har det vært klart mulig for personer innen denne gruppen å returnere til Jugoslavia frivillig. Situasjonen nå er imidlertid mer uklar på dette punkt. Men i denne sammenheng understreker jeg at et avslag på en asylsøknad innebærer at man plikter å forlate Norge.

Etter forslag fra departementet gav Stortinget i desember i fjor sin tilslutning til en endring av utlendingsloven § 17, slik at asylsøkere med endelig avslag på sin søknad kan gis en midlertidig oppholds- eller arbeidstillatelse.

Departementet sendte 2. januar i år ut et høringsbrev med forslag til forskriftsbestemmelser knyttet til endringene i loven. Høringsfristen var 15. februar 1997, og departementet arbeider nå med forskriftsendringene. Når arbeidet er sluttført, vil Utlendingsdirektoratet kunne gi slike tillatelser. Dette vil bidra til en formalisering av oppholdsstatusen for de personer som representanten Holand er opptatt av i sitt spørsmål, og dermed bidra til en mindre usikker tilværelse for disse.

Lisbeth Holand (SV): Jeg må si at dette var et svar som skuffet meg stort. Det dreier seg altså om mennesker som har oppholdt seg i Norge i mange år - jeg vet om eksempler på opp til seks år. De kan ikke returnere. Noen motsetter seg fordi de er redde - det går ikke an med tvangsmessig retur.. Noen har ikke pass, slik at det er umulig å returnere. De er iallfall nødt til å oppholde seg i Norge, og så nekter Norge dem bådeå arbeide og å studere.

Dette er et for alvorlig problem til bare å henvise til at vi må gjennom flere byråkratiske runder. Det dreier seg om politisk vilje til å gjøre noe med disse spørsmålene, for Justisdepartementet har mulighet pr. i dag til å gi disse midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse, som kan gjøre deres situasjon noe tryggere.

Spørsmålet mitt blir: Hvor lenge mener justisministeren at folk skal kunne leve i en slik situasjon i Norge?

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Gerd-Liv Valla: Jeg mener ikke det er gunstig at man lever i en slik usikker situasjon så lenge. Vi gjør nå fortgang i arbeidet med å få til disse forskriftene, slik at man kan få statusen avklart og vet hva man har, for å si det sånn.

Jeg har også lyst til å påpeke at det ikke er sånn at man bare har sittet helt passiv. Vi har bl.a. vært særlig opptatt av barnefamiliene her, og vi er opptatt av å legge forholdene til rette slik at de kan delta i samfunnet. Men som sagt: Det er disse forskriftene og det som skal skje nå i løpet av våren, som skal avhjelpe det som er det hovedsakelig vanskelige her, og det skal vi prøve å få gjort så fort som mulig.