Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 9. april 1997

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 25

Ellen Chr Christiansen (Uav): « Da Stortinget behandlet kirkeloven, ble det oversendt forslag til Regjeringen om å vurdere endring av likestillingsloven slik at Den norske kirke ikke lenger skulle være unntatt fra denne. Senere har også Arbeiderpartiet vedtatt på sitt landsmøte at likestillingsloven skal gjelde også innen Den norske kirke.

Har statsråden til hensikt å fremme en sak om dette i inneværende sesjon, mens det fremdeles er et flertall på Stortinget som ønsker en slik vurdering? »

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Indre forhold i trossamfunn er unntatt fra likestillingslovens virkeområde. Det innebærer at også tilsettinger og utnevninger til forkynnende stillinger i Den norske kirke er unntatt fra lovens virkeområde, slik som representanten Christiansen påpeker.

Jeg er kjent med det vedtak som Stortinget har gjort. Og som representanten nå riktig påpeker, fattet landsmøtet i Arbeiderpartiet i november et vedtak om at likestillingsloven også skal gjelde for Den norske kirke.

Vårt standpunkt er at en statskirke må ta opp i seg de holdninger og følge det regelverk som gjelder ellers i samfunnet. Mye har skjedd siden likestillingsloven ble vedtatt. Det er nå en generell aksept for at kvinner hører hjemme i alle embeter og stillinger ellers - og det skulle bare mangle. Det kan stride mot folks rettferdighetssans og holdninger at likestillingsloven ikke også skal gjelde innenfor Den norske kirke.

Kirkens embets- og tjenestestillinger er i teorien åpne for begge kjønn. Vi har også sett en gledelig økning i antallet kvinnelige prester og proster, og vi har også som kjent fått vår første biskop. Men det er helt klart en del holdninger som fortsatt gjør seg gjeldende innenfor Den norske kirke, og som kan være en barriere for det første mot at kvinner søker slike stillinger, og dernest senere mot at kvinner får slike stillinger. Jeg mener derfor at en endring i likestillingsloven vil ha en viktig signaleffekt både overfor kvinner og i forhold til Kirken. Og det er ikke minst viktig at likestillingsloven er et praktisk redskap for tilfeller der det faktisk skjer diskriminering i tilsettingsprosessen.

Som på alle andre samfunnsområder er ikke likestilling bare et spørsmål om rettferdighet og økte muligheter for kvinner. Det er min holdning at samfunnet som helhet tjener på at vi har likestilling på alle områder. På samme måte mener jeg det vil være viktig for Kirkens arbeid at begge kjønn er representert i forkynnende stillinger, og da tenker jeg ikke minst på ledende stillinger. Vi vet hvor stor betydning kvinner i synlige, ledende posisjoner har for utvikling av holdninger.

Jeg er nå i ferd med å vurdere endringer i likestillingsloven som kan føre til at tilsettinger og utnevninger til stillinger i Den norske kirke kan bli undergitt det samme regelverket som tilsettinger og utnevninger ellers. Det må i denne sammenhengen også vurderes hvorvidt andre trossamfunn skal omfattes av endringer i loven, eller om dette bare skal gjelde Kirken. Slik loven er utformet i dag, gjelder unntaket fra likestillingsloven « indre forhold i trossamfunn », og ikke spesielt Kirken. Departementet arbeider også med en rekke andre forslag til endringer i likestillingsloven. Her avventer vi bl.a. også høringen av NOU 1997:10, « Arbeidsvurdering som virkemiddel for likelønn », som har høringsfrist i juni i år. Jeg ønsker derfor å fremme et helhetlig og samlet forslag til endringer i likestillingsloven.

Regjeringen arbeider med å sluttføre mange store saker fra mitt departement med sikte på framleggelse for Stortinget denne sesjonen. Jeg legger derfor ikke opp til at forslagene til endringer i likestillingsloven blir lagt fram for Stortinget i inneværende sesjon.

Ellen Chr Christiansen (Uav): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er jo en del av prioriteringen for en regjering hvilke saker man velger å legge frem når. Det er, etter at Senterpartiet på sitt landsmøte sa nei til et slikt forslag, ganske klart at i neste stortingsperiode vil det neppe være noe flertall i denne sal for å gjøre den typen endringer av likestillingsloven som Arbeiderpartiet og statsråden tar til orde for. Jeg må bare konstatere at ønsket om reelt å få dette gjennom kanskje ikke er så stort i Arbeiderpartiet som man kanskje ellers kan få inntrykk av.

Nå har jeg andre motiver enn statsråd Brustad for å ønske en slik vurdering av Kirken i forhold til likestillingsloven. Etter min oppfatning er det kun Kirken som vil være aktuell som statskirke, og ikke andre trossamfunn. Mitt tilleggsspørsmål blir: Det ble lagt mye vekt på forholdet kvinne/mann i forbindelse med likestillingsloven i statsrådens innlegg, men vil det ikke også være naturlig å se på den forskjellsbehandlingen som skjer mellom ektepar og samboende eller homofile og heterofile innen kirkelige stillinger? Da tenker jeg ikke bare på prester, men jeg tenker også på andre stillinger innen kirken, som organister og klokkere, hvor dette har vært et stort problem. Jeg håper statsråden kan bekrefte at også det aspektet vil bli viet stor oppmerksomhet.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Jeg kan for det første forsikre representanten Christiansen at vi selvfølgelig akter å følge opp vedtaket fra vårt eget landsmøte som sier at likestillingsloven også skal gjelde innen Den norske kirke. Men det er ikke praktisk mulig for oss å få det fram nå i vår. Jeg bare nevner saker som barnelov, åpningstidslov, omorganisering av likestillingsapparat, nytt regelverk for barne- og ungdomsorganisasjoner som noen av de sakene som skal fram og - ikke minst - også behandles forhåpentligvis i Stortinget i løpet av vårsesjonen. Som sagt, vi har mange flere endringer på gang når det gjelder likestillingsloven. Dette er en viktig bit av det, og vi skal komme med det. For vårt partis vedkommende legger vi opp til og håper at det blir et valgresultat som gjør at det også etter valget vil være flertall for den saken på Stortinget. Det er det målet vi jobber mot.

Når det gjelder det andre spørsmålet, om vi også i en slik gjennomgang bl.a. vil se på det som dreier seg f.eks. om homofile, er det helt klart at det vil vi. Vi akter ikke å sitte stille og se på at en del homofile blir diskriminert, og det er en gjennomgang vi er i ferd med.

: