Astrid Marie Nistad (A): Får eg lov å stille følgjande spørsmål til kulturministeren:

Då TV2 nyleg søkte etter radiojournalistar, presiserte kanalen at det skulle nyttast bokmål.

Korleis vurderer kulturministeren at TV2 har ein språkpolitikk som på visse område utelukkar nynorsk?

Statsråd Turid Birkeland: Jeg har bedt TV2 redegjøre for den kunngjøringen representanten Nistad sikter til i spørsmålet sitt. Den gjelder radiojournalister i et TV2-foretak kalt Byrå 2. Byrå 2 er en nystartet virksomhet som skal selge nyhetstjenester til andre medier, bl.a. nærradioer. Virksomheten har ifølge TV2 ingen tilknytning til TV2s fjernsynsvirksomhet.

Det var selskapet TV2 som ble tildelt konsesjon til riksdekkende fjernsynssendinger i 1991. Konsesjonsvilkårene stiller krav om at programmene til kanalen skal bidra til å styrke norsk språk. Dette omfatter selvsagt også nynorsk.

Dette gjelder fortsatt. Språkkravene som knytter seg til fjernsynskonsesjonen, gjelder ikke for annen virksomhet som selskapet TV2 driver, og jeg har derfor ikke grunnlag for innvendinger mot den språkpolitikken TV2 har valgt for den nye radiotjenesten.

Astrid Marie Nistad (A): Eg er lei meg for at det ikkje er tatt eit atterhald i konsesjonen når det gjeld anna verksemd som desse selskapa kan starte.

Eg vil gjerne nemne at under handsaminga av TV2 sin konsesjon her i Stortinget vart dette verkeleg understreka av saksordføraren, som meinte at ein måtte ta rimeleg omsyn til program og til at medarbeidarane kunne meistre både bokmål og nynorsk - og faktisk samisk og ulike dialektar - fordi dette var ein kanal som skulle gå ut til det breie lag av folket. Difor tykker eg det er alvorleg at eit selskap som har fått ein slik konsesjon, kan gå til det skrittet å utelate medarbeidarar som meistrar nynorsk. Og det er vanleg når ein søkjer til ein ny kanal, å få ein referanse til nye stillingar ved skjermen.

Eg spør statsråden om ho ikkje tykker dette er unaturleg, og at TV2 her burde ha retta seg etter vanleg norm.

Statsråd Turid Birkeland: I norsk mediepolitikk er det slik at innenfor de områdene hvor vi snakker om allmennkringkasting, gir regjering og storting konsesjon, f.eks. til P4 og TV2. Det er innenfor disse konsesjonsområdene det kan stilles krav til hva som skal til for at konsesjon kan gis og opprettholdes. Den virksomheten som skjer utenfor det konsesjonen gjelder, har vi således ingen makt eller fullmakt til å gripe inn i forhold til.

Når representanten Nistad antyder at andre virksomheter som TV2 skulle sette i gang, også skulle innbefattes av de samme konsesjonsvilkårene, medfører ikke det riktighet. Så langt strekker ikke konsesjonskravene seg, og så langt får de heller ikke gå.

Utover det er jeg selvfølgelig enig med representanten Nistad i at det er et mål for norsk kulturpolitikk at begge målfører skal kunne utvikle seg. Det gjelder ikke minst innenfor norsk mediepolitikk. Men vi får holde oss til de konsesjonsrammene vi faktisk selv gir.