Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Tilstanden i Albania er meget alvorlig. Det er viktig at det internasjonale samfunn bidrar til at situasjonen stabiliseres.

Hvilke initiativ har Norge tatt og vil en ta for å hindre en ytterligere forverring av forholdene i Albania?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Norge har vært og er en aktiv medspiller i det internasjonale arbeidet for å få til en fredelig politisk løsning av den urovekkende situasjonen i Albania. Situasjonen stiller store krav til Albanias evne til å respektere menneskerettighetene og ivareta demokratiske rettigheter og rettsstatsprinsipper. Dette er Albania internasjonalt forpliktet til som medlem av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og Europarådet så vel som part i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Jeg tok tidlig kontakt med det danske formannsskapet i OSSE og tilbød norsk støtte til tiltak i OSSEs regi for å bistå albanske myndigheter, bl.a. muligheten for å sende en spesialrepresentant for OSSE til Albania. Vi drøftet også tidlig mulige tiltak fra Europarådets side med rådets generalsekretær. Initiativet til å sende en parlamentarikerdelegasjon til Albania hadde vår støtte. Norge vil bidra til Europarådets arbeid med å etablere demokratiske institusjoner og prosesser i Albania.

Vi holder dessuten løpende kontakt med nærstående land med sikte på en samordnet opptreden overfor Albania, bl.a. sluttet vi oss sist fredag til en EU-erklæring om situasjonen i landet. Også direkte overfor albanske myndigheter har vi gitt uttrykk for uro og tatt til orde for at det snarest mulig må holdes nyvalg.

Det internasjonale presset ser nå ut til å gi positive resultater, i og med at Albanias president har tilbudt amnesti til opprørerne i sør, utnevnt ny statsminister i arbeidet for å få til en overgangsregjering og tatt til orde for nyvalg innen juni. Det er likevel stor uvisse forbundet med den videre utvikling, ikke minst som følge av den uavklarte sikkerhetssituasjonen med store mengder våpen i omløp. Det er uklart hva opprørernes siktemål er, utover å få igjen penger tapt på tvilsomme investeringsfond. Heller ikke opposisjonspartiene synes å ha særlig innflytelse overfor opprørerne.

Skal det lykkes å bedre situasjonen i Albania, må det internasjonale samfunnet, i tillegg til det målbevisste arbeidet for å styrke folkestyret og respekten for menneskerettighetene, medvirke til å gjenreise landets økonomi. Verdensbanken er villig til å støtte et gjenreisingsprogram etter at situasjonen i landet er stabilisert og avtale er inngått med Det internasjonale pengefondet om økonomiske reformer. Vi vil støtte opp om også de mer langsiktige tiltak.

Jeg vil til slutt nevne at Norge har ytt en viss nødhjelps- og demokratibistand til Albania, om lag 3,4 mill. kr i 1996. For inneværende år tar vi sikte på å støtte ytterligere tiltak som fremmer demokrati og menneskerettigheter, bl.a. et prosjekt i regi av Den internasjonale Helsingforskomitéen som planlegger en delegasjon i Tirana i en kortere periode. Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid både med de norske og albanske Helsingforskomiteene og har som målsetting og markere de krav som stilles fra det internasjonale samfunnet til Albania.

Erik Solheim (SV): Det vi nå ser i Albania, er antakelig det nærmeste man i verden kommer en ekte revolusjon - altså i betydningen statskupp som kaller seg revolusjon, som f.eks. det som var i Russland i sin tid, en revolusjon i den betydning at ukontrollerte folkemasser virkelig tar skjeen i sin egen hånd i dyp frustrasjon over regjeringen i landet sitt.

Problemet her er jo at det internasjonale samfunn har et betydelig medansvar for at skandalen fikk lov til å utvikle seg i Albania. Regimet i Albania har i virkeligheten vært den vestlige verdens store darling. Man har sett gjennom fingrene med det groteske valgfusket i Albania i fjor, og man har latt et regime som skritt for skritt utviklet seg i retning av diktatur, få lov til å være der, uten at noe vesentlig ble gjort.

Jeg er fornøyd med de tiltakene som er gjort nå i den aller siste og farligste fasen, og har ingenting å bemerke til de tiltakene utenriksministeren der nevner. Men jeg vil be om en vurdering fra utenriksministeren om ikke langt større press burde vært lagt på Albania på et tidligere tidspunkt for å unngå den revolusjonære situasjonen landet nå er inne i.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg vet ikke hva Lenin ville ha sagt til disse parallellene. Vi tar selvsagt situasjonen i Albania på meget stort alvor. Og vi tok, i likhet med mange land, til orde for nyvalg og omvalg på et langt tidligere tidspunkt enn det som er utløst av de siste begivenheter.

Jeg tror derfor ikke det er riktig å si at Europa har hatt Albania som en yndling, at en har sett gjennom fingrene med betydelige problemer. Mitt inntrykk er tvert imot at det er blitt beskrevet som et kritisk og vanskelig område. Iallfall rammer en slik kritikk ikke det norske synet på landet. Det kan jeg iallfall si med 100 % sikkerhet.

Vi må heller ikke se bort fra at det som har utløst reaksjonene nå, er en gedigen frustrasjon knyttet til noe så særegent som investeringer knyttet til fond bygd opp gjennom pyramidespill. En kan si hva en vil om det, og en skal selvfølgelig være veldig forsiktig med å latterliggjøre det, men å tro at en kan løfte seg opp etter hårene økonomisk gjennom den type aktivitet, enten man kommer på ideen eller tror det er en god idé, er selvfølgelig helt galt.