Kjellaug Nakkim (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Ifølge Dagbladet 27. februar 1997 øker antallet voldtektsanmeldelser dramatisk. Samtidig blir det stadig færre tiltaler, og bare halvparten av rettssakene ender med fellende dom. I flere rettssaker har den voldtattes oppførsel vært et sentralt punkt. Flere har påpekt den høye gjennomsnittsalderen på jurymedlemmer og meddommere.

Hva vil justisministeren foreta seg for å sikre at gjennomsnittsalderen i juryer og meddomstoler senkes med henvisning til at oppførsel tillegges ulik vekt mellom generasjoner?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Spørsmålet fra representanten Kjellaug Nakkim bygger på at det er en sammenheng mellom det at gjennomsnittsalderen i utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer angivelig er høy, og at det er få domfellelser i voldtektssaker. Jeg har ikke grunnlag for å bekrefte at de forutsetningene som legges til grunn i representanten Nakkims spørsmål, faktisk medfører riktighet.

Det er ikke foretatt noen systematisk undersøkelse om aldersfordelingen blant nåværende utvalg av meddommere og lagrettemedlemmer - jeg understreker systematisk undersøkelse. Det er heller ikke - og dette tror jeg kanskje er viktig - påvist at mulig høy alderssammensetning har ført til færre domfellelser for voldtekt.

Ved lov 2. juni 1995 nr. 26 ble domstolloven § 65 endret slik at nedre aldersgrense for lagrettemedlemmer og meddommere nå er 18 år, mot tidligere 25 år.

Det er kommunene som velger utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer. Foruten å være fylt 18 år er lovens grunnvilkår for å kunne velges at man er vederheftig og valgbar ved kommunale valg. Innen de rammer som loven trekker opp, kan kommunene stille opp egne retningslinjer for valget. Departementet utarbeider hvert fjerde år et rundskriv som bl.a. sendes til kommunene forut for valget av meddommere og lagrettemedlemmer. I rundskriv G-57/95 uttaler departementet:

Utvalgene bør være sammensatt slik at de representerer alle samfunnslag og forskjellige aldersgrupper. Det er viktig at kommunene tar hensyn til endringen i domstolloven § 65, der den nedre aldersgrense ble senket til 18 år. Det vil også kunne medføre en jevnere alderssammensetning og en lavere gjennomsnittsalder i utvalgene.

Det er grunn til å håpe at lovendringen i alle fall på sikt vil gi resultater i form av jevnere alderssammensetning i utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer.

Men så har jeg lyst til å presisere: Det er representativiteten for befolkningen det må legges vekt på. Det er viktig for domstolenes legitimitet at utvalgene av meddommere og lagrettemedlemmer er representative i forhold til befolkningen for øvrig. Representativitet har i tillegg til alderssammensetning også en side til yrkesmessig, kulturell og sosial bakgrunn.

Slik ordningen i dag fungerer, ved at de politiske partier foreslår jurymedlemmer og meddommere, tilligger det også de enkelte partier å se til at representativiteten blir ivaretatt. Dette er derfor noe også de politiske partier med dagens ordning bør sørge for å være årvåkne overfor.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er enig med statsråden i at også de politiske partier har et visst ansvar når det gjelder representativiteten, og at det påligger hvert enkelt parti å foreta utnevnelser eller fremme forslag til utnevnelser til lagretten. Men det forundrer meg litt, for når det gjelder alderssammensetningen av juryen i lagmannsrettene, er det fra flere, både fra påtalemyndighet og fra forsvarere, påpekt at det er vesentlig den eldre garde som sitter der. Og det forundrer meg også litt at man ikke har foretatt en systematisk gjennomgåelse av jurysammensetningen, eller av de folk som er valgt ut. For det er også viktig i forhold til loven, selv om vi har fått en lovendring som gjør at man skal kunne velges når man er 18 år, at det blir foretatt en slik gjennomgang, og at man får en viss aldersgradering, ikke bare gradering når det gjelder yrker og slike ting. Og jeg vil spørre statsråden: Vil hun påskynde at man får en slik systematisk gjennomgang, og vil hun initiere i de rundskriv som går ut, at man tar en skikkelig gjennomgang av de medlemmene man skal oppnevne, slik at man kan få en bedre representativitet på listene?

Statsråd Gerd-Liv Valla: Mitt hovedanliggende i tilknytning til spørsmålet var å si at jeg er opptatt av representativiteten. Men jeg er noe redd for atman skal trekke for bastante slutninger omkring en sammenheng mellom alderssammensetning og det konkrete utfallet av en sak. Jeg vil advare mot det. Jeg vil også være veldig opptatt av at det ikke blir sånn at eldre reagerer, og at vi ikke får utnyttet den ressursen og den klokskapen som eldre mennesker representerer. Men vi har allerede i det rundskrivet som gikk ut i 1995 - hvis jeg har forstått dette riktig, går det ut et slikt hvert fjerde år - understreket betydningen av at man får en alderssammensetning som er representativ for befolkningen. Jeg tror at vi nå også skal se på hvordan vi kan legge forholdene til rette sånn at også yngre mennesker vil inn i dette, at de synes at de kan påta seg denne type verv.