Eva R Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

I dag gjennomgår voldtektsofre en betydelig belastning ved torettsinstanssystemet som gjør at offeret ofte må gjennomgå overgrepet i detalj både ved byrettens og senere ved lagmannsrettens behandling av en voldtektssak.

Hva vil justisministeren gjøre konkret for å korte betydelig inn på den tiden som går mellom byrettens og lagmannsrettens behandling, slik at voldtektsofferet raskest mulig kan få en avslutning på saken og komme videre med sitt eget liv?

Statsråd Gerd-Liv Valla: For voldtektsofre er det en særlig belastning å møte i retten og vitne. Av hensyn til offeret er det viktig med en rask behandling av saken, både for byretten og eventuelt for lagmannsretten. Dette er også i tiltaltes interesse.

Fra 1. august 1995 ble det åpnet for to-instansbehandling også av de alvorligste straffesakene. Man var klar over at saksbehandlingen for to instanser ville ta lengre tid, og at dette kunne være uheldig for fornærmede som hadde vært utsatt for et overgrep.

Viktige hensyn taler for en behandling i to instanser. Et vesentlig argument er forholdet til menneskerettighetskonvensjonene, som krever adgang til anke over skyldspørsmålet. Overprøving gir større sikkerhet for riktige avgjørelser.

Det er viktig å unngå uriktige avgjørelser til skade for tiltalte. Men jeg vil også peke på at det kan være i fornærmedes interesse å få overprøvd en frifinnende dom fra første instans, til tross for merbelastningen ved nytt avhør og lengre saksbehandlingstid. Videre vil jeg nevne at mange av de alvorligste straffesakene tross alt får sin endelige avgjørelse i herreds- eller byretten når det gjelder bevisbedømmelsen av skyldspørsmålet. Dersom tiltalte bare anker over straffutmålingen, vil fornærmede vanligvis ikke møte i lagmannsretten.

En oppfølging i forhold til raskest mulig saksavvikling i straffesaker er noe Justisdepartementet var opptatt av også før reformen, men betydningen av dette er blitt enda viktigere etter toinstansreformen.

Hva gjør så departementet? Jeg vil i denne forbindelse først trekke fram en del konkrete tiltak som er iverksatt i Oslo, som har den største andel av alvorlige straffesaker. Det er her satt i gang et eget prosjekt for hurtigere straffesaksavvikling, med formål å korte ned tiden fra det straffbare forhold ble begått til endelig dom og eventuell soning. Det er i denne forbindelse også startet opp et samarbeid mellom departementet, Oslo politikammer, Statsadvokaten og Oslo Byrett for å vurdere bruk av IT som virkemiddel for raskere framdrift i straffesakene. Dessuten vil antallet faste forsvarere i Oslo økes fra 16 til 30 forå motvirke problemene med å få tak i forsvarer som kan ta saken innen rimelig tid.

Når det gjelder situasjonen utenfor Oslo, har departementet i 1996 innført et eget rapporteringssystem hvor 18 utvalgte politikamre er pålagt regelmessig rapportering om saksbehandlingstiden. Dette vil gi oss muligheter til å sette i verk særlige tiltak dersom det skulle vise seg nødvendig.

Departementet satte også 1. januar i år i gang et restansenedarbeidingsprosjekt ved Borgarting lagmannsrett, særlig med tanke på beholdningen av sivile saker, men dette anses også å få positiv betydning for saksbehandlingstiden for straffesaker.

Det er i det hele tatt slik - og det understreker jeg - at alle ledd i straffesakskjeden må ses under ett. En effektiv og rask etterforskning, en effektiv påtalemyndighet og et vel fungerende domsvesen er det som kan sikre oss tilfredsstillende saksbehandlingstid, slik at belastningen for de involverte blir minst mulig, og slik at vi sikrer oss det helt overordnede målet: å ivareta rettssikkerheten i alle ledd.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret. For voldtektsofre er det en stor belastning å stå frem i det hele tatt, og det er veldig mange som lar være å anmelde overgrepet nettopp av den grunn. Det er store mørketall nettopp på dette området. Politimesteren i Oslo var på en konferanse her i Stortinget nylig svært opptatt av og bekymret over disse mørketallene. Derfor er dette viktigå få gjort noe med.

Jeg er helt enig i det som justisministeren sier om at man skal ha et prosjekt for hurtigere straffesaksavvikling, og jeg ser positivt både på det og på de andre tingene som er nevnt, f.eks. når det gjelder rapporteringssystem osv. Men alt dette gjelder jo da vanlige straffesaker; det er ikke spesielt for voldtektsofre. Og når man da vet at mange lar være å gå videre fordi de føler den første behandlingen så vanskelig, er det behov for å se spesielt på disse ofrene. Vil da justisministeren prioritere disse sakene spesielt?

Statsråd Gerd-Liv Valla: I spørretimen forrige onsdag hadde jeg en del spørsmål angående dette fenomenet at så mange anmeldelser ikke fører fram til domfellelse, og hva gjør man i den forbindelse? Jeg sa da at vi nå er i gang med å se på dette materialet - det må vi gjøre, for det er ikke helt opplagt hva forklaringen på det er. Jeg oppfordret samtidig voldtektsofre til å gå til anmeldelse.Selv om dette er en tung sak, en tung vei å gå, tror jeg det er veldig viktig at dette skjer.

Så gjorde jeg rede for en del tiltak som vi der har satt inn for å gjøre situasjonen lettere for voldtektsofre - måten man blir mottatt på, måten saker kjøres videre på, rettshjelp osv. Jeg kan her og nå bare gjenta det jeg sa da, at dette er et felt som jeg er opptatt av. Jeg har ikke stor tålmodighet på det området der.