Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Det er fortsatt et stort problem med få kvinner i ledende stillinger, spesielt i større bedrifter.

Har likestillingsministeren noen strategi for å endre dette forholdet for eksempel i de store statseide bedriftene?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Det faktum at det er så få kvinner i ledende stillinger, er et problem som jeg er svært opptatt av. Vi må dessverre konstatere at kvinners karrieremuligheter fremdeles er dårligere enn menns, både i private og statseide bedrifter. Dette kom bl.a. fram på to store konferanser som departementet nylig arrangerte. Når vi velger å bruke penger på å gå inn i disse bedriftene og sette fokus på denne typen problemer, er det fordi vi tror at økt kunnskap kan bety endring. Grunnen til dette er at vi ønsker et mer rettferdig samfunn, og at vi mener at likestilling er lønnsomt. Dårlig forvaltning av kvinners ressurser og kompetanse mener vi er ulønnsomt både for bedriftene og for samfunnet som helhet.

Representanten Solberg spør om hva som kan gjøres i de store statseide bedriftene. Vi har for det første bidratt til et forskningsprosjekt ved navn « Kjønnsforskjeller i yrkesløp », hvor bl.a. Statoil, Postbanken og Telenor ble undersøkt. Resultatene viste til dels betydelige kjønnsforskjeller i lønnsutvikling og ikke minst i opprykksmuligheter i både private og offentlige selskaper. Det var Norsk Kommuneforbund og LO som tok initiativet til dette prosjektet, som ble finansiert av fagbevegelsen og flere departementer.

Arbeidsgiverorganisasjoner i både privat, statlig og kommunal sektor har også iverksatt tiltak for å få flere kvinner som ledere. Som eksempler kan nevnes prosjektet « Kvinne, kvalitet og kompetanse i staten » i regi av Planleggings- og samordningsdepartementet og NHOs program « Kvinner i næringslivet ». I regi av Kommunenes Sentralforbund arbeider et partssammensatt utvalg med forsøksarbeid for likelønn og vurdering av kvinners kompetanse.

Jeg vil også mene at det nå i alle departementer pågår arbeid som direkte og indirekte bidrar til å bedre kvinners muligheter for arbeid, kompetanseutvikling og avansement. Jeg mener også at vi i distriktspolitikken har en rekke virkemidler hvor kvinner er en prioritert gruppe.

Det må konstateres at kvinneandelen av ledere i statsselskapene har mange likhetstrekk med private bedrifter. Kvinneandelen varierer fra 1 % til 20 %. Derfor innkalte daværende nærings- og energiminister Jens Stoltenberg i 1996 statsselskapene og underliggende etater til et møte, og det ble dannet en nettverksgruppe som skal arbeide videre med saken. Både Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet vil følge opp dette arbeidet videre. Selskapene er, som kjent, stort sett organisert etter aksjeloven, og det er ikke aktuelt å gripe direkte inn i selskapenes styring, men å inspirere og veilede. Nærings- og handelsdepartementet vil fortsatt arbeide for å øke kvinneandelen til styrer, råd og utvalg, hvilket også er viktig i ledelsen av statlige bedrifter.

Selv om det er igangsatt flere tiltak, er jeg langt fra fornøyd med situasjonen når det gjelder andelen kvinner i ledelse. Jeg vil bl.a. gjennom samarbeidsorganet « Forum for likestilling i arbeidslivet » arbeide for å påvirke offentlig og privat sektor til å vie spørsmålet stor oppmerksomhet. Vi skal ha et nytt møte i løpet av denne måneden.

Presidenten: Presidenten har registrert i tilknyting til spørsmålet at det er berre kvinner i salen.

Erna Solberg (H): Jeg er glad for at statsråden har jobbet og gjennom forskningsprosjekter har fått avdekket en del av de problemene som hun viser til i sitt svar. Nå er mitt spørsmål: Er det mulig å finne nye og utradisjonelle måter å gå frem på? I forbindelse med behandlingen av meldingen om likestillingspolitikken i forrige stortingsperiode konsentrerte man seg kanskje i hovedsak om andre spørsmål enn de spørsmål som går på kvinner i ledelse. På bakgrunn av forskningsrapportene vi nå har fått, bør vi kanskje gå inn og se mer på arbeidslivsbiten, mer på avansements- og opprykksmulighetene som et bevisst ledd i likestillingspolitikken.

I forbindelse med debatten om likestillingspolitikken for 1990-årene i forrige stortingsperiode svarte Grete Berget meg på en replikk om oppnevningen av råd og utvalg at de var misfornøyd med hvor mange kvinner de hadde klart å få inn i utvalg, spesielt i styreorganer knyttet til de store statlige bedriftene. Mitt spørsmål til statsråden er, som kanskje er et enkelt og konkret tiltak: Er det mulig å få gjort noe med selve oppnevnelsen av styrerepresentanter, slik at det igjen kan vise seg å være en rekrutteringsbasis for kvinner til andre lederstillinger innenfor næringslivet?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: På spørsmål fra representanten Solberg om styrerepresentasjon er et viktig område å se på, er svaret mitt ja. Også det er det viktig å gå nøye gjennom. Jeg er for øvrig helt enig med representanten Solberg i at når vi nå snakker om likestilling framover og skal iverksette tiltak, bør vi i større grad vie arbeidslivet oppmerksomhet, nettopp på bakgrunn av det vi vet er avdekket i forhold til lønn og mangel på opprykksmuligheter og også det faktum at svært mange kvinner jobber deltid. Det har jeg ikke noe imot hvis det er et ønske fra kvinnene selv, men jeg syns det er bekymringsfullt dersom det er mange kvinner som kunne tenke seg å jobbe mer. En undersøkelse nylig viser at av om lag 70.000 kvinner som jobber deltid, sier noen at de svært gjerne vil jobbe mer. Det er da spørsmål om hvordan vi skal få lagt til rette arbeidslivet slik at det blir mulig, når vi også vet at vi trenger flere i arbeid, både kvinner og menn, ikke minst for å greie velferdsforpliktelsene iåra framover.