Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg har et spørsmål som opprinnelig var stilt til landbruksministeren. Jeg tar til etterretning at helseministeren ønsker å svare på det. Det er greit nok.

Landbruksministeren meldte til flere aviser 18. februar 1997 at Regjeringa vil føre en restriktiv linje overfor kommende EØS-direktiv om « matsminke », merking av genmanipulert mat og tilsetningsstoffer i barnemat.

Hvordan vil Regjeringa opptre i EØS i disse sakene?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er mulig at jeg her blir nødt til å gå noen sekunder over den tilmålte tid, men med presidentens tillatelse kan jeg kanskje gjøre det?

Presidenten: Gjør det.

Statsråd Gudmund Hernes: Spørsmålet er stilt til landbruksministeren, men i og med at disse spørsmålene ligger under Sosial- og helsedepartementets ansvarsområde, vil jeg som helseminister besvare spørsmålet.

Regjeringen ser positivt på at det utvikles felles internasjonale bestemmelser som globalt vil kunne bidra til økt forbrukertrygghet og ensartede konkurransevilkår for næringslivet. Ulike land har imidlertid ulike tradisjoner og forbruksmønstre.

Regjeringen legger til grunn at det ikke skal tillates bruk av tilsetningsstoffer i Norge der det foreligger faglige vurderinger om at disse innebærer helsefare for forbrukerne generelt eller spesielle forbrukergrupper ut fra norsk kostholdsmønster.

EU-direktivene om tilsetningsstoffer tillater noen flere stoffer og høyere verdi av et fåtall stoffer enn det som er tillatt i Norge i dag. De fleste av de nye stoffene ville blitt tillatt i Norge også tidligere dersom noen hadde søkt om godkjenning. Godkjenning av tilsetningsstoffer i Norge skjer etter søknad, slik at bare de stoffene som står på den såkalte positivlisten, er tillatt brukt. I flere tilfeller vil EØS-bestemmelsene føre til at Norge får strengere krav i forhold til våre nåværende nasjonale bestemmelser.

Faglige betenkeligheter har vært fremmet i forhold til kunstige søtstoffer bl.a. ut fra norsk kostholdsmønster. Vi er betenkt over at enkelte grupper i den norske befolkning som spiser særlig mye « lettprodukter », vil kunne overskride grensene for akseptabelt daglig inntak - ADI-grensen. ADI-grensen er en teoretisk satt grense som angir den mengde et menneske kan spise med god sikkerhetsmargin hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade.

Bruk av de kunstige azo-fargestoffene har ikke vært tillatt i Norge på mer enn tyve år, med unntak av noen få produkter, fordi de kan skape overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte grupper av den norske befolkningen - ca 1,5 - 3 % - særlig siden det finnes andre fargestoffer på markedet som kan ivareta de fargenyansene man ønsker.

Når det gjelder det såkalte diversedirektivet, er det reguleringen av nitritt og nitrat som skaper problemer for Norge. Norge har i dag en begrenset tillatelse for bruk av nitritt og nitrat. Teoretiske beregninger har vist at akseptabelt daglig inntak kan overskrides ved bruk av maksimumsgrensene i direktivet. EU-direktivet tillater større mengder nitritt/nitrat enn det som er tillatt i Norge i dag.

Når det gjelder EUs nye forordning om ny mat og genmodifiserte næringsmidler, ser Regjeringen positivt på utviklingen av felles internasjonale regler for produksjon og markedsføring av disse på et område som tidligere har vært til dels et ikke-regulert område. Forordningen setter krav til en godkjenningsordning som innebærer en helsemessig og ernæringsmessig vurdering. Når det gjelder merking, legger Regjeringen Stortingets vedtak fra 31. oktober 1995 til grunn om merking av genmodifiserte næringsmidler.

EU-direktivet om barnemat gir bestemmelser om merking og sammensetning og tillater tilsetting av vitaminer, mineraler, ulikeaminosyrer og enkelte andre stoffer, med angitte maksimumsgrenser for hvor meget som kan tilsettes. Direktivet gir regler for barnemat for barn i alderen fra fire måneder til tre år. I Norge er det liten tradisjon for spesialprodukter for friske barn over ett år, man mener at barn over ett år bør introduseres for familiens vanlige kosthold. En rapport utarbeidet av Statens ernæringsråd påpeker at barn som får flere berikede produkter samtidig, kan få unødvendig høye inntak av enkelte næringsstoffer, spesielt gjelder dette vitaminene A og D. Samtidig påpeker rapporten at de øvre grensene for tillatt tilsetting av disse vitaminene i barnemat bør reduseres. Pr. i dag har man liten faktisk kunnskap om hva spedbarn og småbarn i Norge spiser, og Statens ernæringsråd planlegger derfor en egen undersøkelse av kostholdet i aldersgruppen 0 - 3 år.

I stortingsmeldingen om matvarekvalitet og forbrukersikkerhet i lys av økt internasjonal handel vil Regjeringen komme nærmere tilbake til hvilke strategier Regjeringen legger opp til. Denne meldingen skal legges fram i månedsskiftet april/mai, og Stortinget vil da få anledning til en mer inngående debatt om disse spørsmål.

Til slutt vil jeg understreke at de problemer ovennevnte EU-regelverk reiser, er i et folkehelseperspektiv svært små sammenlignet med viktigheten av å få til et riktig sammensatt kosthold med reduksjon av salt og fett i kosten og økt forbruk av frukt og grønnsaker.

Edvard Grimstad hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Terje Riis-Johansen (Sp): Svaret var langt, og det var i og for seg kjent stoff. Det var en gjennomgang av det som er den faktiske situasjonen i forhold til de stoffene som danner problemet. Det var i og for seg positivt nok at helseministeren også erkjenner at de representerer et problem, selv om han avsluttet innlegget sitt med delvis å bagatellisere det i forhold til andre kostholdsproblemer. Men da er vi i hvert fall enige om at det som nå ligger i EU-direktivet, representerer et problem i forhold til norsk kosthold, og at vi da må gjøre noe. Det som var mitt spørsmål, var hva dette « noe » er for noe.

En blir litt overrasket når en leser de uttalelsene som har kommet fra landbruksministeren i enkelte aviser, NTB-meldinger osv., hvor en får inntrykk av at det finnes et sett av virkemidler å sette inn overfor EU forå hindre at dette blir gjort til norsk politikk. Og jeg utfordrer helseministeren til å klargjøre dette. Han sa han skulle komme tilbake til det.

Men faktum er jo at det er to muligheter: Den ene er å legge ned veto. Den andre er å bruke Vinmonopol-varianten, hvor en altså sier at dette ordner seg nok, og så får vi en situasjon tilsvarende den vi har fått når det gjelder Vinmonopolet. Da må jeg utfordre statsråden til å si hva han har tenkt å gjøre for at vi ikke skal få en tilsvarende situasjon på det området vi nå snakker om.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg mener at jeg ikke bagatelliserte de problemene regelverket reiser. Det er etter en relativt grundig ernæringsmessig vurdering man har konkludert med at de folkehelsemessige problemene som kan oppstå på grunn av disse reglene, er små - svært små sammenlignet med andre deler av vårt kosthold. Det er en rimelig god fagvurdering som ligger til grunn for det utsagnet.

Når det gjelder hva vi vil gjøre, er det norske opplegget nå - og det har det vært de nærmeste månedene vi har bak oss - å samarbeide med land som har sammenfallende interesser med oss. Det gjelder f.eks. Danmark i spørsmål om nitritt/nitrat, og det gjelder Sverige i forbindelse med en del av de andre reglene. Vi har også på norsk initiativ i forhold til disse landene tatt opp spørsmålet om barnemat. Men alt dette får altså Stortinget anledning til å drøfte senere i år.

Presidenten: Vi går til spørsmål 11.