Solveig Sollie (KrF): Jeg har et spørsmål til sosialministeren.

Et oppslag i Nationen den 22. februar 1997 viser at en bondekvinne i Telemark må betale tilbake uføretrygd fordi hun har tjent 20.000 kr over to år i tillegg til 50 % uføretrygd.

Hva er grunnen til at kvinner i landbruket ikke kan tjene opp til et halvt grunnbeløp i tillegg til trygden, på lik linje med andre?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg har fått opplyst fra Telemark fylkestrygdekontor og Kragerø trygdekontor at kvinnen i denne aktuelle saken er vurdert som halvt yrkesaktiv og halvt hjemmearbeidende. Gården drives i fellesskap av ektefellene, og arbeidet på gården tilsvarer i overkant av ett årsverk. Inntektene fra driften er i hovedsak registrert på ektefellen. Dette er årsaken til at kvinnen er vurdert som delvis hjemmearbeidende. Kvinnen er ikke betraktet som ufør i forhold til hjemmearbeidet, men fullt ufør i forhold til yrkeslivet. Uføregraden ble derfor fastsatt til 50 %.

Alle uførepensjonister kan ett år etter at de har fått innvilget uførepensjon, ha en friinntekt på et halvt grunnbeløp. Denne friinntekten blir fra 1. mai i år hevet til ett grunnbeløp. Dette gjelder også ved en slik kombinert vurdering når vedkommende er vurdert som helt ufør i forhold til yrkeslivet. Det er opplyst at kvinnen i flere år har tjent mer enn friinntekten. Saken ble derfor tatt opp til ny vurdering, og de feil utbetalte beløp ble krevd tilbakebetalt. Dette vedtaket er påanket, men ikke avgjort i ankeinstansen.

Norges Bondelag og Likestillingsombudet har nylig tatt opp med Rikstrygdeverket spørsmålet om retningslinjene for vurdering av uføregrad til bondekvinner er i strid med likestillingsloven. Rikstrygdeverket har i forbindelse med ny folketrygdlov utarbeidet nye retningslinjer som bygger på objektive kriterier, og derfor skulle være kjønnsnøytrale.

I forbindelse med behandlingen av ny folketrygdlov gav flertallet i sosialkomiteen uttrykk for forståelse for at enkelte deltids- og hjemmearbeidende mener de får en uforholdsmessig lav uførepensjon. Et mindretall uttalte at hjemmearbeidende bør vurderes som yrkesaktive i forhold til uføregradering og ikke få avkorting i uføregrad på grunn av arbeid i hjemmet. Regjeringen utreder nå disse forholdene og kommer tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med budsjettet for 1998.

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Det er slik at Likestillingsombudet allerede har uttalt seg om det prinsipielle i denne saken og også i andre saker, at den såkalte husmorpresumpsjonen er klart kvinnediskriminerende. Hvis en mann er helt arbeidsufør i sitt yrke, blir han 100 % uføretrygdet, mens en kvinne - og da spesielt i jordbruket - blir 50 % uføretrygdet, fordi den andre 50 % er myntet på husarbeid. Dette er så langt jeg kan skjønne, en klar diskriminering i forhold til likestillingsperspektivet. Det er urettferdig!

Jeg merket meg den siste setningen i statsrådens svar og vil spørre: Kan jeg forstå sosialministeren dit hen at hun er positiv til å rette opp på denne urettferdigheten?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det er vel ingen tvil om at mange av de bestemmelsene vi i dag har i trygdelovgivningen, er utformet i en tid da forholdet når det gjelder kvinners yrkesdeltakelse var svært annerledes enn i dagens situasjon. Når jeg ved behandlingen av ny lov om folketrygd også gav uttrykk for i Stortinget at Regjeringen ønsker å komme tilbake til dette spørsmålet, ligger det i det en erkjennelse av behovet for å gå inn og vurdere dette, nettopp fordi vi lever i en tid da forhold når det gjelder kvinners yrkesdeltakelse, er helt annerledes enn tidligere. Jeg er for så vidt også enig i den vurderingen at mange sider ved den såkalte husmorpresumpsjonen - som det heter på trygdefagspråket - kan fungere kvinnediskriminerende.