Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

En gårdbruker har på grunn av arbeidsslitasje fått redusert sin arbeidsevne. Undersøkende lege anbefaler delvis uføretrygd. Det lokale trygdekontor finner dette som en riktig løsning. Fylkestrygdekontoret mener likevel at regelverket ikke gir anledning til den tiltenkte kombinasjonen arbeid/trygd på grunn av at gårdsdriften vil fortsette som før, men nå med innleid/ansatt gårdsarbeider i tillegg til brukerens egen arbeidsinnsats.

Hva er sosialministerens vurdering av dette?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det er et vilkår for rett til uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt sammenlignes inntektsmulighetene før og etter at uførheten oppstod. Det skal tas hensyn til alle pensjonsgivende inntekter ved fastsettelsen av uføregraden.

Gårdbrukere vurderes på samme måte som andre selvstendig næringsdrivende. Selvstendig næringsdrivende opprettholder i visse tilfeller tilnærmet uendret inntekt selv om de blir uføre, fordi inntekten ikke utelukkende er et resultat av vedkommendes arbeidsinnsats. Dette kan være tilfellet når gårdbrukeren går over til mer administrativt arbeid og for øvrig leierinn arbeidskraft til de tyngre arbeidsoppgavene. Ved fastsettelsen av driftsresultat og personinntekt blir lønnsutgifter til leid arbeidskraft trukket fra. På denne måten blir det tatt hensyn til utgifter til å avlønne innleid arbeidshjelp ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen til - i dette tilfellet - bonden er nedsatt. Dette innebærer med andre ord at en gårdbruker ikke nødvendigvis vil fylle vilkårene for rett til uførepensjon, til tross for at arbeidsevnen er nedsatt. Slike tilfeller kan inntre dersom inntekten ikke samtidig er redusert med minst 50 % på grunn av uførhet.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Eksemplet viser at vi har en veldig sammensatt virkelighet å forholde oss til.

Dette gjelder en privat næringsdrivende. Han har, samtidig som han har en jobb, også et overordnet samfunnsansvar for å greie å føre gården usvekket videre. Dette handler om både verdiskaping og kulturvern. Derfor har han ansvaret for og ønsker at ikke gården skal bli svekket.

Samtidig sa vi ved behandlinga av velferdsmeldinga at det skulle bli lettere å kombinere arbeid og trygd, noe Regjeringa selv har sagt. En samlet komité påpekte da at det var viktig å få et system som er til beste for de enkelte brukerne. Dette konkrete tilfellet utfordrer jo holdbarheten i disse fine ordene.

Så vidt jeg har forstått, ble det skissert en løsning med 50 % uførhetstrygd for den personen jeg sikter til. Jeg vil da spørre sosialministeren hvordan vi nå konkret kan angripe denne saken for å få til en løsning.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg formoder at spørreren her respekterer og for så vidt sannsynligvis også er enig i at vi fra Stortingets talerstol ikke kan behandle og skissere løsninger i forhold til enkeltsaker når det gjelder søknad om uføretrygd.

Det som er et faktum, er at rett til uførepensjon inntrer når en har fått redusert sin arbeidsevne til det halve, og at det er den mulighet en har til inntekt, som legges til grunn. Samtidig skisserte vi i velferdsmeldingen at det i enkelttilfeller, der det var viktig for en person å få en mulighet til å bygge seg opp i forhold til en tilknytning til arbeidsmarkedet, skulle kunne gjøres forsøk der uføregraden var under 50 %.

Utover det å henvise til at et slikt regelverk nå blir satt i verk i tråd med det som ble lagt fram i velferdsmeldingen, er det selvfølgelig ikke mulig for meg her å foreta en spesifikk vurdering av hvorvidt dette kan være aktuelt i forhold til den nevnte gårdbruker.