Inga Kvalbukt (Sp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Kan helseministeren tenke seg å ta initiativ til at fødselsmedisin igjen skal bli en del av grunnutdanningen for kirurger?

Statsråd Gudmund Hernes: Fødselshjelp og kvinnesykdommer har vært egen spesialitet i mer enn 50 år. I denne perioden har gynekologiske avdelinger gradvis vært bygd opp ved norske sykehus og pasientgruppen overført fra kirurgiske avdelinger, samtidig med at de nye avdelingene også fikk ansvaret for fødeavdelingene. Et trekk i denne utviklingen har vært at kirurger i mindre og mindregrad blir involvert i selve fødselen, altså i forløsningen.

Samtidig har det skjedd en utvikling i fødselshjelpen med flere operative forløsninger. Videre skjer overvåkning av fødende i stor grad elektronisk, og ultralyddiagnostikk har fått en sentral plass i fødselshjelpen. Dette er en utvikling som kirurger i liten grad har tatt del i.

Disse utviklingstrekkene er uttrykk for at moderne fødselshjelp er et omfattende fagområde som krever en vesentlig del av en spesialistutdanning. På tilsvarende måte som i fødselshjelp og kvinnesykdommer har utviklingen i de kirurgiske fag vært omfattende. For kirurger stilles det i dag ikke krav om tjeneste ved fødeavdelinger, heller ikke kompetanse i operative forløsninger, og de fleste som godkjennes som spesialister innen kirurgien, mangler således erfaring og kompetanse i fødselshjelp.

Prinsipielt mener jeg at ansvaret for tilbud og beredskap innen fødselshjelp naturlig hører hjemme i én spesialitet og derfor vanskelig kan underlegges andre spesialiteter.

På oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har Statens helsetilsyn utarbeidet rapporten « Faglige krav til fødeinstitusjoner », som ble fremlagt 15. november 1996, der flere av disse problemene er behandlet. Man foreslår her spesielle krav til kirurger som skal gå inn i vaktordning ved fødeavdeling, både med hensyn til faglig bakgrunn og oppdatering, men at slike vaktordninger bør være noe man legger opp til i unntakstilfeller.

Jeg er enig i disse faglige tilrådingene og vil derfor ikke ta initiativ til at fødselsmedisin skal bli en del av grunnutdanningen for kirurger.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg egentlig ikke er fornøyd med. Jeg mener at statsråden ved den holdninga han her gav uttrykk for, går på tvers av det som Regjeringa sa i St.meld.nr.50 (1993-1994), « Samarbeid og styring Mål og virkemidler for en bedre helsetjeneste », den såkalte helsemeldingen, som ble behandlet av Stortinget i juni 1995. Der sier departementet:

Statens ansvar når det gjelder utdanning av helsepersonell, er å sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet innen de ulike helsefaggrupper og spesialiteter, og sikre at utdanningen har et relevant innhold i forhold til det arbeidet som skal utføres, og at vi har en rimelig geografisk spredning av helsepersonell.

Slik som statsråden svarte, svarte han ut fra en idealsituasjon som ikke samsvarer med realitetene i vårt land. Vi ser nå at nettopp den begrunnelsen at kirurger ikke lenger har lært fødselsmedisin, blir brukt som en brekkstang for å legge ned fødeavdelinger og sentralisere sykehus. Jeg vil oppfordre statsråden til igjen å se på dette.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg kan ikke se at det sitatet representanten foredrog, står i motstrid til det svaret jeg har gitt her. Det som er hovedoppgaven for alle spesialiserte helsetjenester, er å kunne gi en fullgod behandling og å kunne gi pasientene trygghet. I tillegg er det nødvendig at de som blir satt til så vanskelige oppgaver som det her kan være tale om, har en fullgod trening, og at de til enhver tid har en fullgod oppdatering til å ta hånd om vanskelige tilfeller. Når dette har vært en spesialitet de siste 50 år og tendensene i retning av spesialisering er skjedd både innenfor dette fagfeltet og innenfor kirurgi, er det klart at de samlede vurderinger tilsier at vi fortsetter denne 50 år gamle praksis, og at vi også sørger for at vi får spesialister innenfor fødselshjelp og gynekologi.

Jeg kan ellers nevne at man har tilsvarende tendenser også innenfor andre deler av kirurgien, spesielt ortopedi.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 22.