Einar Steensnæs (KrF): « Fretex i Rogaland må avvikle deler av bedriften som driver med transport av returpapir, fordi bedriften ikke får ansette mange nok yrkesvalghemmede. Arbeidsdirektoratet har satt et tak på rundt 6.000 yrkesvalghemmede som kan få jobbe i stedet for å motta trygd.

Vil kommunalministeren sørge for at dette taket vil bli hevet? »

Statsråd Kjell Opseth: I tråd med prinsippa om normalisering og integrering er det ei klar målsetjing at flest mogleg yrkeshemma arbeidssøkjarar skal få tilbod om attføringstiltak integrert i ordinært arbeidsliv. I ein del tilfelle er det likevel ønskjeleg å tilby skjerma sysselsetjing, eksempelvis gjennom tilsetjing i ei arbeidsmarknadsbedrift.

Eg vil peike på at ved utgangen av januar i år hadde om lag 40.200 yrkeshemma, eller 75 % av det totale talet på registrerte yrkeshemma, tilbod om arbeidsmarknadstiltak. Arbeidsmarknadsbedriftene er viktige for dei som kan nyttiggjere seg dette tilbodet, men mange vil ha større nytte av andre tilbod.

Det er no om lag 5.500 personar på tiltak i arbeidsmarknadsbedriftene. Dette talet har vore stabilt dei siste åra. Det er ikkje noko absolutt tak, men følgjer av arbeidsmarknadsetaten si vurdering av kor mange som har meir nytte av dette tiltaket enn av andre attføringstiltak. I forslaget til budsjett for 1997 la ein ikkje opp tilnokon auke i dei skjerma tiltaka. Stortinget slutta seg til budsjettforslaget.

Ut frå ei samla vurdering av bruken av ressursar knytte til yrkesretta attføring ser eg det ikkje aktuelt å auke talet på plassar i arbeidsmarknadsbedriftene no.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Etter det som statsråden sa, kan vi vel være enige om at arbeid er en bedre løsning enn trygd både for bedriften, for samfunnet og - ikke minst - for arbeidstakeren selv.

Jeg syns statsråden kom til en veldig plutselig landing i sitt svar. Han sier: Ut fra en samlet vurdering for arbeidsmarkedsetaten er det ikke aktuelt å utvide antallet arbeidsplasser innenfor disse bedriftene. Når det nå er godtgjort at det er flere som kunne ha fått et slikt tilbud fordi det ville representere et godt alternativ framfor trygd, hadde jeg forventet at statsråden hadde et begrunnet svar på hvorfor en har satt et slikt tak. Hvis en fastholder at arbeid er en bedre løsning enn trygd, hvorfor medvirker en da til å sette et tak som er blitt for lavt i forhold til det behovet som er påpekt? Når Stortinget ikke har gått med på en økning av disse midlene, er det fordi signalene har vært at behovet ikke har vært til stede. Det er nå dokumentert at dette ikke er tilfellet.

Statsråd Kjell Opseth: Det er eingong slik at det er ressursane som er avgjerande for kva ein kan få til på ulike område. Ressursane blir fastsette gjennom budsjettbehandling her i Stortinget. I dette tilfellet gjeld det altså yrkeshemma og ulike arbeidsmarknadstiltak i den samanhengen.

Ein kunne gjerne ønskje at det var større fleksibilitet, slik at ein i løpet av året hadde større rom for å kunne skifte frå eit tiltak til eit anna. Det er ein av dei tinga eg vil ta med meg når eg går laus på budsjettet for 1998. For på dette området er det ikkje nokon særleg tvil om at representanten Steensnæs og eg er samde om kva som bør vere hovudmålsetjinga.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg oppfatter mer åpent nå, men han nøyer seg med å vise til budsjettet for 1998.

Statsråden sa at ressursene er avgjørende. Det er korrekt. Men Stortinget har ikke på noe tidspunkt fått en forståelse av at det var behov utover den budsjettrammen som Regjeringen har lagt fram. Jeg mener at med de signalene som er kommet, er dette behovet økende. Det trenger ikke totalt sett innenfor statsbudsjettet bli noen økning i rammene. Det det gjelder, er å føre over penger fra Sosialdepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet, altså få trygden til å bli midler til arbeidsmarkedsbedriftene. Jeg vil spørre om statsråden vil vurdere en noe hurtigere reaksjon på de signalene som nå kommer utenfra, illustrert ved Fretex i Rogaland, at man vil vurdere en slik samtale med sosialministeren og allerede i revidert nasjonalbudsjett sørger for å få overført trygdemidler til arbeidsmarkedstiltak.

Statsråd Kjell Opseth: Det kunne vere freistande å minne representanten Steensnæs om kva som hende i Stortinget i samband med behandlinga av budsjettet for 1997 her i huset når det gjeld arbeidsmarknadsetaten. Det kan hende at vi hadde hatt større rom til å gjere ting dersom det hadde skjedd annleis. Men eg kan love representanten Steensnæs at sosialministeren og eg vil snakkast både tidt og ofte og opptil fleire gonger før revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram. Kva som kan kome ut av dei ulike samtalane vi har, får vi vente med å sjå til revidert nasjonalbudsjett kjem.