Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til barne- og familieminister Sylvia Brustad:

En god skolefritidsordning for 6-9-åringene har hele tida vært en forutsetning for Reform 97, som også er blitt kalt en familiereform. I Oslo vil både mangel på plasser og voldsomme prisøkninger stenge mange barn ute. Kvinner får på denne måten store vansker med å være i jobb.

Kan likestillingsministeren sitte rolig og se på at en slik kvinnediskriminerende praksis får utvikle seg i Oslo?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Regjeringa har i løpet av de siste åra iverksatt en rekke reformer som skal gjøre det lettere å forene yrkesaktivitet med omsorg for barn og familie. Vi vet at de aller fleste kvinner, som menn, etter hvert ønsker både å delta i yrkeslivet og ta ansvar for barn og familie. I Arbeiderpartiet har vi forsøkt å legge opp til en politikk som tar utgangspunkt i dette ønsket. Jeg mener at de reformene vi har gjennomført, gjør det mulig å kombinere familie og yrkesliv på en måte som bør være bra både for barna, mødrene og fedrene. Men det er selvfølgelig en forutsetning at de tilbudene som opprettes, som barnehager og skolefritidsordninger, har en pris som foreldrene kan betale. Det er ikke noe ønske at prisene blir så høye at mange ikke har råd til å ha barna sine der.

Som barnehager, er skolefritidsordninger frivillige tilsynstilbud der det forutsettes at foreldre, stat og kommuner deler på utgiftene. I Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets rundskriv F-16/97 heter det at skolefritidsordningene

skal finansieres ved øremerket statstilskudd, foreldrebetaling, kommunale midler og evnt. andre lokale ressurser. Kommunen bør ved fastsettelsen av foreldrebetalingen ta hensyn til at alle barn som har behov for det skal kunne få et skolefritidstilbud uavhengig av foreldrenes økonomi

Representanten Folkvord peker på at det er en forutsetning for Reform 97 at de som har behov for det, skal få tilbud om skolefritidsordning. Jeg antar at han da refererer til Stortingets egen påpeking om at tilbud om skolefritidsordning er en forutsetning for å gi 6-åringer et obligatorisk tilbud i skolen. Regjeringen er selvfølgelig enig i dette, og finner det svært uheldig at kommuner bryter prinsippet om en tredeling av utgiftene til drift av skolefritidsordninger ved å trekke tilbake egne tilskudd.

Det er likevel ikke mulig for meg som statsråd å vurdere hver enkelt kommunes opplegg for skolefritidsordningene. Disse skal organiseres og drives ut fra lokale forhold og lokale forutsetninger. Ut fra en mer allmenn betraktning av oppvekstforholdene i Oslo er det imidlertid svært mye som tyder på at skolefritidstilbudet i en storby krever større investeringer til drift enn i andre kommuner. Jeg håper dette har vært vurdert dersom poenget er at Oslo kommune nå vil finansiere skolefritidsordningene bare gjennom statstilskudd og foreldrebetaling. Dette vil kunne innebære at det bare er ressurssterke foreldre som kan ta i bruk ordninga, og at mange familier derved faller utenfor dette tilbudet.

Hvis det blir tilfellet, har Oslo kommune ikke overholdt Stortingets tidligere nevnte forutsetning for grunnskolereformen, og bryter derved også med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets rundskriv der kommunene forutsettes å bidra til utgiftsdelingen ved skolefritidsordninger. Det er jeg bekymret for, men jeg har i dag ingen mulighet til å gripe direkte inn i den situasjonen. Men det er helt klart - jeg gjentar det - at skolefritidsordningene, som barnehagetilbudet, ikke bør være så dyre at foreldrene ikke har råd til å benytte seg av det. Kommunene har et særlig ansvar for å påse at alle, uavhengig av økonomi, har anledning til å benytte seg av de gode tilbudene som dette faktisk er.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for eit svar som jo inneheld mange gode ord og beskjed om at likestillingsministeren - barne- og familieministeren - er makteslaus overfor ei ganske enkel problemstilling. Det er tankevekkande. Det er mange - i særleg grad mødre - som har stolt på to punkt i meldinga frå Regjeringa av 30. april 1993, nemleg at ein skulle få skolefritidsordningar som gir tryggleik for barna, for deira trivsel og vekst « mens foreldrene er på arbeid », og at det skal vere ei tredeling mellom stat, kommune og foreldre, slik statsråden refererte frå rundskrivet sitt.

Nå veit vi at her i Oslo har f.eks. 40 foreldre i Stovner bydel sagt opp plassane omgåande, da foreldrebetalinga for skolefritidsordninga auka med 60 %. Skal ikkje statsråden handle? Skal statsråden berre stå her og seie at ho er makteslaus når to viktige punkt i meldinga blir brotne av kommunen?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Som jeg sa i mitt hovedsvar, deler jeg den bekymringa som representanten Folkvord har, i den forstand at en gjennom foreldrebetalinga f.eks. i skolefritidsordninga gjør det så dyrt at en del familier ikke har råd til å benytte seg av den.

Når det er sagt, vil jeg si at skolefritidsordninger er et kommunalt ansvar. Det er et frivillig tilbud, altså en frivillig tilsynsordning, men det er selvfølgelig også slik som jeg sa i stad, og som representanten Folkvord gjentok, at det er lagt opp til en tredeling av betalinga mellom stat, kommune og foreldre. Vi vil på generelt grunnlag gå igjennom situasjonen når det gjelder skolefritidsordninger, men jeg kan ikke her i dag si at jeg har noen mulighet for å gå direkte inn i Oslo kommune. Jeg vil imidlertid sterkt oppfordre de politikere som styrer byen, til å se på akkurat den saka en gang til.

Erling Folkvord (RV): Mange har stolt på dokumentet frå Regjeringa, St.meld.nr.40 av 30. april 1993, der det står: « Foreldrebetalingen må ikke være til hinder for at alle barn i alderen 6-9 år som har behov for det, kan delta i ordningen » - altså skolefritidsordninga. Samtidig skal det dekke tida « mens foreldrene er på arbeid ».

Nå veit vi at skolefritidsordninga har tvinga seg fram som ei følgje av at kvinner gjekk ut i arbeidslivet og kravde same rett og same moglegheiter som menn. Før var det vanleg at mor gjekk over på deltid når barna begynte i første klasse. Det som nå skjer, er at mange foreldre som har barna sine i ein trygg heildagsbarnehage, kjem over på ei rådyr, utrygg deltidsskolefritidsordning.

Ser ikkje statsråden at den einaste måten å sikre dette på truleg er ved ei lovfesting av dei to punkta som eg har sitert frå Regjeringas melding av 30. april 1993?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad: Regjeringa mener det Regjeringa har sagt i ulike dokumenter, og der står det jo, som det er referert til her, bl.a. at vi mener at en viktig forutsetning for 6-åringsreformen er at der det er behov for det, er skolefritidsordninger på plass til en anstendig pris.

Jeg har ikke noe mer å legge til utover det jeg har sagt, annet enn at vi på generelt grunnlag vil gå gjennom dette, og oppfordre kommunepolitikerne til å se på dette en gang til, slik at det å kunne benytte ordningen blir en realitet for alle de barn og foreldre som har behov for det.