Eva R Finstad (H): Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Som svar på et spørretimespørsmål uttalte miljøvernministeren 31. mai 1995 at han ikke trodde miljøvernmyndighetene kunne gi ressurser til den ene parten til føring av en rettssak som gjaldt retten til fritt fiske i Hurdalssjøen. Imidlertid gav miljøvernministeren i juni 1996 Foreningen for fritt Fiske i Hurdalssjøen kr 50.000 for å anke samme sak til lagmannsretten.

Betyr dette at miljøvernministeren har forandret mening?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det er riktig at jeg på et tilleggsspørsmål i spørretimen i mai 1995 gav uttrykk for en viss tvil om miljøvernmyndighetene burde gi økonomisk støtte til Foreningen for fritt fiske i Hurdalssjøen, slik at denne foreningen kunne få avklart en rettslig tvist om allmennhetens adgang til fiske. Det er også helt riktig at jeg ett år senere - i juni i fjor - fant det riktig å gi foreningen økonomisk støtte, slik at den aktuelle tvisten kunne prøves i lagmannsretten.

Min beslutning, som var noe annet enn det jeg i og for seg indikerte i spørretimespørsmålet, skyldes i hovedsak at saken reiste prinsipielle spørsmål om allmennhetens adgang til fiske. Disse spørsmålene er det også i forvaltningens interesse å få prøvd ved de ordinære domstolene og ikke bare i jordskifteretten. Dernest er det klart at det ikke ville være mulig for den aktuelle foreningen å få prøvd saken med mindre den ble ytt noe økonomisk støtte. Jeg har for øvrig ikke mottatt noen opplysninger som tyder på at den aktuelle sammenslutningen på grunneiersiden vil ha økonomiske problemer med å føre sin sak.

Etter min mening er det viktig at saker som berører hensynet til natur og miljø - herunder allmennhetens adgang til å høste av naturens ressurser - kan bli prøvd for domstolene. Jeg viser også i denne sammenheng til at lovgivningen i dag sikrer at grunneiere får dekket sine prosessutgifter i forbindelse med f.eks. ekspropriasjonssaker, og det er heller ikke urimelig at representanter for allmennheten kan få dekket sine utlegg i saker der dens interesser er berørt.

Eva R Finstad (H): Jeg takker statsråden for svaret. I det spørretimespørsmålet jeg har nevnt, var miljøvernministeren tydelig opptatt av ikke å gjøre noe som kunne påvirke utfallet av den saken det da var snakk om, og han mener vel selv at han ikke gjør det nå heller. Men han må jo være klar over hvordan det blir vurdert når man gir støtte til den ene part. Norges Jeger- og Fiskerforbund har oppfattet det slik:

Det vil oppfattes som et viktig signal, dersom MD vedtar å bidra med nødvendig økonomisk støtte til Foreningen for fritt fiske i Hurdalssjøen, samtidig som det klart vil styrke saken.

Det er vurderingen fra Norges Jeger- og Fiskerforbund. Utmarksforeningen har jo søkt om samme tilskudd til å føre denne saken videre som Foreningen for fritt fiske har gjort, og da er mitt spørsmål: Mener miljøvernministeren virkelig at det ikke er å ta part i denne saken når han gir støtte til den ene parten som har søkt, og ikke til den andre?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som jeg sier, er miljøvernmyndighetens og for så vidt Regjeringens interesse i denne saken å få prøvd spørsmålet ved de ordinære domstolene, altså i dette tilfellet lagmannsretten, for å få slått fast rettsforholdene omkring fiskerettighetene i Hurdalssjøen. Vi har tillit til at domstolene på et helt selvstendig og selvfølgelig uhildet grunnlag er i stand til å ta standpunkt til det spørsmålet, og så får man bare ta avgjørelsen til etterretning. Hvis ikke Miljøverndepartementet hadde gitt noen økonomisk støtte til den parten som her mener seg tatt for lite hensyn til, hadde det ikke blitt noen sak. Dermed hadde vi ikke fått prøvd denne viktige prinsipielle saken for domstolene. Så jeg synes at dette er helt innenfor rammen av en rimelig handlemåte fra myndighetene i slike saker som dette.

Eva R Finstad (H): Jeg takker igjen for svaret.

Her er det da en sak som begge parter har søkt om støtte til å føre videre. Den ene parten har fått ja, den andre ikke. Den ene parten søkte for øvrig om 30.000 kr og fikk 50.000 kr. Det ville ikke vært underlig om man kanskje hadde gitt 30.000 kr til hver og kommet opp til 60.000 kr, for ikke å stille som part i denne saken. Mener virkelig statsråden at han ikke tar stilling her i det hele tatt, når han sier ja til den ene parten og nei til den andre og samtidig bevilger mer enn det egentlig er spurt om? Det kunne vært gjort sånn som jeg sier, at man hadde fordelt summen på begge, slik at man hadde fått likhet i saken. Det er nemlig ikke slik at det bare dreier seg om store utmarkseiere, det er også små. Foreningen har 19 medlemmer, også små utmarkseiere.

Mener virkelig statsråden at han ikke har tatt parti i denne saken?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Det har statsråden ikke, og om han hadde gjort det, hadde det ikke spilt noen rolle i det hele tatt, for denne saken er det domstolene som skal avgjøre. Og det er det Miljøverndepartementet og statsråden er interessert i, å få en rettslig avklaring ved de ordinære domstolene i dette tvistespørsmålet. Hva jeg måtte mene om hvem som bør vinne og tape i denne saken, er et helt underordnet spørsmål i denne sammenheng. Det er det altså domstolene som skal avgjøre. Nå får vi en sak på det. Hvis vi ikke hadde støttet den foreningen som ønsker å ha saken inn for domstolene, hadde det ikke blitt noen sak. Da hadde avgjørelsen i jordskifteretten blitt stående.