Marit Arnstad (Sp): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

I over to år har Finansdepartementet hatt til behandling en klagesak som angår UNI Storebrands eierskap i A/S Værdalsbruket.

Hvor lang tid vil behandlingen av denne saken ta, og hvilket innsyn i saksdokumentene vil partene få?

Statsråd Jens Stoltenberg: Finansdepartementet gav den 17. juni 1994 UNI Storebrand dispensasjon til å eie Værdalsbruket fram til 1. januar 2004. Vedtaket ble påklaget av det lokale selskapet Veddrar og de lokale foreningene Verdals Bruksrettsforening, Øvre Verdal Bonde- og småbrukarlag og Vuku Landbrukslag.

Klagen er omfattende og reiser flere problemstillinger som krever en grundig gjennomgang fra Finansdepartementets side. Før klagen kunne tas under realitetsbehandling, var det nødvendig å få avklart spørsmålet om klagerne hadde rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven. Finansdepartementet har, etter å ha forelagt spørsmålet for Justisdepartementet, lagt til grunn at klagernehar rettslig klageinteresse. Under den videre saksbehandlingen har departementet funnet behov for å innhente ytterligere vurderinger fra Kredittilsynet. Kredittilsynet har besvart departementets siste henvendelse ved brev av 26. februar 1997.

Klagerne har bl.a. på bakgrunn av sen behandling av klagen henvendt seg til Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

Klagesaken skal behandles av Kongen i statsråd. I henhold til sivilombudsmannsloven § 4 første ledd bokstav b er avgjørelser truffet i statsråd unntatt fra ombudsmannens arbeidsområde. Ombudsmannen kan derfor ikke behandle realitetene i klagesaken. Ombudsmannen har imidlertid i brev av 25. februar 1997 til Finansdepartementet funnet grunn til å be om en uttalelse om saksbehandlingstiden for klagesaken.

Departementet vil legge fram klagen for endelig avgjørelse i statsråd så snart som mulig.

Klagerne forespurte i telefaks den 11. mars 1996 departementet om innsyn i visse nærmere angitte saksdokumenter. Klagerne fikk i brev av 19. mars 1996 tilsendt kopi av enkelte av disse dokumentene. De øvrige dokumentene er av departementet unntatt offentlighet etter offentlighetsloven. Departementet har i henhold til offentlighetsloven § 2 tredje ledd vurdert om de nevnte dokumentene likevel burde kunne gjøres kjent, selv om de etter loven kan unntas offentlighet. Departementet har imidlertid etter en samlet vurdering ikke funnet å kunne offentliggjøre dokumentene.

Ved brev av 24. januar 1997 bad klagerne departementet om innsyn i Kredittilsynets tilråding den 19. desember 1996. Klagerne har fått slikt innsyn.

Marit Arnstad (Sp): Jeg tar overhodet ikke stilling til realitetene i denne saken, jeg er opptatt av en saksbehandling som jeg mener grenser til det rent skandaløse når det gjelder tregheten i systemet. Det tok, for å bemerke det, nesten ett år bare å avgjøre om klagerne har rettslig interesse. Det er oppsiktsvekkende at det heller ikke i spørretimen i dag kan gis et svar på når denne klagen vil bli avgjort.

I spørretimen for ett år siden sa daværende finansminister at han ville sjekke opp status for saken og prøve å påskynde arbeidet slik at klagen kunne bli avgjort så snart som mulig - det er godt og vel ettår siden. Etter den tid har saken stort sett bare gått nye rundganger mellom departementet, Kredittilsynet og sivilombudsmannen. Jeg må spørre statsråden nok en gang om han kan si noe som helst om hvor raskt denne klagen vil bli avgjort.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg tør ikke angi noen helt nøyaktig tidsfrist. Det jeg har gitt uttrykk for, er at den skal bli avgjort så snart som mulig, og det står jeg ved.

Marit Arnstad (Sp): Da gjenstår det bare å se om statsrådens « så snart som mulig » betyr at det går enda ett år i denne saken.

Jeg synes dette er en alvorlig sak når det gjelder saksbehandlingen i offentlig forvaltning, fordi en her åpenbart har brutt forvaltningslovens regler om saksbehandlingstid og - vil jeg si - i enhver henseende det vi mener med god forvaltningsskikk.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål som angår innsyn. Jeg forstår det slik at klagerne har fått innsyn i en del dokumenter, men ikke alle. Nektelsen av innsyn er skjedd etter offentlighetsloven. Ettersom klagerne er part i saken og vi har egne regler i forvaltningsloven om innsyn for parter, vil jeg spørre om det er vurdert å gi klagerne innsyn etter reglene i forvaltningsloven.

Statsråd Jens Stoltenberg: Først når det gjelder spørsmålet om i forhold til hvilke lovverk dette er vurdert. Det er i hvert fall vurdert forhold til offentlighetsloven og de ulike paragrafene jeg refererte til i mitt første svar. Jeg tør ikke med sikkerhet å si i hvilken grad det er vurdert i forhold til forvaltningsloven. Det jeg da kan si, er at denne type spørsmål bidrar til både å rette søkelyset mot saksbehandlingen i departementet, tidsbruken, og til å reise spørsmål om hvilke lover. Det er klart at jeg skal forsikre meg om at dette også er vurdert i forhold til forvaltningslovens bestemmelser.

Presidenten: Spørsmål 14 er svart på tidlegare.