Einar Steensnæs (KrF): « De store kjedene i detaljhandelen svarer på skjerpet konkurranse ved å tilby kundene rentefri kreditt på inntil 6 måneder framfor en ytterligere reduksjon i prisene.

Hvordan vurderer finansministeren en slik utvikling? »

Statsråd Jens Stoltenberg: Kjedene i detaljhandelen står fritt til å velge hvilke vilkår de tilbyr sine produkter, så sant dette ikke bryter med gjeldende lover og regler. Så lenge kjedene gir tilstrekkelig informasjon om priser og betingelser ved avbetalingsordningene de tilbyr, må det være opp til den enkelte kunde å velge om en ønsker å benytte seg av tilbudet om rentefri kreditt eller om en foretrekker å betale kontant.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for et meget kort svar som jeg dessverre ikke kan si meg fornøyd med. En kredittid på seks måneder må karakteriseres som en usedvanlig lang kredittid, nærmest som et kortsiktig rentefritt lån. Og hvem tjener på det? Jo, det er de ressurssterke, de som har en god økonomi. Hvem taper på dette? Det er de lavtlønte, det er minstepensjonistene, som veldig ofte etter at denne kredittiden utløper, møter en avbetalingskontrakt med høy rente som gjør dette kjøpet totalt sett likevel meget kostbart. Jeg er litt skuffet over at finansministeren ikke ser at også dette påkaller en viss interesse makroøkonomisk ved at det stimulerer til et lånefinansiert forbruk. Og jeg vil spørre: Mener statsråden virkelig at dette ikke påkaller større interesse enn det han avslørte i sitt første svar? Og for det andre: Ser ikke statsråden at dette også fordelingspolitisk har meget uheldige sider?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det å gi et kort svar er ikke det samme som å gi et uinteressant svar eller et svar som i tilfelle skulle avspeile at jeg ikke er interessert i spørsmålet. Jeg mener det er et viktig spørsmål hvilke vilkår som er knyttet til kjøp og salg av varer i detaljhandelen.

Mitt poeng er at det er opp til kjedene selv å avgjøre om de ønsker å gi tilbud til kundene i form av lavere priser/rabatter eller i form av rentefrie kreditter i f.eks. seks måneder. Det er ikke noe i de regelverk og det lovverket vi i dag har, som gjør at det er ulovlig eller forbudt, og så lenge de holder seg innenfor regelverket, som bl.a. forutsetter at det gis fullstendig informasjon, slik at ingen blir misledet tilå tro at dette er kreditter som er gratis eller på andre måter blir feilinformerte slik at vilkårene for kjøpet blir feilaktige, kan ikke vi se noen grunn til at det skal være forbud mot avbetalingskjøp.

Einar Steensnæs (KrF): Det er riktig at kredittloven ikke setter noen rammer for hvilke finansieringsordninger butikkene kan tilby sine kunder. Det er en opplysningsplikt knyttet til betingelsen for kreditthandel, og den er åpenbart oppfylt for de bransjene som her er gått ut med slike tilbud. Men samtidig genererer likevel dette både fordelingspolitiske og makroøkonomiske problemer som jeg håpet at statsråden hadde et mer heftig engasjement for - for å uttrykke det slik. Det er virkemidler som kan brukes. En kan bruke kredittloven, stramme den inn, en kan også ta kontakt med bransjen, og en kan etterspørre Konkurransetilsynets vurdering av dette. I 1994 hadde vi ifølge Stavanger Aftenblad den samme utviklingen. De skriver:

Men på oppfordring fra Finansdepartementet og Forbrukerrådet ble ordningen med seks måneders betalingsutsettelse opphevet. Den gangen ble det argumentert med at tilbudet brøt etiske regler.

Jeg vil gjerne spørre finansministeren: Er han enig med sin forgjenger i Finansdepartementet i at en slik ordning bør opphøre av etiske grunner?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til nøyaktig hva slags vurderinger som ble gjort i 1994. Men det jeg vet, er at også min forgjenger praktiserte de ordninger og de regler vi i dag har, og det er dem jeg har redegjort for.

Mitt hovedpoeng er bare at man kan lånefinansiere på ulike måter. Det er vanlig at det fins avbetalingsordninger og kredittgivning knyttet til salg av varer og tjenester i Norge. Jeg er enig med representanten Steensnæs i at det er grunn til å være bekymret for presset i norsk økonomi, men det tror jeg vi skal møte med mer generelle virkemidler enn å gå inn på en bestemt avbetalingsordning og så regulere den.