Erik Solheim (SV): Jeg skal få stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

Israels regjering har vedtatt at det i løpet av to uker skal settes i gang utbygging av nye jødiske bosetninger i Øst-Jerusalem. Dette vedtaket er et ledd i Israels okkupasjonspolitikk, og vil utvilsomt føre til økt spenning i hele regionen.

Vil Norge arbeide for å bringe saken inn for FNs sikkerhetsråd eller ta andre initiativer for å protestere mot Netanyahus konfrontasjonspolitikk?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Regjeringen ser med stor uro på den israelske regjerings beslutning om å opprette en ny bosetting i Øst-Jerusalem. Slik bosetting er ikke hjemlet i Oslo-avtalen og er snarere i strid med avtalens ånd.

Nye bosettinger skaper et dårlig forhandlingsklima nå når forhandlingene om bl.a. de eksisterende bosettingene og Jerusalems status skal gjenopptas. Partene bør selvsagt avstå fra å foreta handlinger som vil kunne legge føringer på det endelige forhandlingsutfallet. Dette har vi gjentatte ganger gjort helt klart overfor den israelske utenriksminister og Israels ambassadør.

Saken er nå satt på dagsordenen i FNs sikkerhetsråd og vil etter planen bli behandlet i åpent, formelt møte i Sikkerhetsrådet seinere i dag. Norge vil delta i debatten og oppfordre den israelske regjeringen til å revurdere utbyggingsvedtaket. Vi følger saken nøye og vil også fortsette å ta den opp i kontakter med israelske myndigheter.

Bjørg Galtung Hope hadde her teke over presidentplassen.

Erik Solheim (SV): Norges viktige rolle i fredsprosessen, den såkalte Oslo-prosessen, var først og fremst basert på at man la forholdene til rette mellom to parter som hadde en ekte interesse av å få fred, den israelske regjering under Rabin og Peres på den ene siden og PLO under Arafat på den annen side. I det øyeblikk man står i en situasjon hvor den israelske regjering ikke lenger ønsker fred, er det klart at spørsmålet om hva verdenssamfunnet og Norge kan gjøre, må stilles på en helt ny måte.

Dersom den israelske regjeringen går videre med Har Homa-prosjektet, som er det mest groteske utslag av en ren okkupasjonspolitikk hvor man forsøker så å si å inngjerde Øst-Jerusalem, må vi stille spørsmålet: Hva gjør vi overfor en regjering som ikke reelt ønsker fred? Og mine spørsmål til utenriksministeren blir da: Kan vi på noen måte presse USA, få USA på banen? USA er veldet eneste land som kan presse Israel. Og for det andre: Dersom Netanyahu går videre etter denne linjen, er ikke tida da inne til at verdenssamfunnet må vurdere tøffere metoder, f.eks. sanksjoner overfor Israel?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Den amerikanske president Clinton har uttalt seg om den helt aktuelle situasjonen i noenlunde tilsvarende vendinger som det som ligger i mitt svar til representanten Solheim i dag. Det er derfor riktig å konstatere at det foreligger et bredt internasjonalt press i den helt aktuelle situasjonen, og vi må håpe at det gir resultater. Jeg tror at møtet i Sikkerhetsrådet i dag også vil virke i samme retning.

Det er heldigvis ikke noe grunnlag for å si at den sittende israelske regjering ikke ønsker fred. Skulle vi komme i en slik situasjon, måtte alle kortene stokkes om og utdeles på nytt, og derfor blir det en hypotetisk situasjon. Vårt viktigste bidrag er nå å bidra til å sørge for at partene avstår fra handlinger i denne situasjon, særlig Israel, som kan vanskeliggjøre de sluttstatusforhandlingene som nå er i ferd med å bli opptatt, og som i seg selv er et bevis på at partene ønsker en fredsavtale som bringes fram til en avslutning.

Erik Solheim (SV): Det er for så vidt riktig at Clinton har kommet med en forsiktig kritikk av israelerne, men jeg vil nok si til Bjørn Tore Godals fordel at hans svar her i dag er om mulig klarere enn Clintons kritikk av israelerne. Men - for ikke å spøke med dette - hvis man går videre med noe så alvorlig som utbyggingen av en gigantisk ny bosetting mellom Jerusalem og Betlehem midt i fredsprosessen, og på et kritisk tidspunkt i fredsprosessen, så er det ikke mulig å si at dette er en regjering med en ekte og genuin vilje til fred. Det når et punkt hvor det ikke lenger er mulig for verdenssamfunnet å be palestinerne om å holde seg i ro hvis israelerne turer fram på den måten. Og igjen blir spørsmålet: Dersom man setter i gang denne byggingen i løpet av en uke eller to, hva vil da verdenssamfunnet og Norge gjøre for å reagere så skarpt og tydelig på dette at det høres også i regjeringskontorene i Tel Aviv?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er antakelig klokt i Stortinget å innkassere alle komplimenter, uansett utgangspunktet for komplimenten. - Vi legger stor vekt på at den amerikanske president og det amerikanske utenriksdepartementet kan fortsette å spille en pådriverrolle når det gjelder å få viktige elementer i den fortsatte fredsavtalen på plass. Det er med respekt å melde viktigere enn hva mange andre gjør i denne prosessen, i lys av USAs politiske og økonomiske tyngde. Men jeg har lært en ting til, av Trygve Bratteli, som ble spurt av en nyutnevnt statsråd: Har du noe råd i anledning min nye posisjon? Trygve Bratteli sa: Svar aldri på hypotetiske spørsmål. Jeg har prøvd å holde meg til det, og jeg tror det er en god retningslinje hvis en skal få partene inn på et spor som gir resultater, framfor å krisemaksimere før situasjonen er slik.