Terje Sandkjær (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Plastråstoffet til produksjon av blant annet bæreposer i plast er belagt med en miljøavgift som beregnes pr. produsert pose. Det er i dag fullt mulig å lage tynne poser av tilfredsstillende kvalitet, noe som kan redusere forbruket av plastråstoff med 40-50 % i forhold til dagens nivå. Dette vil gi betydelige miljøgevinster.

Vil statsråden ta initiativ til at stykk-avgiften på plastråstoff legges om til en volumavgift, for derved å bidra til mer miljøvennlig produksjon?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg vil gjerne få slå fast med en gang at det i dag ikke finnes noen statlig miljøavgift på plastråstoff. Miljøverndepartementet har imidlertid inngått en avtale med det vi kaller plastemballasjekjeden, dvs. produsenter, importører, brukere og omsettere av plastemballasje, om reduksjon, innsamling og gjenvinning av plastemballasjeavfall. Avtalen ble inngått i september 1995, og den innebærer bl.a. at plastemballasjekjeden innen 1999 skal sørge for at minst 30 % av dette avfallet materialgjenvinnes og minst 50 % energiutnyttes.

For å finansiere kostnadene knyttet til innsamling og gjenvinning av plastavfallet har plastemballasjekjeden valgt å etablere en ordning med et frivillig gebyr på plastråstoffet. Dette gebyret er etter det jeg har fått opplyst, i all hovedsak vektbasert, men for avfallssekker og bæreposer har plastemballasjekjeden av ulike grunner valgt å legge gebyret pr. enhet. Jeg går ut fra at det er dette selvpålagte bransjegebyret representanten Sandkjær sikter til i sitt spørsmål.

Miljøverndepartementet har etter hvert nå inngått en rekke avtaler med næringslivet, som bl.a. innebærer at næringslivet tar ansvaret for at gitte målsettinger for innsamling og gjenvinning av bestemte avfallstyper nås. Myndighetenes rolle i dette arbeidet er i hovedsak å fastsette målene samt sikre nødvendige rammebetingelser og drive kontroll med at målsettingene oppfylles. Næringslivet må selv ta ansvaret for at målsettingene nås på en mest mulig kostnadseffektiv måte, og det står fritt til å velge hvordan det vil sikre finansieringen av eventuelle kostnader knyttet til å nå forpliktelsene i denne avtalen.

Dette gebyret på plastråstoffet er altså et selvpålagt gebyr som plastemballasjekjeden selv har introdusert, og jeg ser i dag ingen spesiell grunn til å ta noe initiativ for å endre grunnlaget for innkrevingen av dette gebyret.

Terje Sandkjær (Sp): Jeg takker for svaret, som jeg syns var lite spenstig miljømessig. Jeg kjenner til bakgrunnen, og statsråden bør være kjent med en interdepartemental rapport av februar 1995 som er utarbeidet omkring saken. Det er nok utvilsomt slik - som denne rapporten jeg peker på, konkluderer med - at hvis man tenker miljø, vil man avgiftsbelegge et slikt råstoff etter vekt. Hvis man tenker på å bevare dagens teknologi f.eks., kan det være hensiktsmessig å belegge dette med gebyr pr. pose.

Det som Bygland Plast nå har introdusert teknologi for, kan redusere bruk av plastråstoffer med minimum 40 %. Ved et forbruk på 12.000 tonn betyr det at man kan redusere med 5.000 tonn råplast pr. år. Jeg går ut fra at miljøvernministeren vil være en aktør på området, og mitt spørsmål er: Er det miljømessig likegyldig for miljøministeren med denne muligheten for å redusere plastråstoffene med 5.000 tonn pr. år?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Selvfølgelig er det i og for seg grunner som taler for at vi burde ha et vektbasert gebyr. Det som har vært viktig i denne fasen for denne type avfall, er å få til et innsamlingssystem - innsamling og gjenvinning. Det gjelder for en lang rekke andre avfallsfraksjoner, som jeg nevnte i mitt innlegg, og nå har vi etter hvert etablert disse innsamlings- og gjenvinningssystemene.

Vi har valgt å samarbeide med bransjene, og bransjene skal selv sørge for den finansiering som er nødvendig for å få disse systemene til å gå rundt. Derfor har vi ennå ikke brukt offentlige gebyrer, fastsatt av Stortinget eller delegert til et departement, som virkemiddel i den såkalte avfallspolitikken. Og jeg tror at så langt er det en tilfredsstillende ordning vi har funnet fram til på dette området.

Terje Sandkjær (Sp): Når statsråden svarer at man har konsentrert seg om innsamling og gjenvinning, er det kjent at man satser på et par store gjenvinningsanlegg, noe som bl.a. betyr at svære mengder plastråstoff fra f.eks. Jæren må kjøres til Folldal. Dette er med respekt å melde en lite miljøvennlig ordning.

Når det gjelder muligheten for bruk av resirkulert plast, er det slik at den sannsynligvis også kan brukes til å lage bæreposer, slik at det er ingen grunn til å være så passiv. Man kunne f.eks. avgiftsbelegge råplast, men la være å legge avgift på resirkulert plast til bruk i industrien. Her er mange muligheter for oppfinnsomhet - hvis man vil.

80 % gjenvinning er målet. Det er greit, og det høres bra ut. Poenget er at man har som mål å resirkulere inntil 30 % av dette, mens resten kan brennes. Det er heller ikke noe særlig miljømessig spenstig å sende disse giftstoffene til værs. Så spørsmålet mitt er igjen: Å snakke om offentlige gebyrer er én ting, men vil statsråden i dette bildet stå som en passiv tilskuer på sidelinjen?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg har registrert ved flere anledninger at enkelte stortingsrepresentanter driver advokatur her for enkeltfirmaer, da lokalisert til deres hjemkommuner. Men jeg kan ikke basere den politikken som har med avfallshåndtering i Norge å gjøre, på den type intervensjoner. Det er klart at her skjer det en teknologisk utvikling hele tiden, og det dukker opp interessante ting. Men det betyr jo ikke at vi kan kaste rundt på alt mellom himmel og jord fordi det plutseligdukker opp en eller annen bedrift som akkurat i en gitt situasjon har en god løsning. Dette må innpasses i systemene etter hvert.

Når det gjelder Folldal, etablerte en jo denne fabrikken for gjenvinning og håndtering av landbruksplasten, først og fremst, for å sikre arbeid til dem som mistet arbeidet i Folldal Gruver, så det var en kombinert sak: et miljøprosjekt, en plastavfallhåndtering, og det å sikre at de folkene som bor i Folldal, ikke skulle flytte derfra. Det trodde jeg alvorlig talt var i Senterpartiets interesse, og iallfall ikke at det skulle bli brukt mot meg i en sak som denne.